Den nye e-loven er vedtatt i Stortinget

* Den nye etterretningstjenesteloven er ment å avløse dagens lov fra 1998.

* Det mest kontroversielle forslaget er å gi E-tjenesten rett til såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen – i praksis det meste av nordmenns nettbruk.

* Informasjonen som lagres, vil være såkalte metadata som informasjon som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse.

* Dette skal lagres i 18 måneder med formål om at E-tjenesten skal kunne søke i informasjonen.

* Venstre har tatt dissens i regjeringen på denne delen av lovforslaget, som partiet mener er et for stort inngrep i personvernet.

* For å få lov til å gjøre søk i metadataene må E-tjenesten komme med en begrunnet begjæring og få tillatelse fra Oslo tingrett.

* Teleoperatørene vil bli pålagt å speile all elektronisk trafikk inn og ut av Norge, slik at E-tjenesten kan søke om innsyn ved behov.

* Stortinget har nå behandlet loven, og et bredt flertall bestående av Høyre, Ap, Frp, Sp og KrF støtter forslaget om masselagring.

* Stortingsflertallet har lagt inn krav om evaluering av loven fra første stund, samt noe strengere krav for å få se på innholdet i metadataene.

Kilde: Forsvarsdepartementet, proposisjonen Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven). Prop. 80 L (2019-2020).