– Sivil kompetanse gir bedre forsvarsevne

Oberstløytnant Harald Høiback hadde en kronikk i Forsvarets Forum onsdag 28. oktober der han omtaler Svenden-utvalgets rapport. Som re-rekruttert offiser med erfaring fra både militær og sivil sektor, finner jeg behov for å formidle et annet virkelighetsbilde og perspektiv enn Høiback.

Mitt hovedinntrykk etter halvannet år i uniform er at Forsvaret har store forvaltningsutfordringer. Møtet med den digitale hverdagen var bortimot et sjokk. Oppgaver som jeg i min forrige jobb kunne gjøre enkelt på mobilen, må i Forsvaret gjøres på tungvinte systemer som stjeler tid og skaper frustrasjon. Regneark og epost synes fremdeles å være viktigste verktøy. Og mens man i andre offentlige virksomheter har benyttet Teams med suksess i lang tid, er det i Forsvaret sjeldent man får til et vellykket virtuelt møte.

Møtet med ulike tjenestesteder i Forsvaret har også vært en tankevekkende opplevelse. Bygningsmassen bærer preg av dårlig vedlikehold. Forlegningsrom og oppholdsrom er lite innbydende og ser ikke ut til å ha endret seg på tjue år. Mange steder er det feil og mangler, mye rot og dårlig renhold. Alle skylder på Forsvarsbygg. Jeg har stilt meg spørsmål om det i det hele tatt er gjennomført vernerunder.

Omstendelige prosesser

Forsvaret har en mengde rutiner og prosesser som er svært omstendelige. Å bestille en bil eller kaffe til et møte er vanskeligere enn å søke NAV om økonomisk støtte (NAV har faktisk lyktes med digitaliseringen.). Det tar måneder å få løst enkle forvaltningsproblemer. Kanskje skyldes denne situasjonen et konglomerat av regelverk, aktører og instanser. Begrepet «myndighet» er svært utbredt, uten at man har annen funksjon enn å utarbeide et internt regelverk.

Man kan lure på hvorfor Forsvaret, som burde være best på teknologi; og som har ledere som mener de er best på lederskap, har havnet i en slik «bakevje». Svaret er ganske enkelt: Man har ikke hatt fokus på kompetanse. Der andre virksomheter har brukt betydelige ressurser på rekruttering av de beste, satsing på talenter og tiltak for å beholde attraktive medarbeidere, har Forsvaret hatt fokus på strukturer, utstyr og materiell.

Forsvaret har også vært opptatt av å verne om sine egne. Man har et utdatert opprykks- og karrieresystem som er til for den enkelte (som allerede er i «systemet»), ikke for Forsvaret. Stillingsutlysninger har bokstavkoder som definerer militært utdanningsnivå (GOU/VOU), i tillegg stilles det krav om sikkerhetsklarering og fysisk test.

Det er verken krav til formalkompetanse eller erfaring innenfor det fagområdet man skal jobbe med. Man kan altså bli økonomisjef uten å ha jobbet med økonomi.

Må starte på nytt

Det har vært en selsom opplevelse å høre offiserer presentere seg ved å liste opp alle stedene de har vært, for deretter å si om sine nye arbeidsoppgaver: «Dette kan jeg ikke så mye om, men jeg gleder meg til å lære!» Man kan jo bare tenke seg hva dette koster Forsvaret, når alle skal lære seg sin nye jobb hvert tredje år.

En større systematisk neglisjering av kompetanse tror jeg ingen annen virksomhet enn Forsvaret kunne tillatt seg. Konsekvensene er langt mer alvorlig enn «bare» dårlig forvaltning og unødvendig ressursbruk. Det kan også medføre at viljen til å bruke penger på Forsvaret blir mindre. Det er ikke lenge siden jeg overhørte et møte mellom finansledere som snakket om økonomien i Forsvaret.

Les også:

–Svendsen-utvalget fortjener også litt skryt

En av dem sa: «Det er mulig de er gode til å løpe 3000 meter, men økonomistyring kan de ikke!»

Kan sakke akterut

En annen konsekvens er at vi kan risikere å bli militært akterutseilt. I en ny rapport fra FFI, Teknologiske trender – mulige konsekvenser for Luftforsvaret, beskrives en teknologisk utvikling der blant annet autonome plattformer, kunstig intelligens og 3D-printing vil endre krigføringen i vesentlig grad. Forsvarets avhengighet av det digitale rom vil også øke.

Hvis Forsvaret fremdeles skal være i stand til å bruke moderne teknologi overfor en potensiell motstander, må kompetansen være tilgjengelig - og oppdatert.

Svendsen-utvalget ble nedsatt fordi man har erkjent at ekspertise er en avgjørende faktor i fremtidens forsvar. Utvalget setter fingeren på vesentlige utfordringer knyttet til et altfor komplisert regelverk, en komplisert og rigid forvaltningsmodell, en altfor stor rotasjonshastighet og kompetansemangler i en rekke stillinger. Det etterlyser vilje og evne til å utvikle Forsvaret i retning av et høyteknologisk forsvar.

Teknologiske løsninger utvikles i dag av sivile bedrifter. Et suksesskriterium er å nyttiggjøre seg av de teknologiske gjennombruddene som skjer sivilt. Det må derfor være kompetanseflyt mellom de fremste teknologiske miljøene og Forsvaret, og det må være sivilt-militært samarbeid rundt ulike innovasjons- og forskningsprosjekter.

Barrierer i Forsvaret

Mye handler om å få vekk kulturelle og organisatoriske barrierer som begrenser Forsvarets muligheter til å rekruttere de beste. Landets fremste IT-eksperter bør velge Forsvaret fremfor en internasjonal storbank. Militære fagpersoner bør brukes innenfor faget sitt, slik at de blir i stand til å gjøre en god jobb for Nato, i stedet for å havne som dårlige saksbehandlere i forvaltningsstillinger.

Les også:

– Kan løse enkelte av Forsvarets utfordringer

Mangfold innebærer at man har tilgang til et variert utvalg av egenskaper. Det har dannet grunnlag for overlevelse til alle tider. Mangfold i en moderne tid handler om å gi rom for ulike fag, perspektiver og kritiske kommentarer. En bred diskurs skaper innovasjonskraft og evne til utvikling av konsepter og doktriner.

Dette vil i fremtiden bli avgjørende når to teknologisk sett likebyrdige motstandere havner i krig.

Fortellinger i Forsvaret

Det finnes dessverre en del narrativer i Forsvaret knyttet til «krigens krav» og det å være «soldat». Man glemmer at andre offentlige etater, finansinstitusjoner og teknologibedrifter er «i krig» hver eneste dag, og at de i høyeste grad må leve opp til operative krav. Og det er ikke kun soldater i grønt som er legitime militære mål.

Man må passe seg for at ikke Forsvaret blir en nostalgisk klubb der man samles rundt leirbålet for å holde fast ved gamle forestillinger.

Dagens krigere sitter også med chips og Red Bull i en racerbil-stol, med en dataskjerm foran seg.

Muskelkraft stopper ikke svermer av droner med ukjent teknologi, det gjør derimot smarte, kreative og løsningsorienterte gutter og jenter med ekspertise fra ulike sivile og militære fagmiljøer. Kanskje de ledes av en militær spesialist, en avdelingsdirektør eller en offiser med teknologiledelse i fagkretsen.