Meninger

– Flere stemmer må slippe til og lyttes til, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Han vil ha enda mer debatt om Svendsen-rapporten.
– Flere stemmer må slippe til og lyttes til, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Han vil ha enda mer debatt om Svendsen-rapporten.

– Jeg har fått et ønske oppfylt

Hver og en av oss må erkjenne at vi blir raskere utdatert fremover og må gjøre mer for å holde oss relevante. Det gjelder en statsråd, en forsvarssjef, og alle dere som skal forsvare oss. Kjør debatt.

Publisert Sist oppdatert

Jeg registrerer at Svendsen-utvalgets rapport har skapt debatt internt i Forsvaret. Det er bra. Da er én av intensjonene med at jeg opprettet det eksterne utvalget langt på vei oppfylt. Takk til Harald Høiback som virkelig fikk debatt-ballen til å rulle.

At Forsvarets dyktige ansatte melder seg inn i debatten, slik Amanda Bergh Jensen har gjort, eller Anne-Margrete Bollmann, med erfaring fra både militær og sivil sektor, gleder meg.

På den måten blir debatten mer mangfoldig. Flere stemmer må slippe til og lyttes til. Det står tross alt om hvordan vi skal bygge trygghet i en utrygg verden og hvilke følger det har for hva Forsvarets personell må ha av kompetanse og erfaring fremover.

Jobbe sammen

Johan Hovde fra Parat Forsvar minner om at vi må finne de beste løsningene for et fremtidsrettet og moderne forsvar, og ikke la det bli en profesjonskamp mellom militære og sivile arbeidstakere. Det er klokt sagt, og verdt å dvele ved.

Forsvaret er avhengig av å ha kompetent og dyktig personell, både militær og sivile.

Kompetansen de besitter må være tilpasset de oppdrag som skal løses og hvilke verktøy de skal bruke i oppdragsløsningen. Norge skal være forberedt på å håndtere krig, kriser, alvorlige hendelser og et stadig mer komplekst trusselbilde.

Den teknologiske utviklingen skjer med et omfang og potensiell effekt på samfunnet, som har likhetstrekk med en teknologisk revolusjon. Det påvirker oppdraget, verktøyene vi skal bruke og i hvilken kontekst det skal brukes.

Vi vil derfor måtte supplere Forsvarets kompetansebeholdning med mer sivil utdanning. Vi må også ta høyde for at nye kompetanseområder vil bli viktigere fremover. Sist må vi være villig til se på om vi bruker personellet på den beste måten i dag. Jeg snakker da om både vårt militære og sivile personell.

«Krig på ekte» er i endring

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

Den militære kompetansen er unik og handler om å planlegge, lede og gjennomføre militære operasjoner. Akkurat det er det ingen andre enn oss som driver med.

Kompetansen er viktig fordi den er forutsetningen for bruk av militærmakt – ett av flere virkemidler en suveren stat har for å verne om sine interesser, sikre nasjonal selvstendighet og politisk handlefrihet.

Eller «krig på ekte», som Harald Høiback beskriver det når han fremhever at det involverer nasjonens eksistens og død og ødeleggelse i stor skala.

«Krig på ekte» er også i endring i likhet med vår forståelse av begreper som fred, krise og krig. Vi ser en mer krevende utvikling.

Moderne krigføring utnytter mer systematisk de tradisjonelle domenene på tvers, så vel som det ytre rom (romdomenet), det digital rom (cyberdomenet) og det menneskelige domenet (kognitivt og sosialt). Da må også nisjepregede kompetanseområder, som det ikke nødvendigvis er et stort volum av, få rom til å utvikle seg i Forsvaret.

Samfunnets samlede motstandskraft

Birgitte Førsund fra UTSYN – forum for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk tar til orde for at et forsvar ut fra dagens behov og trusselbilde ikke kan oppnås ved Forsvarets evne alene. Dette er også regjeringens utgangspunkt. Norske og allierte militære styrker er helt avhengig av sivil støtte i krise og krig for å kunne gjennomføre operasjoner i Norge av større omfang over lengre tid. Samtidig må sivilsamfunnet kunne lene seg på militære ressurser ved behov. Vårt totalforsvarskonsept er grunnlaget for dette.

Det er samfunnets samlede motstandskraft som er vår felles trygghet. Derfor står arbeidet med sikkerhet og beredskap, både sivil og militær, høyt på regjeringens dagsorden.

Dette handler om kompetanse. Godt samarbeid bygger på tillit og gjensidig forståelse, noe som kommer med erfaring og kjennskap til den andre parten.

Birgitte Førsund trekker frem at den nye forsvarssjefen, gjennom opptredener på TV, radio, sosiale medier og åpne nettmøter, når ut til «oss alle» på ulikt vis, og ikke bare til noen utvalgte målgrupper.

Hun mener denne formen for åpenhet gjør at flere får en relasjon til, og forståelse for, Forsvaret og hvordan de bidrar til å sikre vår nasjon.

Få flere til å lytte

Jeg applauderer en åpen debatt med stort engasjementet og håper flere melder seg på. Jeg vet det krever mot å gjøre det. Vi må møte de som tør å ha en egen stemme i den offentlige debatten med respekt. Det er ikke alltid kommentarfeltene fylles med konstruktive, velmenende tilbakemeldinger. I virkelig gode debatter fortolker debattantene hverandre i beste mening og bygger videre på hverandres perspektiver.

Da vil stadig flere lytte. Det kan ytterligere øke vår samlede motstandskraft.