Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Deltagelse i militære utenlandsoperasjoner har kostet mye for mange veteraner og veteranfamilier, nyere forskning viser at helsepåkjenningene av å tjenestegjøre for Norge i krigs- og konfliktområder er betydelige. SIOPS forventer at partiene tydelig prioriterer ivaretakelsen av våre militære utenlandsveteraner og deres nærstående i neste stortingsperiode.
Politikernes moralske ansvar
Selv om Norge ikke har like mange internasjonale styrkebidrag lenger, må ikke dette føre til et redusert politisk fokus.
Norge er helt avhengig av systemer og ordninger for veteranivaretakelse som ruster Forsvaret og resten av samfunnet mot det norske soldater kan møte om 10 til 20 år i ulike deler av verden.
En god veteranivaretakelse styrker forsvarsevnen, og forsvarsviljen vår, vil ha viktig overføringsverdi til lignende grupper, og vil spare samfunnet for fremtidige helseutgifter.
Anerkjennelse og ivaretakelse av utenlandsveteranene er et særskilt moralsk ansvar for våre politikere, felleskapet skal ta vare på de som gjør en militær innsats for landet, og for internasjonal fred og sikkerhet.
Dessverre har verken Arbeiderpartiet eller Høyre konkrete avsnitt eller veteranpolitiske forslag i sine førsteutkast til nytt partiprogram for 2025 til 2029.
At landets to største parti ikke har en tydelig veteranprofil i programutkastene, sender et uheldig signal til de over 53.000 gjenlevende norske utenlandsveteranene, deres nærstående og resten av det militære miljø i Norge.
Dette er i kontrast til gjeldende partiprogram for 2021-2025, der begge parti understreket sine veteranpolitiske forpliktelser. Flere av samfunnsutfordringene og de politiske hovedmålene som nevnes i programutkastene imøtekommes av våre innspill.
Utvidet oppfølgingsansvar og forenkling av lovverket
En utfordring for veteranene i dag er en varierende samhandling mellom ulike behandlings- og ivaretakelsesaktører. Flere tilbud som var spesielt innrettet for veteranenes helseutfordringer er borte, eller har opplevd kutt i antall sengeplasser. Både Arbeiderpartiet og Høyre påpeker behovet for bedre samhandling i norsk helsevesen.
SIOPS har i mange år arbeidet for at Forsvarets oppfølgingsansvar for veteranene økes fra dagens ene år etter hjemkomst. Nå skal oppfølgingsreglementet i Forsvaret evalueres med sikte på utvidelse, et av de sentrale gjennomslagene for SIOPS i ny nasjonal tiltaksplan for veteranene.
Vi mener at Forsvarets oppfølging gjøres livslangt for de som har behov, og at kommende regjering vurderer muligheten for et eget nasjonalt behandlingssenter for utenlandsveteranene.
En forlengelse og utvidelse av ivaretakelses- og oppfølgingsansvaret er viktig for å fange opp flere utenlandsveteraner, som i mange tilfeller har sen sykdomsdebut etter tjenesten ute.
Vi arbeider for at kompetansen om veteranene styrkes ytterliggere i det sivile helsevesenet, og at kommune- og spesialisthelsetjenesten i større grad involveres i ny sivil-militær veteranforskning.
SIOPS etterlyser mer sivil og uavhengig forskning på flere veterantema, som blant annet FN-observatører, utfordringer veteranene møter i det sivile, konsekvenser av høy rotasjonsakt i internasjonale operasjoner, og mTBI (Mild Traumatic Brain injury). SIOPS mener at en tydelig prioritering av sivil veteranforskning inkluderes neste langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
Andre utfordringer som norske utenlandsveteraner møter er lang saksbehandlingstid i erstatningssakene, som i mange tilfeller forverrer helsesituasjonen til den enkelte, og en forskjellsbehandling av utenlandsveteraner med fysiske skader i dagens forsvarslov.
SIOPS forventer at Arbeiderpartiet og Høyre i regjeringsposisjon ser på konkrete tiltak for å øke saksbehandlingskapasiteten hos Statens pensjonskasse (SPK), som forvalter kompensasjonsordningen for veteranene, og for hvordan samhandlingen mellom SPK og NAV blir bedre.
Vi har foreslått at ordlyden i forsvarsloven paragraf 56 endres fra «psykiske belastningsskade» til «skader». Denne endringen medfører at fysisk skadde veteraner ikke faller utenfor reglene om foreldelse.
Videre foreslår SIOPS at 65G-reglene i hovedtariffavtalen endres slik at fysiske skadde også får erstatning for ekstrautgifter, og at det gjennomføres en ny og grundig undersøkelse av erstatningsordningene for utenlandsveteranene.
SIOPS arbeider samtidig for at det opprettes en egen veteranlov i Norge, på lik linje med Nederland og Canada. En norsk veteranlov vil i sterkere grad tydeliggjøre myndighetenes politiske forpliktelse overfor veteranbefolkningen, og gjøre det enklere for utenlandsveteranene å navigere i regelverket. Stortingets ombudsnemd for Forsvaret mener selv at en slik lov kan være hensiktsmessig.
Veteranenes unike kompetanse
Våre utenlandsveteraner har en unik operativ og militærfaglig kompetanse fra tjenesten i internasjonale operasjoner. Forsvaret må i større grad nyttiggjøre seg av veterankompetansen, og sikre at skadde soldater og befal fra utenlandstjenesten har mulighet å fortsette sin aktive militærtjeneste.
Både Arbeiderpartiet og Høyre påpeker målet om å beholde personell lenger i Forsvaret, dette målet kan oppnås blant annet gjennom stillingshjemler til skadde utenlandsveteraner, i kombinasjon med en lenger ivaretakelsesperiode i etaten.
Disse stillingshjemlene deles opp og tildeles avdelinger i Forsvaret som har behov for det, og kan dekkes inn på budsjettet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
En slik ordning vil medføre at sysselsettingen blant skadde utenlandsveteraner økes, og at vi får et rikere, mangfoldig og mer inkluderende arbeidsliv i Forsvaret. Målet om et inkluderende arbeidsliv understrekes av begge parti i programutkastene.
Utviklingsmuligheter for norsk veteranpolitikk
SIOPS er spørrende til hva statsministerkandidatene Jonas Gahr Støre og Erna Solberg egentlig ønsker for norsk veteranpolitikk i kommende periode. Dagens tiltaksplan for veteranene ble aldri inngående debattert av verken Høyre eller samtlige av partiene på Stortinget.
Selv om ny tiltaksplan er lansert, er på ingen måte det veteranpolitiske arbeidet sluttført. Planen er levende, og skal ifølge regjeringen justeres i løpet av planperioden. Hvilken hovedinnretning ønsker partiene for en samlet norsk veteranpolitikk?
Vi forventer at Arbeiderpartiet og Høyre presiserer og spisser veteranprofilen i sine partiprogram på landsmøtene i 2025.
Avslutningsvis ønsker vi å utfordre regjeringen ved forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp): I hvilken grad har regjeringen oppnådd ambisjonen i Hurdalsplattformen om en bedre veteranivaretakelse?
Det er fortsatt mange utviklingsmuligheter for norsk veteranpolitikk i dag og i kommende stortingsperiode. SIOPS ser frem til videre dialog med partiene.
