Vil at flere skal gjennomføre verneplikten

–I forkant av stortingsvalget 13. september, har Forsvarets forum sendt ti spørsmål til alle de politiske partiene som er representert på Stortinget. Her svarer Senterpartiets forsvarspolitiske talsperson Liv Signe Navarsete.

– Hva er den viktigste forsvarspolitiske saken for ditt parti?

– Målet for Senterpartiets forsvars- og sikkerhetspolitikk er å hevde norsk suverenitet og sikre nasjonale interesser. Senterpartiet er tilhenger av et folkeforsvar som er til stede i hele landet. Hovedoppgaven til Forsvaret er å trygge norsk territorium, norske suverene rettigheter og demokratiske styringsform.

– Er det noen avdelinger i Forsvaret det bør satses mer på?

– Senterpartiet mener det må satses på å få flere folk på plass i hele Forsvaret, det er også en gjennomgående tilbakemelding fra alle deler av Forsvaret. Så mener Senterpartiet at Hæren og Heimevernet har vært nedprioritert av Høyre-regjeringen i åtte år, så landmakten har store etterslep. Senterpartiet er opptatt av at Norge skal oppfylle Natos styrkemål som er å få på plass en mekanisert brigade. Etter forliset av fregatten Helge Ingstad ønsker Senterpartiet å øke bemanningen i Sjøforsvaret med en besetning slik at man kan seile mer med de resterende fregattene.

– Hva er den største sikkerhetspolitiske trusselen Norge står overfor, og hvordan bør den håndteres?

– Det er et sammensatt bilde, men både Russlands styrket militære evne samt hybride trusler og sammensatt virkemiddelbruk er de største sikkerhetspolitiske truslene Norge står ovenfor i 2021. I møte med dette trenger vi å bygge opp et sterkt nasjonalt forsvar som er i stand til å avskrekke fiender og forsvare Norge dersom det skulle trengs. Som et åpent samfunn er vi sårbare for hybride trusler som påvirkningsoperasjoner fra fremmede makter. Det er ikke en enkel løsning på å bekjempe hybride trusler, men en bevisstgjøring av hele samfunnet. Alt fra redaksjonelle medier, næringslivet til hver enkelt av oss, er avgjørende.

– Er noen trusler mot Norge undervurdert?

– Den allmenne oppfatningen av sikkerhetssituasjonen tar nok ikke innover seg i hvor stor grad det har vært en endring i den generelle sikkerhetssituasjonen i våre nærområde de siste årene. Økende stormaktrivalisering kan føre til at Norge kommer i en skvis mellom disse i en gitt krise. I langtidsplanen 2020 beskriver regjeringen at vi står overfor den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden slutten på den kalde krigen. Det er nok mange som ikke tenker over dette, alt fra russisk militæroppbygging, til utstrakt bruk av hybrid og sammensett virkemiddelbruk. Den allmenne bevisstgjøringen er viktig fremover.

– Har Norges engasjement i Afghanistan vært vellykket?

– Senterpartiet stiller seg bak Nato-initiativet som ble utløst av artikkel 5 i 2001. For Senterpartiet er det viktig at internasjonale operasjoner Norge deltar i, blir grundig evaluert. At Taliban ender opp med makten etter at vi har hatt et engasjement i Afghanistan i 20 år er selvsagt svært tragisk. Norges engasjement i Afghanistan har likevel i løpet av de siste 20 årene bidratt til positive samfunnsendringer som forbedring av kvinners rettigheter samt gitt jenter tilgang på skolegang. Det er for tidlig å si om dette er varige samfunnsendringer som gjør at Afghanistan et bedre land å leve i, i årene som kommer.

– Bør Norge bruke mer eller mindre penger på forsvar?

Valg 2021

Advarer mot en «primitiv» forsvarsdebatt

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen er preget av økende stormaktrivalisering og et selvhevdende Russland med interesser i våre nærområder som kan komme i konflikt med norske interesser. Videre har Russland utviklet en militær evne til å agere raskt og nesten uten forvarsel. Senterpartiet mener det er avgjørende at vi har et forsvar som er i stand til å avskrekke fiender og forsvare Norge dersom det skulle trenges. Derfor vil Senterpartiet vil bruke mer penger på Forsvar. I 2021 la vi inn vi 1,51 milliarder kroner mer på forsvar enn regjeringen i vårt alternative budsjett. Helt siden 2017 har Senterpartiet budsjettert med om lag én milliard kroner mer til forsvar enn regjeringen hvert år.

– Bør Norge være medlem av Nato?

– Ja, Senterpartiet ser Nato som en viktig pilar i Norges forsvars og sikkerhetspolitikk, og forpliktelsene Norge har til Nato ligger til grunn i partiets politikk. Senterpartiet er opptatt av at Norge skal oppnå både toprosentmålet og styrkemålet Nato har til Norge.

– I hvilken grad bør Norge delta i militære oppdrag utenfor Natos nærområder?

– Eventuelle norske militære bidrag i utlandet skal være utløst enten av vedtak i FN eller artikkel 5 i Nato-pakten. Prioritering og ressursbruk ved utenlandsoppdrag skal ikke gå på bekostning av Forsvarets primæroppgave.

– Bør Norge avvikle verneplikten?

– Nei, Senterpartiet mener verneplikten utgjør bærebjelken i folkeforsvaret. Vi mener at verneplikten gir en demokratisk basis for Forsvaret som sikrer rekruttering og mener det er nødvendig å øke antallet som gjennomfører verneplikten.

– Hvor mener du man kan kutte/spare penger i Forsvaret?

– Senterpartiet mener vi kan spare penger i å redusere byråkrati i forsvaret samt mindre konsulentbruk. Vi vil også vurdere om det er mer effektive måter å organisere ulike etater underlagt departementet enn dagens organisering.

Les intervjuene med de andre partiene:

Anniken Huitfeldt (Ap): – Forsvaret trenger nå flere folk

Christian Tybring-Gjedde (Frp): Vil styrke Cyberforsvaret, E-tjenesten og spesialavdelingene

Geir Toskedal (KrF): – Den ikke-millitære trusselen er høyest nå

Audun Lysbakken (SV): Vil styrke Sjøforsvaret

Liv Signe Navarsete (Sp): Vil at flere skal gjennomføre verneplikten

Ola Elvestuen (V): Sikkerhetsdimensjonen av klimakrisen er undervurdert