Ny tiltaksplan for veteraner: – Viktig å få avlastning

Veteran møter veterans lokaler i Lommedalen i Bærum kommune er prydet med uniformerte dukker, men også levende mennesker i uniform. Lukta av grillmat henger i lufta. 

Der ble den nye tiltaksplanen for veteraner lagt fram tirsdag av forsvarsministeren og statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ellen Rønning-Arnesen (Ap), nesten ett år senere enn planlagt. 

Den skulle komme 8. mai i fjor, og har blitt hyppig etterlyst av blant annet landets veteranorganisasjoner.

– Vi har brukt ekstra lang tid for at vi har ønsket å virkelig få innspill og se på hvordan vi skal følge opp det som organisasjonene har vært opptatt av, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp). 

31 tiltak

Nå står 31 flunkende nye tiltak svart på hvitt, som skal hjelpe med å «anerkjenne, ivareta og følge opp» Norges veteraner fra i år til 2028, slik det står i tittelen.

Tiltakene er i hovedsak rettet mot personell som har deltatt i internasjonale operasjoner og internasjonal innsats, men politiet og brannvesenets veteraner er også en del av tiltakspakken. 

Tiltakene dreier seg om alt fra veteranoppfølging og støtte til deres nærmeste, barn av veteraner, arkiver, karriereveiledning og utvidelse av veteransenteret Bæreia. 

Et av tiltakene, som forsvarsministeren særlig nevnte, er etableringa av en ny digital ressurs- og kompetansebase, der det skal være lett å få informasjon. 

– Formålet her er både å samle relevant informasjon for veteranene, så man har kunnskap, rettigheter, muligheter og hjelpeapparat. Det er den ene biten. Den andre biten er at alle andre relevante i hjelpeapparatet, for eksempel skole eller helsetjeneste, skal ha tilgjengelig informasjon om veteranene, som skal lages i en digital løsning, sier Gram. 

Dette vil Forsvaret, som mye annet i planen, ha hovedansvar for. Målet er at basen skal være operativ første halvdel av 2025. 

Regjeringens nye tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner (2024-2028) finner du her. 

Familiegrep og forskning

En av de den nye tiltaksplanen berører, er Carina Vinterdal. Hun er praktisk talt oppvokst i Hæren, og vet hvordan det er å være ute på oppdrag, men også hvordan det er å vente hjemme. 

Med to turer til Afghanistan i 2012 og 2013, var hun lenge borte fra sitt første barn. I tillegg til tiden i utlandet måtte hun også reise fra Kirkenes til Setermoen på oppsetting. 

Mannen hennes, som også jobber i Forsvarssektoren, har også deltatt i internasjonale operasjoner. 

– Selv om det står seks måneder på papiret, så blir det mer. Da er jeg borte i ett år. Jeg kommer hjem en fredagskveld og drar igjen søndagskveld. Så det er kanskje viktig for veteranene å få anerkjennelse, men særlig forståelse og avlastning. Det kan være helt konkrete ting, sier Vinterdal. 

Ulik erfaring med tidligere planer

Veteranorganisasjonen Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS) er en av flere som har kommet med konkrete innspill til den nye tiltaksplanen. 

– Vi skal gå den i sømmene, selvfølgelig. Og vi forventer politisk handling, at planen holdes politisk aktiv og at regjeringen må følge tiltakene opp i kommende statsbudsjett og forslag til Stortinget. Stortinget må holde seg orientert om status i gjennomføringen via representantspørsmål, og dette må gjøres politisk forpliktende, sier styreleder Arve Marcelius Aasbak. 

SIOPS ønsker at dette skal være en tydelig politisk prioritering for regjeringen, og det handler også om vedvarende finansiering, understreker han. 

Veteran Carina Vinterdal er en av rundt 2400 kvinner som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner etter 1978. Omtrent 41.600 har vært menn. Nå er et av tiltakene at militære kvinners helse og helseutfordringer som følge av tjenesten skal være et forskningsprosjekt.

– Nå blir jeg vel forsket på. Det er jo ikke så mange av oss, sier Vinterdal og ler. 

Hun mener tiltaksplanen er et steg i riktig retning. 

Enkle ting

Siden Vinterdal var ute, har hun og mannen fått to barn til. De har byttet på å være ute på oppdrag, og den andre har vært hjemme og «aleneforelder». 

– Jeg har både vært hjemme og vært mor, men jeg har også vært ute og vært mor. Jeg synes egentlig at det verste er å være hjemme. For når du er ute så løser du oppdrag. Du står i det og det er utrolig viktig at du er påskrudd hele tiden, sier hun. 

Hun er ikke den eneste. En rapport fra november i fjor viser at de som blir igjen får de største belastningene, når partneren sendes på utenlandsoperasjoner. 

Når man skal ut, er det viktig å gjøre forberedelser på hjemmebane for at det skal gå bra, slår Vinterdal fast. Gjerne enkle ting. 

En felles e-post-konto løste for eksempel mye for Vinterdal og mannen i perioder en av dem ikke hadde internett-tilgang fordi de var ute på oppdrag. Eller å ha i mente at mange i Forsvaret bor perifert, så det er andre ansatte man må støtte seg på, heller enn familie. 

– Det jeg på en måte ser frem til, er at familier der en eller begge er i internasjonale operasjoner, får støtte med helt enkle ting hjemme eller at man kan møte andre som står i samme situasjon, og slippe å gjøre alt på egen hånd, sier hun.