Mener sikkerhetsdimensjonen av klimakrisen er undervurdert

I forkant av stortingsvalget 13. september, har Forsvarets forum sendt ti spørsmål til alle de politiske partiene som er representert på Stortinget. Her svarer Venstres forsvarspolitiske talsperson Ola Elvestuen.

– Hva er den viktigste forsvarspolitiske saken for ditt parti?

– I løpet av de siste årene har vi startet anskaffelsen av en rekke nye våpensystemer, både kampfly, artilleri og ubåter. For å få mest mulig ut av disse kapasitetene må vi trappe opp personellnivået i Forsvaret, spesielt i Hæren. Vi vil derfor satse på å øke antall personell i Forsvaret og kompetansenivået deres.

– Er det noen avdelinger i Forsvaret det bør satses mer på?

– Et mer hybrid trusselbildet gjør at vi spesielt må styrke Cyberforsvaret vårt. Utover det er Norge et land med begrensede ressurser og derfor er det viktigste vi kan gjøre å bedre Forsvarets evne til å løse sine oppdrag på tvers av avdelinger og forsvarsgrener. Vi kommer til å prioritere å styrke dette samspillet, heller enn å styrke enkeltavdelinger.

– Hva er den største sikkerhetspolitiske trusselen Norge står overfor, og hvordan bør den håndteres?

– Økt spenning og konkurranse i nordområdene er vår nærmeste sikkerhetspolitiske utfordring. Den største globale sikkerhetsutfordringen ser vi i et svekket FN og autoritære ledere som Xi Jinping og Vladimir Putin, som forsøker å undergrave internasjonale avtaler og respekt for menneskerettigheter. I nordområdene har Norge en viktig rolle for å bidra til mer samarbeid og mindre konkurranse. I tillegg må vi styrke vår egen tilstedeværelse. Vår viktigste oppgave internasjonalt er ellers å støtte opp under internasjonale avtaler og institusjoner som FN. Vi vil være et aktivt medlem av NATO og jobbe nært sammen med EU i alle viktige internasjonale spørsmål.

– Er noen trusler mot Norge undervurdert?

– Sikkerhetsdimensjonen av klimakrisen har vi ennå ikke tatt nok innover oss i Europa, men utfordringene som følger med hyppigere ekstremvær og naturkatastrofer vil påvirke oss stadig mer i årene som kommer. Samtidig står vi ovenfor trusler fra både terrorister og autoritære regimer. Samlet sett betyr dette at sikkerhetsutfordringene er mer komplekse enn før, og at de krever en mye bredere tilnærming til sikkerhet enn vi har hatt tidligere.

– Har Norges engasjement i Afghanistan vært vellykket?

Valg 2021:

Vil styrke Cyberforsvaret og E-tjenesten

– Norges engasjement i Afghanistan har vært viktig og riktig. Da gikk vi inn for å støtte vår viktigste allierte og bidra til at Afghanistan ikke lenger kunne brukes som en treningsleir for terrorister som med ambisjoner om å angripe mål i Vesten. Det har vi lyktes med i de 20 årene vi var til stede. Samtidig har vi bidratt til at en generasjon afghanere har fått kjenne på de mulighetene som kommer med et Taliban-fritt samfunn. Samtidig må vi erkjenne at både verdenssamfunnet og den afghanske regjeringen har gjort mange feil i Afghanistan. Den siste, og mest graverende feilen, er utvilsomt den forhastede uttrekningen fra Afghanistan, etter en fremforhandlet avtale med Taliban. Ansvaret for dette ligger først og fremst hos USA.

– Bør Norge bruke mer eller mindre penger på forsvar?

– Det mer samlede trusselbildet vi nå står ovenfor tilsier at vi må øke investeringene våre i egen sikkerhet. Venstre går til valg på å øke bevilgningene til Forsvaret, men også på å få mer ut av de kapasitetene vi har. I et allianse-perspektiv er vi opptatt av å oppfylle våre styrkemål innen Nato.

– Bør Norge være medlem av Nato?

– Nato-medlemskap er hjørnesteinen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Norge er et selvskrevent medlem av alliansen og bør strekke seg for å støtte samholdet mellom allierte og alliansens evne til å bidra til sikkerhet for Norge og våre allierte.

– I hvilken grad bør Norge delta i militære oppdrag utenfor Natos nærområder?

– Nato er livsviktig for norsk sikkerhet, og vi har derfor all grunn til å bidra til alliansens samhold og styrke. Norge har vært en aktiv bidragsyter til alliansen og vi mener vi bør fortsette med dette, også ved å delta i militæroppdrag utenfor Natos nærområder. Slike operasjoner bør allikevel som en hovedregel være sanksjonert av FN.

– Bør Norge avvikle verneplikten?

– Verneplikt er grunnsteinen i det norske forsvaret og vi ønsker å bevare den. Grunnen er at vi mener at alle borgere i et liberalt samfunn har en felles plikt for å verne om den friheten og de rettighetene vi alle nyter godt av.

– Hvor mener du man kan kutte/spare penger i Forsvaret?

– Det er klart at penger kan brukes klokere i alle sektorer, også Forsvaret. Gamle strukturer henger fremdeles til en viss grad igjen fra tider med helt andre utfordringsbilder. Vi må bli flinkere til samhandling på tvers av forsvarsgrenene og integrere private aktører i større grad i oppgaver som ikke må løses av Forsvarets eget personell.

Les intervjuene med de andre partiene:

Anniken Huitfeldt (Ap): – Forsvaret trenger nå flere folk

Christian Tybring-Gjedde (Frp): Vil styrke Cyberforsvaret, E-tjenesten og spesialavdelingene

Geir Toskedal (KrF): – Den ikke-millitære trusselen er høyest nå

Audun Lysbakken (SV): Vil styrke Sjøforsvaret

Liv Signe Navarsete (Sp): Vil at flere skal gjennomføre verneplikten