Feltordonans til sykkel er kompanisjef Arvolas drømmejobb

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Blir like overrasket hver dag vekkeklokken ringer 06:45.

Hva er det første du gjør?

– Koker tre egg til lunsjen mens jeg ser på TV 2 Nyhetskanalen sin 07:00-sending hvor enten Palle eller Geir Hågen briefer meg opp om den siste utviklingen i Ukraina.

(Palle Ydstebø er hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen, Geir Hågen Karlsen er hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Stabsskolen, journ. anm.)

Når starter arbeidet?

– Det stopper aldri! Neida, 07:30, som regel.

Pensko eller feltstøvler?

– I valget mellom Forsvarets pensko eller feltstøvler er valget enkelt, definitivt feltstøvler.

– Det finnes dog mange kule sivile pensko Forsvaret bør ta inspirasjon fra. Sivile Jon ser du i noen freshe pensko, militære Jon i feltstøvler.

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Kommet meg i en alder hvor jeg får strekk i ryggen av å pumpe jern, så da blir det å løpe maraton. De gamle stillingene innenfor sambandet som feltordonans på sykkel er dog drømmejobben.

Beste triks for velferd på øvelse?

– At soldatene og organisasjonen lykkes med sine oppdrag er den beste velferden jeg kan få. Nummer to er mellomjakka.

– Nummer tre er praten med kollegaer når man ligger i posen fem minutter før man sovner. Det er her de gode refleksjonene, tankene og planene virkelig blir lagt (liten shoutout til soldatene mine i Radiokompaniet som alltid løser oppdrag, og sørger for velferd).

Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Da jeg nylig var utstasjonert i Syria med FN, ble det på mottakelsesseremonien danset en tradisjonell newzealandsk «Haka-dans».

– Ingenting er som å sitte uvitende i et litt for trangt rom når en 50-årig kollega noe overraskende tar av seg i baris og skriker «Ka Mate! Ka Mate! Ka ora! Ka ora».

– Tonen var satt, og det ble et bra år.

Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Aiai, her er det mange alternativer. Freddie Mercury var jo en tilsynelatende kul type, han er her dog dessverre ikke mer. Den danske syklisten Cort Nielsen kunne lært meg litt om sykling, offensivt mindset og bart.

– Men, valget mitt faller nok på Nicolai Tangen. Grunnen til at jeg har lyst å dele sjokolade, cranberry bar og fruit-mix med Nicolai er rett og slett at han er meget inspirerende. Han slår meg som frittalende, ambisiøs, nytenkende, en god organisasjonsbygger og han tar vare på sine kvinner og menn.

– Han er flink til å dele sin kunnskap gjennom både podcasten sin, samt boktips på LinkedIn. Han virker også som en artig type, som selv med en hektisk jobb også setter pris på fritiden sin.

Les også: Da Ola i Tillitsvalgtordningen ytret ønske om å dele en FR med Tangen, endte han opp med å bli invitert på fredagskaffe på oljefond-sjefens kontor.

Smartklokke – yay or nay?

– Nay. Mekanisk klokke er stil. Stil må man ha.

– Det er få ting som er mer irriterende enn notifications på folk sine smartklokker. Vi må bli flinkere til å koble av. Smartklokke til trening godkjennes.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

Fra arkivet:

Tilsynsrapport: Mener at funksjonelt fravær i Hæren går på sikkerheten løs

– Jeg synes forsvarssjefen oppsummerte det godt for Forsvaret generelt da han overleverte det fagmilitære rådet.

– Lokalt er det den klassiske kombinasjonen av materiell og personell. Det hjelper lite at vi får tilført topp nytt teknologisk materiell når plattformen for å levere sambandet er BV-206 (beltevogn, journ. anm.) som ble tatt i bruk på tidlig 1980-tallet, og er oftere på verksted enn ute på oppdrag.

– Funksjonelt fravær blir en utfordring fremover gjennom at flesteparten av lagførerne ikke er til stede i avdeling, men under utdanning.

– Til slutt, når det kommer til personell: Vi har fantastisk mange gode og dyktige soldater, disse må vi ta vare på, ikke ta de for gitt. Gi personellet tillit, mulighet til videre- og etterutdanning, utfordringer og konkurransedyktige vilkår.