Fagmilitært råd: Vil ha flere fartøy, mer luftvern og flere folk

Under en pressekonferanse i Ridehuset på Akershus festning presenterte forsvarssjef Eirik Kristoffersen sitt fagmilitære råd (FMR), før han overrakte det til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

– Dette rådet vil bli et svært viktig innspill til hvordan vi skal styrke Forsvaret og Norges sikkerhet, sa forsvarsminister Gram før Kristoffersen presenterte sitt råd.

Fagmilitært råd er en samling av anbefalinger til regjeringen fra Forsvarets øverste ledelse. Det er med på å danne grunnlaget for den nye langtidsplanen for Forsvaret fra 2024 til 2027.

– For å realisere rådets høyeste ambisjon er det estimert et behov for å øke bevilgningene til forsvarssektoren med om lag åtte milliarder kroner ekstra hvert år i perioden fra og med 2025 til og med 2031, står det i rådet.

Totalt utgjør det en anbefalt økning på 80 milliarder kroner de neste fire årene.

Forsvarssjefens skriver om fem ulike fokusområder:

• Utbedre svakheter ved dagens struktur. Det innebærer å sørge for at eiendom, bygg og anlegg (EBA) tilfredsstiller krav til forsvarlige bo- og arbeidsforhold, øke materiell- og ammunisjonsbeholdninger, modernisere og effektivisere Forsvarets IKT og fylle strukturen med kompetanse og personell.
• Større maritim overflatestruktur med minst fire, men helst seks nye fregatter, fire store standardfartøy og inntil 16 mindre standardfartøy med modulære våpen- og sensorsystemer.
• Mer luftvern. Det innebærer å øke volumet i Forsvarets eksisterende luftvern med kort og mellomlang rekkevidde, for så å investere i nye luftvernsystemer med lang rekkevidde som også kan forsvare mot ballistiske missiler.
• Langtrekkende presisjonsvåpen. Det innebærer blant annet å etablere en fullverdig rakettartilleribataljon, etablere en rørartilleribataljon med lang rekkevidde i Finnmark landforsvar.
• Øke Forsvarets volum. Innenfor fokusområdet bør tiltak som øker Forsvarets evne til situasjonsforståelse, kommando og kontroll, ildkraft og mobilitet, vektlegges.

Les også:

Forsvarssjefen: Vil øke ildkraften i Finnmark

Når det gjelder dagens Nansen-klasse fregatter anbefaler Kristoffersen å ikke investere stort i disse fremover.

– Det er betydelige utfordringer med fregattene. Det ene gjelder oppdateringer, i og med at vi er enebrukere av en rekke systemer. Det er norsk modell og den feilen må vi ikke gjøre igjen. Helikoptrene som fregattene skulle ha, NH-90, leverte aldri det vi forventet, ikke på langt nær.

Nansen-klassen består i dag av fire fregatter, KNM Fridtjof Nansen (F310), KNM Roald Amundsen (F311), KNM Otto Sverdrup (F312) og KNM Thor Heyerdahl (F314), i tillegg til den forliste fregatten KNM Helge Ingstad (F313).

Ifølge Kristoffersen har Sjøforsvaret samme problem når det gjelder kystkorvettene i Skjold-klassen.

– Det er bare Norge som bruker dem. Det gjør at alle oppdateringer, teknologi og alt som inngår i et fartøy – som er mye mer enn bare skroget – er veldig sårbart. Valget står mellom å bruke veldig mye penger på å oppgradere det vi allerede har, eller bare la dem seile så lenge vi klarer og investere i nye som andre også bruker.

Les også:

Forsvarssjefen foreslår en økning fra fire til seks ubåter

Vil ha mer personell

I tillegg til de fem fokusområdene, gir Kristoffersen flere øvrige anbefalinger. En av disse gjelder personell og kompetanse.

– Forsvaret har i dag mangler innen personell og kompetanse. Manglene vil føre til betydelige utfordringer innen 2028 dersom det ikke gjøres tiltak, står det i rapporten.

Videre skriver Kristoffersen at den anbefalte styrkingen av strukturen «vil kreve vesentlig flere ansatte enn i dag».

– Det er der vi har den største utfordringen. Vi har de folkene vi skal ha. Altså, vi har fylt opp med folk i forhold til de bevilgningene som er gitt. Men det er for lite, sa Kristoffersen på pressekonferansen.

Ifølge forsvarsminister Gram vil nettopp spørsmålet om personell være viktig for langtidsplanen.

– Det er ingen tvil om at personellområdet og kompetanse må bli et hovedtema i den nye langtidsplanen. Vi har allerede begynt med en forsert opptrapping av bemanning, vi utdanner flere og vi styrker tilgangen på kompetanse.

En annen anbefaling gjelder materiell og logistikk. Ifølge rådet er dagens beholdninger av viktig materiell og forsyninger i Forsvaret «ubalansert og utilstrekkelige».

– Forsvaret må utbedre materiellsituasjonen, styrke forsyningssikkerheten og øke standardiseringen for å sikre reaksjonsevne og utholdenhet.

– Beredskapsorganisasjoner som Forsvaret kan ikke basere seg på små lagerbeholdninger der forsyninger skal tilføres etter hvert som be hovet oppstår, står det videre.

Tiltak mot mobbing og seksuell trakassering

I Kristoffersens utgave av FMR har han inkludert et eget avsnitt om tiltak mot mobbing og seksuell trakassering (MOST). Dette var ikke et tema i forrige utgave av fagmilitært råd (FMR), som ble levert i 2019 av daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Forsvaret har det siste året mottatt mye kritikk i media for forekomsten av mobbing og seksuell trakassering og håndteringen av varslingssaker. Her kan du lese Forsvarets forums sak om varsling i Forsvaret.

– Målet er et forsvar der oppdragsløsningen gjøres i et arbeidsmiljø preget av tillit, trygghet og tilhørighet der alle handlinger er forankret i våre verdier, skriver Kristoffersen.

– Fokuset i utviklingen vil rettes inn mot tre innsatsområder: system, ledelse og kultur. For å sikre fremdrift, fokus og prioritet i arbeidet vil Forsvaret utarbeide en strategi for utviklingen av den militære profesjonen.

Det ble nylig etablert et team i Forsvarsstaben som skal følge opp og støtte Forsvarets arbeid mot mobbing og seksuell trakassering. Tidligere sjef for Heimevernet Elisabeth Michelsen leder dette teamet.