Morgendrillen

SAMBANDSOFFISER: Lars Birkheim er oberst i Hæren, men jobber i Luftforsvarsstaben.

Lyden av en velfungerende primus optimus er velferd for Lars Birkheim

Hvem han ønsker å dele en feltrasjon med, kommer an på typen feltrasjon. Hvis det var kongen som satt på andre siden av lunsjbordet, skulle de delt en torskegryte. 

Publisert Sist oppdatert

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Navn: Lars Birkheim

Alder: 41. 

Yrke: A-6 (samband og og informasjonssystemer) i Luftforsvaret.

Sted: Rygge. 

Når, og kanskje viktigst, hvordan står du opp om morgenen?

– Telefonen gir fra seg masse lyd i et fullspekket program som hindrer meg fra slumring, og de interne prosesser bootes opp. Akkurat når lydshowet settes i gang avhenger av hva som skjer, og jeg er mye på farten. Som regel er det beina i gulvet mellom 05.30 og 06.30.

Hva er det første du gjør?

– Toucher innom badet for normalt vedlikehold, en slags kontroll før kjøring. Deretter er det som regel kaffe, kombinert med sjekk av nyheter. 

– I det siste har jeg satt mer og mer pris på en treningsøkt før frokost, og jeg har sykkelrulle på pendlerrommet. På reise er joggetur en fin mulighet til å rydde hodet før jobb.

– Jeg er ikke noe frokostmenneske, så det kan gjerne være svært enkel kost. Av og til blir det enda mer kaffe og håpe på fruktrester. 

Når starter arbeidet?

– Hvis jeg er på Rygge er det 07.30. I kontorfløyen er det kaffe og shitprat med kolleger som setter fart på prosessene. Lokalene i seg selv er under norm, men stemningen pleier å være godt over norm. På farten er det som regel tidlig på morgenen i bil, på et tog eller andre fremkomstmidler. Da er det airpods i øret og telefonsamtaler eller podcast som starter dagen.

Feltstøvler eller pensko?

– Jeg er jo en hæroffiser som jobber i en luftforsvarsstab, så jeg må nesten gå for feltstøvlene. Det skal nevnes at jeg har noen meget gode sko til tjenesteuniformen som har fordekt joggeskosåle. 

– Uansett er det støvlene som fortjener mest skryt, for de er enkle og likefullt geniale. Har to par som har vært med meg i mange, mange år. 

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Det blir mest løping, men jeg prøver å løfte skrot og krimskrams jevnlig for å ha en viss egenevne. Det er greit å ha god kjernemuskulatur, og kroppen liker å bli utfordret. 

– Blir også en del sykling og aktivitet med ski under beina, så hvis jeg må velge heller det mot maraton.

Beste triks for velferd på øvelse? 

– Lyden av en velfungerende primus optimus er definitivt velferd. Men generelt sett er det vel kaffe, litt søvn og tørt skift. En treningsøkt er heller ikke å forakte hvis det passer seg slik. 

– Så er det velferd å faktisk løse oppdrag, og oppleve mestring. Føle seg som en del av et team, føle seg som en bidragsyter. Da kommer man langt.

Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Det er mange eksempler på rare opplevelser, og det som først inntreffer av minner er knyttet til utøvelse av fryktbasert ledelse hos offiserer under både øvelser og operasjoner. 

– For min del strider det i mot all fornuft og verdisett, og innbyr ikke akkurat til tillit, åpenhet og gjensidig forståelse av hensikt. Det har imidlertid styrket egen tro på oppdragsbasert ledelse og sunt norsk bondevett. 

Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Sjef for Panserbataljon svarte Hans Majestet Kongen, og jeg er nok enig med han der. Dernest nominerer jeg Jens Stoltenberg. Det spørs hvilken smak det er på FR-en, egentlig. Torskegryte med Kongen fordi han virker som en sjøvant, likandes og jovial kar jeg virkelig har sansen for. 

– Chili con carne med Stoltenberg for å få innsikt i hans erfaringer som toppsjef i Nato. Ikke minst i det sikkerhetspolitiske uværet som nå herjer, hvor han tar noen ekstra år fordi han blir bedt om det. Stoltenberg har noen lederegenskaper på sitt nivå som jeg beundrer. På tredjeplass nominerer jeg «Middagsklubben» fra Stabsskolen over en kebabgryte. 

Smartklokke – Yay og nay?

– Kun til trening for monitorering av fart, distanse og puls. Det er analog Omega til jobb, fest og fritid. Prøvde å bruke en Garminklokke som en smartklokke i en periode, men det ble for mye styr med håndtering av gradert informasjon, sperrede soner og ikke minst et inferno av varsler. 

– Urmakeren var ikke fornøyd med at jeg hadde brukt kronografklokke på skytebanen, så jeg har skaffet meg en batteridrevet og analog arbeidsklokke for militært bruk. 

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Den største utfordringen jeg opplever om dagen er å faktisk prioritere personellet vårt. Ivareta personellet, utvikle kompetansen og ha vilkår som bidrar til å kunne både produsere og beholde vår viktigste ressurs. Ta vare på folka, og ha systemer rundt som bidrar i riktig retning. 

– For å løse oppdragene og oppgavene til Forsvaret i litt generelle termer vil jeg understreke viktigheten av en digital grunnmur, robust IKT og tilhørende moderne sambandssystemer. Skal vi få til multidomeneoperasjoner med det lille vi har, må vi evne å utnytte vårt høyteknologiske forsvar til det ytterste. Mange snakker om det, men til syvende og sist er vi litt for plattformfokuserte. 

– Debatten går om antall avdelinger, plattformer og strukturelementer. Om enkeltdomener og om vi skal kjøpe ditt eller datt. Med hilseplikten i behold er min mening at vi – uansett organisering og plattformer – burde få knyttet det vi har bedre sammen. Det er beviselig samvirke som gir suksess. Og samvirke krever kompetente folk, en digital grunnmur og sømløs informasjonsutveksling. Informasjonsteknologi og sikre sammenkoblinger skaper også nye og sterkere forbindelser til allierte, som igjen kan bidra til både avskrekking og beroligelse.

– Forsvaret er verdensledende på mye, og er eksempelvis langt fremme i utviklingen av både spesialstyrkene, F-35 og andre kampsystemer. Dette skjer nok mer på tross av enn på grunn av at ressursene legger til rette. 

– Det foregår mye work-arounds og MacGyver-virksomhet for å åpne nye teknologivinduer, og for å få nye ting til å bli nyttiggjorte leveranser. Både Luftforsvaret og Forsvaret fortjener smoothere digitale løsninger som fungerer i hele konfliktspekteret, på lik linje som at IKT – som en sentral del av virksomheten – kan forbedre work-life-balance i hvert vårt lille hamsterhjul. Sånn sett er det positivt at det nå skal skje signifikante endringer i forbindelse med styringsskiftet. 

Powered by Labrador CMS