Meninger

Det er åpenbart for meg at vi i forsvarssektoren har noe å lære av privat næringsliv og andre offentlige virksomheter, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Her ser vi F-35 på Ørland flystasjon.
Det er åpenbart for meg at vi i forsvarssektoren har noe å lære av privat næringsliv og andre offentlige virksomheter, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Her ser vi F-35 på Ørland flystasjon.

– Vi trenger å bli utfordret utenfra

Når fellesskapet investerer over 64 milliarder kroner i forsvarssektoren må vi vite at vi får mest mulig forsvarsevne for pengene, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Publisert Sist oppdatert

Personell med riktig kompetanse er nøkkelen.

Hva som er riktig kompetanse avhenger av oppgavene som skal løses og i hvilken kontekst de skal løses. Organisasjonens evne til å tilpasse seg nye behov og ta i bruk nye løsninger er helt avgjørende for den operative evnen. Vi må kunne snakke om hva Forsvaret må supplere kompetansebeholdningen med uten å ende i diskusjoner om enten/eller.

De som leverer på samfunnsoppdraget er både militære og sivile. Hvert individ teller. En person med riktig kompetanse vil kunne utgjøre den store forskjellen, mens en som blir satt til å løse oppgaver uten de riktige forutsetninger vil tilsvarende kunne redusere forsvarsevnen. Kompetanse er ingen statisk størrelse, og må kontinuerlig videreutvikles for å være relevant.

Konteksten er endret

Vår forståelse av fred, krise og krig er i endring.

Tidligere var den dimensjonerende norske sikkerhetsutfordringen klart definert, og fremsto primært som et militært problem. Nå benyttes sammensatt virkemiddelbruk i hele krisespekteret fra fred til væpnet konflikt. Slik virkemiddelbruk er med på å gjøre skillet mellom samfunns- og statssikkerheten mindre tydelig.

På den andre siden er også de militære operasjonene vi deltar i stadig i endring. Dette utfordrer vår evne til forståelse og reaksjon.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

Vi kan med andre ord ikke si at Norges sikkerhetspolitiske omgivelser og rammebetingelser for norsk sikkerhet er i betydelig endring, uten samtidig å adressere hvilke kompetansebehov dette skaper for Forsvaret.

Regjeringen møter utviklingstrekkene ved blant å tydeliggjøre at Forsvaret skal bli best på å nyttiggjøre seg teknologi.

Vi kan heller ikke stå upåvirket av en teknologisk utvikling med et omfang og potensiell effekt på samfunnet, som har likhetstrekk med en teknologisk revolusjon.

Regjeringen møter utviklingstrekkene ved blant å tydeliggjøre at Forsvaret skal bli best på å nyttiggjøre seg teknologi. Kombinert med andre komparative fortrinn som høy teknologikompetanse hos soldatene, samarbeid mellom militær og sivil side gjennom totalforsvaret, samt høy tillit i samfunnet kan en liten nasjon som Norge konkurrere med de beste.

Og det må vi.

Et større mangfold

Dette stiller ikke bare krav til hvordan vi rekrutterer og utvikler personellet vårt. Forsvarets organisasjon må ha evne til kontinuerlig læring, problemløsning og utvikling slik at det ikke blir et voksende gap mellom mulighetene og vår evne til å utnytte dem. Regjeringens ambisjon er at Norge skal bli blant de ledende landene i Europa på innovasjon.

Vi må utnytte styrken i det å være forskjellig. Skape en kollektiv forståelse av at et større mangfold i erfaring, utdanning, alder, ansiennitet, kjønn og etnisitet er nødvendig for å ta Forsvaret videre.

Derfor må vi se på hvordan vi både strukturelt og kulturelt sørger for en videre utvikling av Forsvaret. Vi må utnytte styrken i det å være forskjellig. Skape en kollektiv forståelse av at et større mangfold i erfaring, utdanning, alder, ansiennitet, kjønn og etnisitet er nødvendig for å ta Forsvaret videre.

Les også: At folk har næringslivserfaring er ingen garanti for at de sitter med løsningen på Forsvarets utfordringer, skriver Harald Høiback.

Nye kompetansebehov som følge av de sikkerhets- og forsvarspolitiske utviklingstrekkene, og en rivende teknologisk utvikling, driver behovet for et større mangfold.

Lære av flere

Symptomet på en sunn organisasjonskultur er debatt og meningsytring. Det er også viktig å snakke opp det vi er god på, uten at vi lar oss henfalle til «Jeg digger deg, digger du meg symposier.»

Vi må kunne snakke om hvilke kompetanseområder Forsvaret vil trenge mer av fremover. Ikke alltid som en erstatning for det vi gjør, men som et supplement. Samtidig må hvem vi lytter til og hvem vi lærer av være i endring. Derfor nedsatte jeg Svendsen-utvalget.

Det er åpenbart for meg at vi i forsvarssektoren har noe å lære av privat næringsliv og andre offentlige virksomheter. I

Et eksternt, uavhengig utvalg som i juni leverte sine råd til Forsvarsdepartementet. Deres oppdrag var å utfordre, med utgangspunkt i lærdommer fra næringslivet og andre offentlige virksomheter. Flere av topplederne i utvalget kommer fra virksomheter som har anvendt teknologi som driver for utviklingen av sine virksomheter. Vipps, Telenor, DNB og Grieg Seafood ASA for eksempel.

Svendsen-utvalgets rapport er nå på formell høring med frist 3. desember.

Det er åpenbart for meg at vi i forsvarssektoren har noe å lære av privat næringsliv og andre offentlige virksomheter. I dagens sammensatte trussel- og utfordringsbilde, med bruk av virkemidler som er sektor- og grenseoverskridende, berøres alle samfunnssektorer.

Jeg ønsker meg en bred debatt om konsekvensene av dette også for personell i forsvarssektoren.