Vi skal lykkes med styrkingen av Forsvaret

Med langtidsplanen «Forsvarsløftet – for Norges trygghet» gav Stortinget forsvarssektoren i juni en omfattende oppgave med å gjennomføre en historisk styrking av Forsvaret de neste tolv årene. Dette skal vi lykkes med, først og fremst fordi vi har en felles erkjennelse av behov og retning, samt at samarbeidet i sektoren er stadig bedre.

«Vi lever i en farligere verden, og nå er det viktig å bygge sivil og militær beredskap», sa Jens Stoltenberg i et møte med Sentralt Totalforsvarsforum i Brussel i mai. 

Daglig får vi påminnelser fra krigene i Ukraina og Midtøsten, i tillegg til en rekke andre bekymringsverdige nyhetssaker. Både i og utenfor Forsvaret er det en stadig sterkere forståelse for hvor viktig det er med et sterkt forsvar, og en god nasjonal og alliert beredskap.

Felles forståelse

Regjeringen og Stortinget fikk også svært tydelige råd fra Totalberedskapskommisjonen, Forsvarskommisjonen, forsvarssjefen og Forsvarets Forskningsinstitutt om hvordan vi bør styrke forsvarsevnen. Basert på dette var det en enstemmig nasjonalforsamling som besluttet langtidsplanen.

Det grundige forarbeidet gjør at vi har en felles oppfatning av hvilket forsvar vi trenger, Forsvarets status i dag og hvordan vi skal styrke Forsvaret. Det holder ikke bare å være enige om målet. De sentrale aktørene i dette løftet må også være enige om veien til målet. 

Her opplever jeg at vi er på riktig vei. Forsvarsdepartementet har iverksatt endringer i forsvarssektoren som skal sikre bedre styring og en mer langsiktig og helhetlig utvikling. Forsvarssjefen gis en tydeligere rolle, som leder for den operative virksomheten. Departementet skal dyrke regjeringskontorrollen, noe som innebærer mer overordnet styring av forsvarssektoren og politikkutforming. 

Komplisert puslespill

De øvrige etatene, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt, har viktige roller i å hjelpe forsvarssjefen med styrkingen av Forsvaret. Etatssjefene jobber allerede godt sammen, og fremover skal dette samarbeidet bli enda tettere på alle nivå. Viktigst i samarbeidet er kanskje at vi nå utarbeider en felles gjennomføringsplan i sektoren, som skal sikre god styring av utviklingen. 

Det er et komplisert puslespill å koordinere oppbyggingen av avdelinger. Gjennomføringsplanen hjelper oss å oppnå konkrete operative effekter og mål ved å koordinere anskaffelse av materiell, eiendom, bygg og anlegg, IKT, forskning og utvikling – og ikke minst kompetansebyggingen. Dette er et omfattende arbeid som krever svært tett og godt samarbeid både internt i Forsvaret og i sektoren. 

Vi må være fokuserte på de felles målsettingene og oppdragsløsning på tvers av forsvarsgrener og sektorer, og nettopp her ser vi stadig positive fremskritt i måten vi tenker og jobber på. Så vet vi at omgivelsene vil endre seg underveis; krig, stormaktsrivalisering, klimaendringer og nye teknologiske muligheter påvirker fremdrift og muligheter både positivt og negativt. Da er det godt å vite at langtidsplanen tar høyde for endringer underveis. 

Må tenke nytt

Vi må kontinuerlig følge utviklingen og vi må forske og fornye oss. Vi vil sette av betydelige ressurser til dette utviklingsarbeidet, og unngå for detaljerte planer for investeringer utover i tolvårsperioden, så vi er sikre på at vi utvikler oss for å håndtere fremtidens utfordringer.

Vi er helt avhengige av solid innsats fra de svært mange dyktige og innovative kollegene i Forsvaret og sektoren ellers. Her må vi tenke nytt, utfordre det bestående og jobbe med mulighetene. I en periode vil noe aktivitet måtte vike for å lykkes med de grepene vi skal ta. Vi jobber kontinuerlig med å bygge kompetanse og hente inn kompetanse. 

I Forsvarsstaben har vi for eksempel ansatt tre sivile direktører, for å få nye perspektiver basert på erfaringer fra andre virksomheter. Det ser jeg allerede positiv effekt av. Menneskene på alle nivåer i Forsvaret og resten av sektoren er den viktigste suksessfaktoren for forsvarsløftet. 

Jeg ser frem til en svært interessant høst.