Meninger

Totalforsvaret øves under Trident Juncture i 2018.
Totalforsvaret øves under Trident Juncture i 2018.

Hvilket forsvar trenger nasjonen Norge?

Ett begrep er helt fraværende i debatten rundt sivil kompetanse i Forsvaret: «Det nye totalforsvaret».

Publisert

Harald Høiback har kritisert Svendsen-utvalgets rapport, som tar for seg hvordan styrke Forsvarets rekruttering og kompetanse gjennom samarbeid med sivil sektor.

Kritikken fra Høiback fremstår ikke helt oppdatert i henhold til gjeldende trusselbilde, og den satsningen vi har på «det nye totalforsvaret».

I forkant av Høibacks kronikk har de fleste av oss hatt gleden av å se og bli kjent med ny forsvarssjef Eirik Kristoffersen, som siden han tiltrådte har vært til stede i beste sendetid både på TV, radio, sosiale medier og åpne nettmøter. Felles for alle opptredener er at den nye forsvarssjefen når ut til «oss alle» på ulikt vis, og ikke bare til noen utvalgte målgrupper.

Denne formen for åpenhet som forsvarssjefen fører, gjør at flere får en relasjon til og forståelse for Forsvaret og hvordan de bidrar til å sikre vår nasjon. Dette er spesielt viktig i en tid med internasjonale sikkerhetspolitiske utfordringer, og med tilhørende trusselbilde som følge av digitaliseringen som pågår nasjonalt og internasjonalt.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

«Det nye totalforsvaret»

Nåværende trusselbilde medfører også at de tidligere skillelinjene mellom forsvar, sivil, offentlig og privat blir utydelige – både når det gjelder forebygging og håndtering. Det er derfor tydelig uttalt fra myndigheters hold at Forsvaret ikke kan gjøre jobben med å beskytte Norge alene.

De er avhengige av samarbeid med næringslivet og den tekniske kompetansen de har investert i over flere tiår.

Spesielt fordi den tekniske kompetansen som også Svendsen-utvalget påpekte, er mangelvare i Forsvaret.

Noe som igjen er en av årsakene til behovet for «det nye totalforsvaret» – som Høiback ikke nevner med ett ord i sin kritikk.

Les også: Forvaltning av budsjetter i million- og milliardklassen kan sikkert gjøres av krigsskoleutdannede offiserer, men sivil kompetanse bør være å foretrekke, skriver Amanda Bergh Jensen.

Næringslivet er nøkkelen

Videre sier Høiback:

«Men det er i den såkalte sivile verden vi finner de virkelige mislykkede digitaliseringsprosjektene. At folk har næringslivserfaring er derfor ingen garanti for at de sitter med løsningen på Forsvarets utfordringer».

For ordens skyld så er det her viktig å påpeke at næringslivet sitter på det meste av den digitale infrastrukturen som nasjonen Norge er avhengig av. Næringslivet er som følge av kompetanse og erfaring i dag leverandør av ulike digitale produkter og tjenester til Forsvaret.

Samspillet mellom næringsliv og forsvar vil fremover være svært viktig om vi skal lykkes i det å skape et mer robust digitalt Norge.

I henhold til de åpne trusselvurderingene fra NSM, Etterretningstjenesten og PST så er det tydelig at dagens trusselbilde ikke lenger alene handler om de fysiske truslene til sjø, luft eller land. Det er i det digitale rom at det allerede pågår og vil komme «konfrontasjoner» mellom nasjoner og cyberkriminelle på oppdrag fra nasjoner.

Usynlige trusler

Internasjonalt – både i EU, NATO og FN – fremheves viktigheten av samarbeid på tvers av det sivile og militære fordi trusselen ikke lenger er definerbar til eksempelvis å være synlige og fysiske trusler plassert ved nasjonale grenser. Et angrep på nasjonen i vår tid kan like gjerne være et digitalt angrep på en strømleverandør som kan lamme strømtilførselen til store deler av et samfunn.

Skal vi ha et forsvar ut ifra dagens behov og trusselbildet som er tydelig kommunisert via de åpne trusselvurderingene, så kan ikke dette oppnås ved Forsvarets evne alene. De er avhengige av næringslivet og deres kompetanse for å oppnå et mer robust, stabilt og sikkert Norge. Det er dette forsvaret Svendsen-utvalget i sin rapport påpekte behovet for. Og at samarbeid, åpenhet og dialog med næringslivet vil kunne fremme rekruttering av den kompetansen som Forsvaret trenger i dag og fremover.

«Det nye totalforsvaret» og en forsvarssjef som fremmer nye former for samarbeid vil utfordre de etablerte kulturer i Forsvaret som Høiback muligens gjerne vil verne om.

Men ny kompetanse og nye samarbeidsformer behøver ikke å erstatte allerede eksisterende kompetanse i Forsvaret. Det handler heller om å legge til rette for videreutvikling og håndtere de oppgaver som i dag krever tilførsel av ny kompetanse, til verdi for samfunnsoppdraget om å sikre nasjonen vår.

Nåværende og kommende trusselsituasjon tilsier at Svendsen-utvalget har rett i at det er stort behov for omstilling, og at Forsvaret må rekruttere mer kompetanse til å håndtere de digitale truslene. Mer kompetanseflyt mellom sektorer vil også fremme gjensidig forståelse og samarbeid som vil bidra til et mer robust og sikkert Norge.