Nyheter

VIL UT: SV og Audun Lysbakken vil på sikt erstatte Nato med et nordisk alternativ.

Vil styrke Sjøforsvaret

Norge må motsette seg at Nato intervenerer i konflikter utenfor alliansens interessesfære, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I forkant av stortingsvalget 13. september, har Forsvarets forum sendt ti spørsmål til alle de politiske partiene som er representert på Stortinget. Her svarer partileder i Sosialistisk venstreparti (SV) Audun Lysbakken.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– Hva er den viktigste forsvarspolitiske saken for ditt parti?

– En selvstendig forsvarspolitikk er nøkkelen til å sikre vår egen suverenitet og lav spenning i nærområdene våre. Det krever at Forsvaret er i stand til å løse sentrale oppgaver på egen hånd, og at Forsvaret kan ha en uavhengig tilstedeværelse i nordområdene.

– Er det noen avdelinger i Forsvaret det bør satses mer på?

– SV ønsker balanse mellom forsvarsgrenene, men dette prinsippet har de siste årene blitt undergravd gjennom massive overskridelser i kampflyanskaffelsen og uvettige effektiviseringskutt. SV vil ha en styrket landmakt basert på fleksible enheter med tilstedeværelse i hele landet. Vi er avhengige av et sterkt sjøforsvar som både kan håndtere trusselsituasjoner, sørge for beredskap og hevde norsk suverenitet i en tid der havområdene våre i større grad blir en del av en farlig stormaktsrivalisering. Vi bør styrke Sjøforsvarets evne til å være tydelig tilstedeværelse i våre havområder.

– Hva er den største sikkerhetspolitiske trusselen Norge står overfor, og hvordan bør den håndteres?

– Norge står overfor en rekke sikkerhetspolitiske trusler, og det er ikke nødvendigvis heldig at politikere sitter og rangerer dem etter viktighet. Da undervurderer man kompleksiteten i det sikkerhetspolitiske trusselbildet, og hvor raskt dette kan endre seg. Forsvaret og samfunnet som helhet må være beredt til å takle en rekke trusler av både militær og ikke-militær karakter.

– Det mest åpenbare militære trusselen dreier seg om stormaktsrivaliseringen i nordområdene, hvor vi kan havne i en situasjon der tradisjonelle lavspenningstiltak og samarbeidsorganer blir underminert. Dersom den militære aktiviteten på begge sider øker, risikerer vi å miste muligheten til å spille en viktig rolle i våre egne nærområder. Dette bør forebygges gjennom en politikk for tydelig norsk tilstedeværelse, en aktiv engasjementspolitikk overfor Russland, og varsomhet knyttet til alliert aktivitet i nord.

– Er noen trusler mot Norge undervurdert?

– Klimatrusselen, og implikasjonene klimakrisen har for Forsvaret og beredskapen, er fortsatt en trussel som vi ikke har fullstendig innblikk i konsekvensene av, og som vi bør fokuseres mye mer på de neste årene.

– Har Norges engasjement i Afghanistan vært vellykket?

– Vi har veldig lenge visst at de sentrale målene for intervensjonen i Afghanistan ikke var nådd. Godal-utvalget var krystallklare på at man ikke hadde nådd andre mål enn å styrke alliansen med USA. SV har etterlyst mer selvransakelse, og mener erfaringene fra Afghanistan må føre til en grunnleggende debatt i om militære intervensjoner og hvordan vi bruker militærmakt ute.

– Det er ikke riktig å si at de som har arbeidet for Norge i Afghanistan har gjort det forgjeves. De har lagt inn en stor innsats, og løst sine oppgaver. Innsatsen for menneskerettigheter, kvinners rettigheter og utdanning har vært svært viktig. Men den overordnede strategien var mangelfull, og de politiske målsettingene feilslåtte. Det er et politisk ansvar.

– Bør Norge bruke mer eller mindre penger på forsvar?

– SV vil styrke Forsvaret på en nøktern og utgiftsbevisst måte, i tråd med de reelle forsvarspolitiske utfordringene Norge har. SV vil ikke binde Norge til et utgiftsmål satt av Nato, men vil til enhver tid gjøre egne vurderinger av behov som må møtes for å styrke Norges forsvarsevne.

– Bør Norge være medlem av Nato?

– SV mener det er avgjørende at Norge utvikler en alliansepolitikk basert på felles verdier og en felles sikkerhetspolitisk forståelse. Norge må søke et sikkerhetssamarbeid basert i Norden, og inngå sikkerhetsgarantier med likesinnede naboland. SV mener at et slikt samarbeid på sikt bør erstatte Nato-medlemskapet. Så lenge Norge er medlem i Nato, må vi påvirke alliansen i retning nedrustning, ikke minst når det gjelder kampen for et forbud mot atomvåpen. Norge må motsette seg at Nato intervenerer i konflikter utenfor alliansens interessesfære.

– I hvilken grad bør Norge delta i militære oppdrag utenfor Natos nærområder?

– Norsk politikk må være at vi ikke griper til våpen uten å ha blitt angrepet, eller uten et utvetydig FN-mandat. SV sier nei til nye Nato- eller USA-ledede intervensjoner, og vil avslutte de pågående operasjonene «out-of-area». Norsk deltakelse i militære operasjoner i utlandet skal bare skje etter åpen behandling i Stortinget. SV mener man må grunnlovsfeste dette kravet.

– Bør Norge avvikle verneplikten?

– Nei, SV støtter norsk verneplikt som grunnlaget for et folkeforsvar. Det er derimot viktig at vi ser på verneplikten og førstegangstjenestens innretning, og tilpasser denne til vår tid.

– Hvor mener du man kan kutte/spare penger i Forsvaret?

– Dersom vi nedskalerer kampflykjøpet, slik mange sammenlignbare land har gjort, vil det skape et betydelig større handlingsrom i forsvarsbudsjettene framover. I tillegg ønsker vi et oppgjør med byråkratiserende privatiseringsreformer i Forsvaret.

Les intervjuene med de andre partiene:

Anniken Huitfeldt (Ap): – Forsvaret trenger nå flere folk

Christian Tybring-Gjedde (Frp): Vil styrke Cyberforsvaret, E-tjenesten og spesialavdelingene

Geir Toskedal (KrF): – Den ikke-militære trusselen er høyest nå

Liv Signe Navarsete (Sp): Vil at flere skal gjennomføre verneplikten

Ola Elvestuen (V): Sikkerhetsdimensjonen av klimakrisen er undervurdert

Powered by Labrador CMS