Nyheter:

Generalløytnant Morten Haga Lunde og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen legger frem Etterretningstjenestens åpne vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer, Fokus 2020.
Generalløytnant Morten Haga Lunde og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen legger frem Etterretningstjenestens åpne vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer, Fokus 2020.

140 millioner ekstra til etterretning

Midlene skal gå til å videreutvikle tjenesten, også i henhold til den nye E-loven.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen vil i tråd med inneværende langtidsplan fortsette styrkingen av Etterretningstjenesten for å ytterligere øke kapasitet, kompetanse og relevans innenfor tjenestens ansvarsområde, står det i forslaget til nytt statsbudsjett.

Styrkingen skal bidra til en teknologisk og kapasitetsmessig modernisering av tjenesten, ifølge forslaget.

– Disse 140 millionene til E-tjenesten, kan du si noe mer om hva de skal brukes til?

– E-tjenesten har mange store oppgaver, en del av det går til at vi begynner å ansatte og utdanne folk i forhold til det med tilrettelagt innhenting, så skal de ha noe utstyr fremover og litt sånt forskjellig. Så pengene går til å videreutvikle e-tjenesten, en del i henhold til den nye E-loven, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til Forsvarets forum.

Har de fått for lite tidligere år?

– Neida, men aktiviteten for E-tjenesten øker jevnt og trutt , sånn at vi har hatt, sånn som tidene er nå, mer og mer bruk for den. Da må vi bygge de kapasitetene.

Grenseoverskridende kommunikasjon

Stortinget vedtok i juni 2020 en ny lov om Etterretningstjenesten.

– Det er alvorlig at vi i dag mangler evne til å avdekke og motvirke trusler mot vår sikkerhet i det digitale rom, uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i vår og ønsket en ny etterretningslov velkommen.

– Digitale trusler kan ikke møtes med analoge svar, sa forsvarsministeren.

Loven trer i kraft med virkning fra 1. januar 2021. Parallelt med utredningsarbeidet for den nye loven er det også utredet en anskaffelse av et system for innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon, benevnt tilrettelagt innhenting.

Les mer: 64,5 milliarder kroner til forsvarsbudsjettet.

Etterretning er en grunnstein for Norges forsvar og sikkerhet, mener Regjeringen. I dag har Etterretningstjenesten ikke tilstrekkelig tilgang til informasjon i det digitale rom, og er i stor grad avhengig av å motta informasjon fra andre land. Samarbeid med andre land er viktig for Norge, men det er også nødvendig å styrke vår egen nasjonale etterretningsevne.

Tips oss!

Har du tips eller innspill til budsjettsaker vi bør omtale? Kontakt oss på [email protected]

Styringsramme: 984 millioner kroner

Prosjekt 0011 er opprettet av Etterretningstjenesten for å anskaffe et system for tilrettelagt innhenting. Systemet vil gi Etterretningstjenesten mulighet til å innhente elektronisk kommunikasjon som passerer Norges grenser, innenfor de begrensninger og forutsetninger som den nye etterretningstjenesteloven setter. Anskaffelsen utføres av Etterretningstjenesten og er planlagt gjennomført i perioden 2021–2025. Systemets planlagte kapasitet er vurdert som tilfredsstillende for dagens situasjon. Utvikling i trusselbildet kan medføre behov for å øke kapasiteten i fremtiden. Det er gjennomført kvalitetssikring av prosjektet, og konklusjonene er at beslutningsdokumentasjonen er av tilfredsstillende kvalitet for å starte prosjektet. Forsvarsdepartementet vil følge opp de tiltakene som kvalitetssikrer har anbefalt. Prosjektets foreslåtte kostnadsramme er 1 089 mill. kroner, inkludert gjennomføringskostnader, avsetning for usikkerhet og merverdiavgift. Prosjektets styringsramme er 984 mill. kroner.

Les også: Se grafer fra 20 år med forsvarsbudsjetter.

Metadata kan masselagres

Et bredt flertall på Stortinget sa 11. juni ja til det omstridte forslaget om ny lov for Etterretningstjenesten.

Forslaget innebærer at nordmenns nettdata kan masselagres. Venstre tok dissens i regjering tidligere i år, da Høyre og KrF la fram forslaget. Frp, Ap og Sp sikret flertall i saken.

Loven trer i kraft med virkning fra 1. januar 2021. Parallelt med utredningsarbeidet for den nye loven er det også utredet en anskaffelse av et system for innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon, benevnt tilrettelagt innhenting. Den nye e-loven vil avløse gjeldende lov fra 1998.

Truslene er mer komplekse

Nils Andreas Stensønes fokuserte på den nye loven da han 4. september ble utnevnt til ny E-sjef.

Si din mening

Vil du skrive debattinnlegg om budsjettet? Send ditt innlegg til [email protected].

– Det blir selvsagt en sentral oppgave å operasjonalisere dette, slik at Etterretningstjenesten har et robust system for å løse oppgavene som er beskrevet i loven.

Sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, la tidligere i år frem trusselvurdering fra E-tjenesten. Den tiende i rekken. Russland og Kina beveger seg i en mer autoritær retning og er de største truslene, ifølge generalløytnanten. Han mener at når enkelte land utvikler stadig mer raffinerte virkemidler i etterretnings- og påvirkningsoperasjoner, må Norge følge opp med å styrke egen beskyttelse. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen støttet samtidig E-sjefens analyse om at truslene er mer komplekse enn før.

Overfor Forsvarets forum reiste Haga Lunde spørsmålet om Norge evner, og har vilje til, å planlegge helhetlig for å beskytte seg mot økte trusler.

Nils Andreas Stensønes kommer fra stillingen som sjef for Sjøforsvaret og skal tiltre i E-tjenesten i løpet av høsten.

RETTELSE: I denne saken var tittelen først «140 millioner øremerkes innhenting av massedata». Det har vi ikke dekning for å skrive. Styrkingen skal gå til å videreutvikle Etterretningstjenesten og primært brukes på personell og utstyr. Rettet 7.10.2020, klokken 15.58.