Forsvarsbudsjettet de siste 20 årene i grafer

Det er gått nærmere 20 år siden Forsvaret gikk gjennom det som omtales som «en av de største omstillinger innen offentlig sektor i nyere tid». Bakgrunnen for omstillingen var at Forsvaret var i en dyp strukturell krise, står det i rapporten «Omstillingen av Forsvaret 2002-2005» som ble utarbeidet av Statkonsult.

Megaomstilling av Forsvaret

Rapporten pekte på to forklaringer for krisen:

• Ubalanse mellom kostnader og bevilgninger. Forsvaret hadde i en årrekke blitt tilført mindre ressurser enn det som var nødvendig for å kunne drives og fornyes på en ansvarlig måte. Det førte til at nødvendige materiellinvesteringer ble skjøvet ut i tid, det ble tært på beredskapslagre, eiendom, bygg og anlegg ble ikke tilstrekkelig vedlikeholdt, i tillegg var det lavt trenings- og øvringsnivå.
• Ubalanse mellom organisering av Forsvaret og oppgavene de fikk. Forsvaret var ikke hensiktsmessig organisert for oppgavene det skulle løse, verket nasjonalt eller internasjonalt.

Løsningen ble å endre Forsvaret fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar.

Endringene som ble vedtatt i Stortinget skulle redusere årlige driftskostnader med om lag 2 milliarder kroner, sammenlignet med alternativet å ikke omlegge. I perioden 2002-2005 ble Forsvaret redusert med 5000 årsverk, 2 milliarder kroner i året på drift og 2 millioner kvadratmeter eiendom, bygg og anlegg ble avhendet.

Grafene under viser utviklingen av budsjettene til Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Heimevernet siden år 2000.

Fra støtte til spiss ende

I perioden etter den store omstillingen, årene 2005 til 2008, ble det satt følgende mål:

• Minst to milliarder 2004-kroner skulle forskyves fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer. Operativ virksomhet skulle tilføres over 1,5 milliarder og materiellinvesteringer skulle styrkes med mer enn 1,3 milliarder.
• Forsvarets militære organisasjon (FMO) skulle ned til anslagsvis 15.000 årsverk innen utgangen av 2008. Mellom 2000 og 2005 ble antall årsverk redusert fra 20.700 til 15.290. Til sammenligning hadde Forsvaret 15.917 ansatte i 2019.

Oversikten under viser antall årsverk i Forsvaret mellom 2000 og 2005.

I regjeringens forslag til langtidsplan 2005-2008, som ble ble lagt fram 12. mars 2004, var det fortsatt lagt vekt på at man skulle flytte ressurser over fra støttevirksomhet, ledelse og logistikk til delene av Forsvaret som var i felt. Det ble lagt opp til en ressursoverføring på to milliarder hvert år fra drift til den skarpe ende.

Budsjettet for neste fireårsperiode er satt til et snitt på 29,5 milliarder 2004-kroner, og uten en betydelig ressursoverføring innenfor rammen vil moderniseringen mislykkes, skrev NTB dagen langtidsplanen ble lagt frem.

Andelen unge menn fra hvert kull som skulle gjennomføre førstegangstjenesten ville bli redusert fra omtrent halvparten, til cirka en tredel. Mens Heimevernet skulle reduseres fra 70.000-80.000 soldater, til 50.000.

Regjeringen ville dessuten opprette en ny kategori av ansatte: Avdelingsbefal. Disse skulle ha samme rettigheter og plikter som yrkesbefal, men måtte slutte når de ble 35 år. Slik skulle Forsvaret unngå en topptung organisasjon og opphopning av eldre offiserer.

Fikk du med deg denne? Regjeringen vil vurdere å fjerne særaldersgrensen, Forsvarsdepartementet svarer at de er sterkt kritiske

Kampfly

I juni 2009 vedtok Stortinget at det skal inngås forhandlinger om anskaffelse av nye kampfly, F-35 Joint Strike Fighter. Det er den største anskaffelsen til Forsvaret noensinne.

Norge skal etter planen få 52 kampfly av typen F-35. De er i hovedsak stasjonert på Ørland, men med fremskutt base på Evenes.

Luftforsvarssjefen til Oslo Militære Samfund: Nytt Nato-oppdrag for F-35

Den enorme investeringen og tilhørende basestruktur har satt preg på budsjettene mellom 2013 og 2019, slik oversikten under viser.

Den gjennomsnittlige enhetsprisen for de neste 18 kampflyene Norge får levert de neste tre årene, ligger på rundt 81,6 millioner dollar, snaut 750 millioner kroner. Flyene som landet på Ørlandet i september i år, hadde en enhetspris på 90,2 millioner dollar, noe som tilsvarer rundt 830 millioner kroner, skrev NTB i oktober i fjor.

FMA opprettes

Våren 2015 besluttet regjeringen at Forsvarets investeringsvirksomhet skulle etableres i en egen etat direkte underlagt Forsvarsdepartementet, Forsvarsmateriell (FMA). De fikk overført oppgaver fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Hovedoppgavene til FMA er å planlegge, anskaffe og forvalte materiell til Forsvaret og andre etater under Forsvarsdepartementet.

Fikk du med deg denne? Gjør hasteanskaffelser til nærmere en halv milliard, innrømmer svikt, brøt loven for å kjøpe Lotte-bereter og ferdighetsmerker

Vinden snur

Da Forsvarets forum intervjuet tidligere forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen rett før han takket for seg i sommer, trakk han frem veksten Forsvaret har opplevd de siste årene.

Det begrunner han med at den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden har endret seg, særlig da Russland annekterte Krim-halvøya i 2014. Da ble samfunnet og politikerne mer lydhøre når Forsvaret ytret behov for flere folk, flere enheter og bedre vedlikehold.

– Men den største oppturen er kanskje akkurat å få den erkjennelsen ved at politikerne sier «Ja, vi vil satse mer på Forsvaret». De siste 30 årene har rammebetingelsene for Forsvaret gått nedover hele tiden, forklarte Bruun-Hanssen.

Men vinden har snudd de siste årene, og det er gjort en gjenoppbygging.

– Tiden var moden for det, men det er likevel det som har motivert mest: Å se at vi får mer ressurser, at vi er i stand til å bygge en forsvarsstruktur som virker i det daglige, og det motiverer folk å få være med på.