Styrk rettssikkerheten for skadde utenlandsveteraner
Utenlandsveteraner som kommer hjem til Norge med skade på kropp og sinn møtes i dag av et fragmentert system, lite individuell forståelse og lang saksbehandlingstid.
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Hjemvendte soldater fra krigs- og kriseområder skal være trygge på at de blir godt ivaretatt av storsamfunnet i ettertid, årelange kamper med Statens pensjonskasse (SPK) og NAV er ikke en del av dette ivaretakelsesidealet.
Veteranforbundet SIOPS går nå inn for en ny og forsterket rettighets- og erstatningsmodell for skadde utenlandsveteraner.
Omvendt bevisbyrde og realitetsbehandling
Selv om flertallet av utenlandsveteranene klarer seg godt etter tjenesten, får mellom 10 og 15 prosent av veteranpopulasjonen psykiske belastningsskader og andre utfordringer som følge av sin innsats for Norge.
Afghanistan-undersøkelsene fra 2012 og 2020, med store mørketall, viser også at dette er en voksende trend i Norge.
Myndighetene har et særskilt moralsk ansvar for å sikre gode ordninger, også på erstatningsfeltet, for soldater som har ofret egen helse for norske interesser, og for internasjonal fred og sikkerhet.
Norske utenlandsveteraner med tjeneste fra internasjonale operasjoner, dekkes av en egen kompensasjonsordning ved psykiske skader oppstått i utenlandstjenesten, ordningen er administrert av Statens pensjonskasse (SPK) på vegne av Forsvarsdepartementet.
Advokater i vårt nettverk har påpekt at dagens erstatningsordninger i liten grad er tilpasset nye og yngre grupper av utenlandsveteraner, for eksempel fra kontingenter i Afghanistan eller Irak.
I dag er det utenlandsveteranene selv som må bevise en direkte årsakssammenheng mellom skaden og militærtjenesten for å få tilkjent erstatning, en prosess som for mange har vist seg å være lang og vond.
Blir «små» i møte med det offentlige
SIOPS har tidligere påpekt at den lange saksbehandlingstiden i veteransakene forverrer helsesituasjonen til den enkelte, og i mange tilfeller for deres nærmeste.
Saksbehandlingen er unødvendig ressurskrevende, preget av svak samhandling mellom NAV og SPK, og saksprosesser der spesialisterklæringer fremdeles settes tid side, stikk i strid med Stortingets vedtak i 2020, et brudd med stortingsflertallets vilje.
Vi har påpekt at dette kan være et brudd på de etiske retningslinjer for statsansatte, vedrørende viktigheten av individuell forståelse i offentlig saksbehandling.
SPK må opptre mer raust ovenfor skadde utenlandsveteraner i erstatningssakene. Utenlandsveteranene må bli møtt av en offentlig forvaltning med den respekten og anerkjennelsen de fortjener, mange blir «små» i sitt møte med det offentlige systemet i Norge.
Innført i Danmark
SIOPS går inn for en ny ordning med omvendt bevisbyrde i veteransakene, altså der staten selv må sannsynliggjøre at vedkommende ikke har fått skadene som følge av utenlandsstasjonering. Omvendt bevisbyrde vil gjøre det lettere for utenlandsveteraner med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i sin saksgang.
Ordningen er allerede innført i Danmark gjennom en politisk avtale støttet av et nærmest samlet Folketing. Formodningsregelen, slik den er kalt i Danmark, trer i kraft i 2026, og har medført at 400 danske veteraner kan få sine saker gjenåpnet. SIOPS ønsker en særskilt politisk avtale på Stortinget som sikrer denne rettsordningen.
Vi vil også gi de ordinære domstolene, slik som tingretten, mulighet til å realitetsbehandle veteransakene etter avslag, altså ta stilling til sakenes innhold, ikke bare saksbehandlingen eller gyldigheten av vedtakene slik det praktiseres i dag.
Denne ordningen har tidligere blitt anbefalt av Forsvarsdepartementets ekspertgruppe fra 2019, men som aldri ble fulgt opp politisk. Ordningen vil forkorte saksbehandlingstiden slik at den enkelte utenlandsveteran slipper flere runder mellom domstolene og veterankompensasjonens særskilte klagenemnd.
Likestilling mellom psykiske og fysiske skader
I anledning den politiske behandlingen av veteranmeldingen «Også vi når det blir krevet» i 2020, vedtok et bredt, tverrpolitisk flertall fra FrP til Rødt samtlige endringer som skulle sikre utenlandsveteranenes rettssikkerhet: Blant annet særregler om foreldelse i erstatningssakene, offentlig finansiering av advokatbistand og reiseutgifter, samt mulighet for å ta opp sakene på nytt.
Sentrale endringer som SIOPS og flere av veteranorganisasjonene hadde kjempet frem gjennom flere år.
Særreglene om foreldelse i forsvarsloven gjelder kun for utenlandsveteraner med psykiske skader fra internasjonale operasjoner, ikke fysiske. Dette er en dypt urettferdig og ulogisk skille som SIOPS ønsker å endre i dagens lov.
Egen veteranlov i Norge
Mye har skjedd siden 2020, og SIOPS mener at utenlandsveteranenes rettighetsvern sikres ytterligere gjennom å samle rettsreglene i en egen veteranlov.
Dagens rettsregler om utenlandsveteranene er regulert i kapittel 6 i forsvarsloven, der den særskilte erstatnings- og kompensasjonsordningen er beskrevet. Dessverre er dette rettsområdet mangelfullt, uten klare reguleringer om sentrale deler av offentlig veteranivaretakelse.
En egen veteranlov vil tydeliggjøre den politiske viljen og det politiske ansvaret til våre myndigheter for ivaretakelsen av utenlandsveteranene, og vil gjøre det lettere å for enkeltveteranen og deres nærmeste å navigere i regelverket.
Nære allierte som Canada og Nederland har veteranlover i dag, og Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret har selv uttalt at en slik lov kan være hensiktsmessig i Norge.
Som i 2020 kan og bør partiene på Stortinget finne sammen til fornuftige, tverrpolitiske løsninger til det beste for skadde utenlandsveteraner.
SIOPS forventer at det nye Stortinget fra høsten tydelig prioriteter veteransaken.
