Meninger

Det er stor forskjell på å bli bombet og å bombe. Det siste krever en helt spesiell type kompetanse, som ikke kan kjøpes på BI eller NTNU, skriver Harald Høiback. Her ser vi soldater fra Telemark bataljon.
Det er stor forskjell på å bli bombet og å bombe. Det siste krever en helt spesiell type kompetanse, som ikke kan kjøpes på BI eller NTNU, skriver Harald Høiback. Her ser vi soldater fra Telemark bataljon.

– En foruroligende tanke

Å tro at man kan løse Forsvarets problemer med å sivilisere dem som jobber der er altså et blindspor, skriver Harald Høiback.

Publisert

Jeg er ingen tilhenger av Forsvarets måte å utvikle kompetanse på. Prinsippet om at jo mer du kan ganske lite om, desto bedre ledelsesemne er du, har jeg ingen tro på. Jeg støtter derfor ganske mange av Anne-Margrete Bollmanns beskrivelser og bekymringer, og for dem som vil vite mer om mitt syn på middelmådighet som forretningsmodell, henviser jeg til min bok Forsvaret - Et kritisk blikk fra innsiden.

Min kritikk av Svendsensutvalgets rapport går imidlertid ikke på at den militære kompetansen er uangripelig. Langt derifra.

Jeg tror heller ikke den blir nevneverdig bedre av å halvere utdanningslengden. Min kritikk går på at begrepet «sivil» er tomt og innholdsløst i en diskusjon om kompetanse. Det betyr ingen ting.

Jeg har ringt frisør og bilverksted, legevakt og rørlegger, men aldri en «sivil». 

Når vi snakker om personellforvaltning og krigens folkerett er skillet mellom sivil og militær viktig, men ikke når temaet er kompetanse, som i Svendsen-rapporten.

Ikke ring en sivil

Min mor er både hyggelig og snill og har vært sivil i hele sitt liv. Men jeg ringer aldri henne om jeg sliter med PC-en eller ikke får start på gressklipperen. Jeg kommer heller ikke på sist jeg ringte en sivil, qua sivil, for å løse et problem. Jeg har ringt frisør og bilverksted, legevakt og rørlegger, men aldri en «sivil». Om det er en vannlekkasje i en av de dårlig vedlikeholdte forlegningene Bollmann viser til, ringer man ikke den første og beste sivile man kommer på. Man ringer noen som kan noe om å stoppe vannlekkasjer.

Å tro at man kan løse Forsvarets problemer med å sivilisere dem som jobber der er altså et blindspor, eller snarere, meningsløst.

Om vedkommende også har militær kompetanse er tipp topp, men saken helt uvedkommen. Å tro at man kan løse Forsvarets problemer med å sivilisere dem som jobber der er altså et blindspor, eller snarere, meningsløst.

Ukritisk begrepsbruk

Det jeg reagere sterkest på i utvalgets rapport, er imidlertid ikke den ukritiske bruken av det i denne sammenheng meningsløse begrepet «sivil», men at utvalget har glemt hvorfor vi har et forsvar.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

At næringslivsledere ikke husker det i farten, er kanskje ikke så rart når vi ser hva oberstløytnant Bollmann skriver: «Det finnes dessverre en del narrativer i Forsvaret knyttet til ‘krigens krav’ og det å være ‘soldat’. Man glemmer at andre offentlige etater, finansinstitusjoner og teknologibedrifter er ‘i krig’ hver eneste dag, og at de i høyeste grad må leve opp til operative krav. Og det er ikke kun soldater i grønt som er legitime militære mål.»

Denne passasjen må man lese flere ganger, uten helt å skjønne hva man leser. Hva betyr det at det dessverre finnes en del narrativer i Forsvaret knyttet til krigens krav? Er det beklagelig at krig fremdeles finnes som en mulighet, eller er det beklagelig at Forsvaret er opptatt av den muligheten?

At andre «offentlige etater, finansinstitusjoner og teknologibedrifter’ er «i krig» hver eneste dag», er med respekt å melde sprøyt. Offentlige etater, finansinstitusjoner og teknologibedrifter er ikke i krig hver eneste dag, og Forsvarets eksistensberettigelse er å sørge for at det forblir slik.

Krig på ekte

Vi i Forsvaret må aldri glemme at vi, i motsetning til de fleste andre i Norge, forbereder oss på krig i ordets konkrete betydning. Det samme gjelder operative krav. De operative kravene i dagligvarebransjen kan være tøffe, men er annerledes enn de operative kravene i Forsvaret. Det er to helt forskjellige ting. Det ene involverer nasjonens eksistens og død og ødeleggelse i stor skala, det andre gjør det ikke. Jeg er ganske sikker på at Bollmann er kjent med dette, selv om hun har vært en tur ute i det sivile.

Jeg håper i hvert fall det.

At det ikke kun er soldater i grønt som er legitime militære mål, er dessverre sant, men det er bare forsvarssjefens ledergruppe, og organisasjonen under dem, som selv skal være trent og forberedt på å bombe legitime militære mål.

Det er stor forskjell på å bli bombet og å bombe. Det siste krever en helt spesiell type kompetanse, som ikke kan kjøpes på BI eller NTNU.

Det er stor forskjell på å bli bombet og å bombe. Det siste krever en helt spesiell type kompetanse, som ikke kan kjøpes på BI eller NTNU. At man må minne ikke bare sivile, men også militære på det faktum, er jo litt pussig.

Det er en foruroligende tanke om man i framtiden må til Forsvarets museer for å bli fortalt hvorfor vi har et militært forsvar.