–Sivile stillinger er i Forsvaret for en grunn

Svendsen utvalgets rapport opptar og får mye oppmerksom. Det er vi i Parat forsvar glad for. Svendsen-rapporten kommer med en rekke meninger og problemstillinger som treffer alle ansatte i Forsvaret vårt. Det er vårt forsvar som skal forsvare vår frihet og selvstendighet. Jeg støtter Harald Høibacks kritikk mot Anne-Margrete Bollmanns beskrivelse om krig. Det å sammenligne «krig» i andre offentlige etater, finansinstitusjoner og teknologi bedrifter, med krigshandlinger som handler om liv og død hører ingen steder hjemme.

Jeg tror jeg skjønner hvor hun vil. «Krig» i denne sammenheng handler vel om å skape mest mulig overskudd eller overleve i markedet.

Behov for flere

Svendsen-rapporten peker i retning av at Forsvaret har behov for ha flere sivile stillinger inn i hel del sentrale posisjoner knyttet HR, økonomi, virksomhetsstyring og IKT. Noen av disse stillingene er i dag sivile og vi i Parat forsvar skulle gjerne sett at det ble flere av dem.

Dette med bakgrunn i at dette er stillinger som oftest krever stort innslag av sivil utdanning innen relevante fagkretser. Ikke bare en sivil som Høiback mer eller mindre harselerer med. Sivile stillinger er i Forsvaret for en grunn.

De utfyller og støtter militære slik at de får konsentrer seg om sine militære kjerneoppgaver og utnyttet sin kompetanse til det beste.

Vi i Parat forsvar har mest tru på en god kombinasjon av militærstillinger og sivil stillinger med dertil rett kompetanse på rett sted. Disse må utfylle hverandre, kall det gjerne en styrkemultiplikator.

Les også: Forvaltning av budsjetter i million- og milliardklassen kan sikkert gjøres av krigsskoleutdannede offiserer, men sivil kompetanse bør være å foretrekke, skriver Amanda Bergh Jensen.

Forsvaret har i dag alle muligheter til å endre på stillinger om de skal være sivile eller militære.

Kompetanse viktigst

Her må det ligge en kompetanse vurdering i bunn før det valget tas. Vi i Parat forsvar har mange eksempler på stillinger som vi mener burde være sivile med bakgrunn i kompetanse krav, og det finnes eksempler på å gå andre veien også.

Sivile der vi kan og militære der vi må, er et godt utgangspunkt for en diskusjon.

Og den diskusjonen må dreie seg om kompetanse behovet og mangfoldet av kompetanse til det beste for Forsvaret. Vi blir ofte møtt med at sivile ikke er gripbare. Vi har alle gripbare og de aller fleste som arbeider i Forsvaret skal møte på jobb når alarmen går. Derfor må også sivile styrkedisponeres i sine stillinger.

Les også:

– Vi trenger å bli utfordret utenfra

Svendsen-rapporten kommer med flere forslag som ser lettvinte ut.

Vi er skeptiske til å få lettvinte næringslivstanker inn i Forsvaret. Vi sier ikke at alt er bedre som vi har det i dag.

Forsvaret er en lærende organisasjon og jeg er helt sikker på at det finnes løsninger veldig nært oss. Det etterlyses transparente prosesser knyttet til tilsetninger. Forsvaret er underlagt statlige lover og regler for tilsetning av folk.

Statsansatte loven, Forsvarspersonell loven med flere regulerer mangt ved tilsetning og disponering av personell i Forsvaret. Disse er med på å sikre forsvarlighet og er et sikkerhetsnett for alle tilsetninger og disponeringer blant annet. Vi må bli flinkere til å benytte de lover og regelverk som vi disponerer i dag, det er mange muligheter her.

Ikke råd til

I statlig forvaltning finnes en rekke virkemidler for å behold og rekruttere de «beste» hodene til Forsvaret. Uavhengig om det skal være sivile eller militære stillinger. Ikke la det bli en profesjonskamp mellom militære og sivile arbeidstakere, det har vi ikke råd til.

La oss sammen finne de beste løsningene for et fremtidsrettet og moderne forsvar.

Vi jobber sammen hver dag for å skape det beste Forsvaret Norge kan få.