Jenny skrev et 72 siders varsel mot sjefene sine i Forsvaret.
Jenny skrev et 72 siders varsel mot sjefene sine i Forsvaret.

Forsvarets forum har samlet informasjon
om 170 varslingssaker i Forsvaret.

"Emma" til varsler-sak.

Undersøkelsene viser at det er store
variasjoner i hvordan varslingssaker er håndtert.

Ingrid Nordbach
INSTRUKTØR TAKTIKK/LEDERUTVIKLER I HEIMEVERNETS MENTORPROGRAM
Ingrid Nordbach INSTRUKTØR TAKTIKK/LEDERUTVIKLER I HEIMEVERNETS MENTORPROGRAM

I flere tilfeller har dømte overgripere og personer anmeldt for overgrep fått beholde en stilling i Forsvaret. Samtidig har varslere sluttet i Forsvaret som følge av håndteringen.

Varslerne

Å varsle i Forsvaret kan fremstå som en labyrint, der saken uansett ender opp hos en av varslerens nærmeste ledere.

Publisert Sist oppdatert

– Min karriere i Forsvaret har tidvis vært som å være i et dysfunksjonelt forhold, der du holdes tilbake av et håp om at ting skal bli bedre, men hvor du stadig fortelles et narrativ om hvem du får lov å være, og hva du skal akseptere.

Slik beskriver Jenny Kvisler Lillevold sin opplevelse som militært ansatt. Da hun som offiser i 2018 varslet om blant annet det hun anså som kritikkverdige og krevende forhold på arbeidsplassen, valgte hun å gjøre det til Forsvarssjefens internrevisjon. Da hadde hun og andre i avdelingen gitt opp å forsøke å varsle i linjen.

For å undersøke hvordan varslings-saker blir håndtert i Forsvaret, har Forsvarets forum samlet informasjon om nærmere 170 saker fra 2017 og frem til sommeren 2022. Sakene er hentet fra Militærpolitiet, sivilt politi, domstolene, mediene, Forsvarssjefens internrevisjon og Forsvarsdepartementets internrevisjon. Sakene dreier seg om alt fra ufine kommentarer til en ansatt som har begått flere voldtekter. I arbeidet med de 170 sakene har Forsvarets forum forsøkt å kartlegge konsekvensene.

Mye tyder på at disse sakene bare er toppen av isfjellet. Kun 20 prosent av de som har opplevd mobbing og seksuell trakassering, varsler om det, ifølge Forsvarets egen MOST-undersøkelse fra 2020.

Elleve varslere

Etter å ha forsøkt i to år å ta opp problemene internt i avdelingen valgte Jenny å varsle formelt til Forsvarssjefens internrevisjon, Forsvarets sentrale varslingskanal. I et 72 sider langt varslingsbrev fortalte hun om sin opplevelse av det psykososiale arbeidsmiljøet i avdelingen. Etter hvert sluttet ti andre varslere fra samme avdeling seg til varslet, som til slutt besto av flere titalls påstander om kritikkverdige forhold. Forsvarets forum har snakket med flere av de andre varslerne, som mener at avdelingen led under et belastende psykososialt arbeidsmiljø.

Dette er høyt utdannede mennesker. Og det jeg tenkte, var «herregud så slemme de er mot hverandre».

Thomas Norman Hansen, hovedverneombud i Hæren

I flere år måtte offiseren forholde seg til personer på jobb som hun også hadde varslet mot. I lengre perioder var det vanskelig å gå på jobb.

– Til slutt kunne jeg ikke gjøre jobben min lenger, fordi helsen min ikke hadde godt av å stå i varslingsprosessen og arbeidsforholdet. Jeg skulle samtidig håndtere det jeg hadde stått i, og det jeg nå måtte stå i som varsler. Jeg vet egentlig ikke hva som var verst, begge deler var smertefullt, sier hun.

Jenny opplevde at Forsvarssjefens internrevisjon tok saken på alvor og undersøkte saken grundig. Men lite informasjon og det hun mener var mangelfulle tiltak underveis i prosessen, gjorde hver-dagen vanskelig. Hun raste ned i vekt, slet med angst og dårlig søvn og var tidvis sykmeldt.

SYKMELDT: Jenny raste ned i vekt, slet med angst og dårlig søvn og var tidvis sykmeldt etter at hun varslet.
SYKMELDT: Jenny raste ned i vekt, slet med angst og dårlig søvn og var tidvis sykmeldt etter at hun varslet.

Ved ett tilfelle måtte hun ringe en annen overordnet og forklare at hun ville komme litt sent på kontoret fordi hun måtte stoppe i veikanten for å gråte på vei til jobb.

– En lang periode gråt jeg hver dag før jobb. Jeg ble livredd for å gjøre feil og for å få kritikk, noe som har resultert i en ødelagt selvtillit, som har vært ekstremt krevende å bygge opp igjen, selv ved hjelp fra militærpsykolog. Så jobben har kostet mer enn den har gitt.

– Jeg hadde også mange gode kolleger og ledere som støttet meg. Som satte pris på jobben jeg gjorde. Men det hjelper ikke når arbeidsmiljøet for øvrig er psykososialt giftig, sier hun.

Hovedverneombud i Hæren, Thomas Norman Hansen, ble kontaktet av flere av varslerne i saken. Han reagerte på arbeidsmiljøet i avdelingen.

– Dette er høyt utdannede mennesker. Og det jeg tenkte, var «herregud så slemme de er mot hverandre».

Omplassert

Rapportene fra internrevisjonen kom med flere anbefalinger. Blant annet at avdelingen skulle vurdere «tiltak som sikrer at fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas», at staben i avdelingen skulle vurdere «å iverksette nødvendige tiltak for å gjenopprette tilliten» hos de ansatte og «vurdere egen lederstil».

Jennys sak er den eneste hvor Forsvarets forum har fått delvis tilgang til rapporter fra internrevisjonen. I resten av sakene har vi ikke fått innsyn i hva slags anbefalinger som er gitt, eller hvorvidt disse ble fulgt opp i avdeling.

Den kvinnelige offiseren opplevde ikke at situasjonen bedret seg betraktelig i løpet av varslingsprosessen, tross internrevisjonens råd og tilbakemeldinger. Forsvarssjefens internrevisjon er nemlig et rådgivende organ. Det er ofte opp til avdelingen å avgjøre hvordan de ulike tiltakene gjennomføres.

Det ble gjennomført tiltak for å bedre arbeidsmiljøet i avdelingen. En av Jennys ledere ble omplassert.

– Det ble gjennomført noen samtaler med enkeltpersoner og oppfølging av enkeltindivider, men det ble ikke fulgt opp slik arbeidsmiljøloven forutsetter. Det var ikke kultur for å si fra eller for å håndtere det når noen sa ifra, mener Hansen.

Etter å ha ha søkt på stillinger i det sivile tok Jenny permisjon fra jobben i Forsvaret. Så begynte en rekke varslingssaker å rulles opp i mediene denne våren. Igjen så hun eksempler på at saker ikke var fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Da leverte hun oppsigelsen sin.

ALVOR: Jenny opplevde at Forsvarssjefens internrevisjon tok saken på alvor.
ALVOR: Jenny opplevde at Forsvarssjefens internrevisjon tok saken på alvor.

– Da gikk det opp for meg at dette ikke var en jobb jeg skulle tilbake til. Det føltes som at to og et halvt år i en varslingssak var bortkastet tid. Det var den samme historien om igjen, bare i nytt format. Og den samme manglende evnen til å ta varslere på alvor, forklarer offiseren.

Dette til tross for at Forsvaret tidvis har vært en god arbeidsplass, også for henne.

– Forsvaret har gitt meg noen av de beste opplevelsene og menneskene i mitt liv. Og det er viktig for meg å presisere. Hun forklarer at de fleste lederne og kollegene hun har hatt, har vært svært dyktige i jobben sin og behandlet henne bra. Deler av jobben har vært fantastisk, sier hun.

Så det er ikke med lett hjerte jeg nå slutter, men jeg måtte velge mellom egen helse og familie og Forsvaret. Da ble valget enkelt.

Positiv retning

Ja, det var et dårlig arbeidsmiljø i en del av avdelingen da Jenny fremsendte et omfattende varsel i 2018. Dette var det enighet om blant varslerne, de omvarslede og lederne som var satt til å håndtere situasjonen. Det var imidlertid svært ulikt syn på årsaken til det dårlige arbeidsmiljøet, skriver brigader Arne Opperud, sjef for Forsvarets fellestjenester (FFT), til For-svarets forum.

Han påpeker at det ble gjort tiltak i avdelingen etter at varslene var grundig behandlet.

– Det er viktig at varsler undersøkes og analyseres grundig før det settes inn tiltak. Dette for å unngå å velge side i en pågående sak. I denne perioden var derfor avdelingens fokus å ivareta de berørte best mulig ut ifra gjeldende rammefaktorer. Tiltak ble utarbeidet da konklusjonen fra Forsvarssjefens internrevisjon forelå. Det ble ikke funnet kritikkverdige forhold på individnivå, men det forelå organisatoriske forbedringsbehov.

TILTAK: Tiltak ble utarbeidet da konklusjonen fra Forsvarssjefens internrevisjon forelå, sier sjef for FFT Arne Opperud.
TILTAK: Tiltak ble utarbeidet da konklusjonen fra Forsvarssjefens internrevisjon forelå, sier sjef for FFT Arne Opperud.

Ifølge Opperud har forholdene i den aktuelle avdelingen bedret seg siden 2018.

– I etterkant av varslingssaken har det blitt lagt stor vekt på tydelig informasjon og tydelig kommandostruktur samt ivaretakelse av personell gjennom samtaler og ulike tilretteleggingstiltak. Det som var situasjonen i 2018, er endret i positiv retning, og jeg er som sjef FFT svært fornøyd med utviklingen i denne delen av avdelingen, skriver han.

Forsvarets forum har vært i kontakt med to av Jennys overordnede som hun varslet mot. De ønsker ikke å kommentere saken, men henviser til Opperud.

– Ukultur

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har ikke ønsket å bruke ordet «ukultur» om trakasserings- og varslingssituasjonen i Forsvaret. I et debattinnlegg i Forsvarets forum tirsdag 12. juli skrev han:

«Jeg har ikke brukt ordet ukultur om hvordan vi har det i Forsvaret. «Ukultur» stempler hele Forsvaret og er ikke noe alle de som hver dag løser oppdrag og tar vare på hverandre fortjener.»

I innlegget beskriver han mobbing og trakassering som «ugress som må lukes hver eneste dag». Det er en retorikk Jenny ikke kan stille seg bak.

UGRESS: Forsvarssjefen beskriver mobbing og seksuell trakassering som ugress.
UGRESS: Forsvarssjefen beskriver mobbing og seksuell trakassering som ugress.

– Forsvarssjefen gjør lurt i å vise takknemlighet overfor egne varslere og ikke la dem føle på den skam og straff som mange varslere kan føle på ved å si ifra.

Å benekte at det finnes en ukultur bidrar til å påføre skam, mener Jenny.

– Ingen har sagt at det ikke finnes gode mennesker eller gode handlinger i Forsvaret. At Forsvarssjefen dytter dyktige ansatte foran seg i et forsøk på å benekte at det finnes en ukultur i Forsvaret, finner jeg helt uakseptabelt, sier hun.

– I mange overgrepssaker tar det flere år før fornærmede tør å si ifra, og mange har ofte følt på både en indre og ytre skam om at dette var «min skyld». Det blir da en dobbel skam å bære om varsler igjen skal måtte skamme seg når man står opp for seg selv og egne opplevelser.

Selv finner hun seg ikke i skammen, hverken for det hun har opplevd, eller for at hun har varslet.

– Det er ikke jeg eller de andre varslerne som skal skamme seg. Det er det de som har begått urett som skal. Det er på tide at ansvaret plasseres der det hører hjemme, og det er ikke hos dem som tross alt ubehag de opplever, likevel velger å heve stemmen sin og si ifra.

Jenny ønsker at hennes historie kan bidra til at flere tør å stå opp for seg selv, selv om det kan være svært ubehagelig, og selv om det har kostet henne mye.

– Jeg vet ærlig talt ikke om jeg ville anbefalt noen andre å gjøre det samme, slik varslingshåndteringen til Forsvaret har vist seg å være, sier hun.

Nå etterlyser hun en debatt om ukultur og viktigheten av varsling. Samtidig ønsker hun tydeligere konsekvenser for dem som varsles om, og et sterkere vern av varslerne. Å fortsette som før vil være ødeleggende for Forsvaret, mener hun.

– Forsvaret er en organisasjon der det er spesielt viktig å oppfordre til varsling og å la det være trygt å varsle ettersom de er bærere av statens ytterste maktmiddel. I verste fall kan det gå alvorlig galt, og liv kan gå tapt.

– Skal Forsvaret være klar til strid, må det tas et oppgjør med det som nå gjør oss stridsudyktige.

Les forsvarssjef Eirik Kristoffersens svar: – Jeg er takknemlig for at Jenny og andre sier ifra

Fire spor

– Gjennomgangen vår viser at håndteringen av varslingssaker ikke alltid er god nok, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen da han i juni leverte en statusrapport om varslingssystemet i Forsvaret.

TAKKNEMLIG: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier at han er takknemlig for at Jenny og andre varsler om ugreie forhold.
TAKKNEMLIG: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier at han er takknemlig for at Jenny og andre varsler om ugreie forhold.

Foranledningen til rapporten er debatten rundt varslingssystemet i Forsvaret. I løpet av våren og sommeren har en rekke saker om trakassering og overgrep kommet frem i mediene. Til tross for Forsvarets mantra om nulltoleranse mot mobbing og seksuell trakassering, viser flere av sakene at omvarslede, den det har blitt varslet om, i alvorlige saker har fått beholde jobben i Forsvaret.

Dersom en ansatt i Forsvaret utsettes for trakassering eller overgrep, er det i hovedsak fire «spor» saken kan følge. Hvem det varsles til, avgjør hvilket spor saken havner i.

De fire sporene er:

  1. Varsling i linjen. Da går varselet tjenestevei og til nærmeste sjef
  2. Varsling til varslingskanalene. Da kan det varsles til Forsvarssjefens intern-revisjon eller til Forsvarsdepartementets varslingskanal
  3. Direkte til militærpolitiet
  4. Anmeldelse direkte til sivilt politi

Hvilket spor som velges, kan ha mye å si for hvordan saken undersøkes, hvilke tiltak som iverksettes og hvordan varsleren ivaretas.

Varsleren er helt avhengig av ledere som kan håndtere disse sakene. For i mange tilfeller vil avdelingssjefen kunne avgjøre sakens utfall, selv om varsleren aktivt har unngått å gå gjennom linjen.

Forsvarets forums undersøkelser viser at:

  • I tre av «varslingssporene», kan sjefen/avdelingslederen ende opp med den endelige avgjørelsen i saken.
  • Dersom en sak anmeldes til politiet, skal den som hovedregel ikke samtidig forfølges disiplinært. Om saken henlegges av politiet, er det ingen automatikk i at den følges videre opp i avdeling senere.
  • Det er store variasjoner i hvordan varslingssaker om seksuell trakassering er håndtert.
  • I flere tilfeller har både dømte overgripere og personer anmeldt for overgrep mot kolleger fått beholde en stilling i Forsvaret.
  • I flere saker har fornærmede sluttet i Forsvaret som følge av varslingshåndteringen.

Varsling i linjen

Vernepliktige og ansatte i Forsvaret har flere muligheter til å varsle. Man kan varsle i linjen, det vil si til nærmeste overordnede. Da kan saken løses på lavt nivå i avdelingen, eller den kan løftes opp i systemet.

Når en ansatt varsler i linjen, er det en overordnet som avgjør hvordan varslet håndteres. En arbeidsgiver som får et varsel om kritikkverdige forhold i virksomheten, har handlingsplikt i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven. Det innebærer at sjefen skal sørge for at et varsel undersøkes og følges opp tilstrekkelig.

Forsvarets forum har funnet nærmere 25 saker som er håndtert i linjen. Disse dreier seg om alt fra språkbruk og uthenging og seksualiserte kommentarer på Facebook til en person som skal ha trakassert flere kvinner på arbeidsplassen.

I den sistnevnte saken valgte den omvarslede å slutte. Flere av sakene dreier seg om uønsket seksuell oppmerksomhet i ølmessa. I en av dem er det gitt refs og «klare føringer» fra sjefen om hva som er akseptabel atferd. I en annen har omvarslede erkjent at den var svært pågående, ikke tok avvisninger og vennlige «nei», den fikk korrigeringer og beskjed om å endre atferd.

Et befal som opptrådte seksuelt trakasserende muntlig og per sms mot en annen ansatt, mottok en advarsel, ba om unnskyldning – og fikk aksept for denne – og fikk oppfølging i seks måneder. En ansatt som prøvde å kysse og kysset flere vernepliktige, og deretter oppførte seg truende mot militærpolitiet, fikk refs.

Det er også flere saker blant dem Forsvarets forum har funnet, som ikke har fått noen formell reaksjon. En linjeleder som ble anklaget for å trakassere i form av seksuelle tilnærmelser, ble fulgt opp i måten den kommuniserer verbalt, nonverbalt og fysisk på. En ansatt som tok en annen ansatt på rumpa, ble kalt inn til samtale, oppfølging i avdelingen, og det ble gjort helt klart at det var uakseptabel oppførsel.

Ifølge Michael Baas Bottenvik-Hartmann, prosjektoffiser MOST i Forsvarsstaben, blir alle varsler som er registrert på forsvarsgrennivå registrert og rapporteres årlig til Forsvarsstaben, som så rapporterer dette videre til Forsvarsdepartementet.

– Når det gjelder varsler som er mottatt/håndtert lenger ned i linjen, så ser vi at det er mørketall. Dersom eksempelvis et varsel har blitt mottatt og håndtert i sin helhet på kompaninivå, så er det ikke sikkert det fremkommer av sentralrapporteringen, skriver Bottenvik-Hartmann i en e-post til Forsvarets forum.

Varslingskanalene

Varsleren kan også velge å gå utenfor sjefene sine ved å bruke Forsvarssjefens internrevisjon. Den rapporterer direkte til forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Alle i forsvarssektoren kan også varsle gjennom Forsvarsdepartementets (FD) varslingskanal. Da går saken til FDs internrevisjon. I de fleste tilfellene vil varsler fra ansatte i Forsvaret bli sendt til Forsvarssjefens internrevisjon, om det ikke er en spesiell grunn til at varslet skal behandles eksternt. Når internrevisjonen mottar et varsel, undersøker de om det er grunnlag for varselet. Deretter leverer de en anbefaling til Forsvarssjefen. Internrevisjonen møter forsvarssjefen én gang i måneden og legger frem de mest alvorlige sakene.

Forsvarssjefens internrevisjon er et rådgivende organ som undersøker varselet, konkluderer grunnlaget for varselet og kommer med anbefalinger. Det er forsvarssjefen og hans stab som avgjør hva som skal gjøres videre i hver enkelt sak og hvor i systemet den skal følges opp.

Forsvarssjefen kan velge å behandle alvorlige saker i Forsvarsstaben, men som regel blir de sendt tilbake til de forskjellige avdelingene i Forsvaret for håndtering lenger ned i linjen. Det betyr at saken kan ende opp hos grensjefen, hos en skipssjef eller bataljonssjef. Denne er ansvarlig for å iverksette nødvendige tiltak og avgjøre om tjenstlige reaksjoner skal gis.

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg ville anbefalt noen andre å gjøre det samme, slik varslingshåndteringen til Forsvaret har vist seg å være.

Jenny, varsler

Mange av sakene Forsvarets forum er kjent med, har gått gjennom internrevisjonen. Flere av dem er det ikke mulig å spore hvordan endte, bare hvorvidt de mener at det er kritikkverdig. Noen av dem gir innblikk i konsekvensene i sakene, som to vars-ler om seksuell trakassering, der politi og Militærpolitiet ble involvert. Det ble skrevet en egen rapport til forsvarssjefen. Den omvarslede ble frabeordret stillingen sin.

I en sak om kommentar av seksuell art ble partene kalt inn til møte, krigsadvoka-ten ble koblet inn, omvarslede fikk refs og ble midlertidig fratatt graden sin. I en annen sak var omvarslede nestkommanderende i en tropp og ble beskyldt for å komme med grove uttalelser og være frekk mot undergitte. I den saken er det ikke klart hva utfallet ble. Saken ble over-tatt av avdelingen, som skulle vurdere å involvere militærpolitiet.

Militærpolitiet

Forsvarsansatte kan også anmelde saker til militærpolitiet. Når militærpolitiet får et varsel, blir saken etterforsket. Hvis det er mistanke om en alvorlig kriminell handling, skal saken anmeldes til sivilt politi. Om militærpolitiet etterforsker og finner noe kritikkverdig, gir de en anbefaling til avdelingslederen. Men det er avdelingslederen som selv avgjør hva slags reaksjon – om noen – saken skal få. Militærpolitiet kan ikke selv straffe noen.

I perioden 2017 til 2021 ble det rapportert om 225 seksuallovbrudd i Forsvaret, ifølge militærpolitiets årsrapporter. Dette er saker som blant annet gjelder voldtekt, seksuelt krenkende atferd, seksuell handling uten samtykke og misbruk av overmaktsforhold.

De sakene som ikke oversendes til sivilt politi, kan være saker som gjelder mindre alvorlige seksuallovbrudd og som kan følges opp disiplinært. Dersom etterforskningen viser at det foreligger et refsbart forhold, sendes saken videre til avdelingen med informasjon om at det foreligger et mulig refsbart forhold. Dermed er det opp til avdelingssjefen å avgjøre om forholdet skal refses eller ikke.

I en sak Forsvarets forum har funnet, som ble etterforsket av militærpolitiet, der det var påstand om uønsket seksuell oppmerksomhet, ble tre personer ref-set og to dimittert. I en annen sak som militærpolitiet etterforsket, forekom det gjentakende trakasserende uttalelser fra menige. I den saken ble det gjennomført holdningsskapende arbeid og samtaler i troppen.

Blant annet er det registrert om lag 50 henvendelser om seksualrelaterte uønskede forhold, i Generaladvokatembetets journal for henvendelser på e-post og telefon i 2021. Ti av disse gjelder mistanke om eller anmeldelse av voldtekt. Tolv gjelder seksuell handling uten samtykke eller seksuelt krenkende atferd. Samme år har militærpolitiet registrert 19 saker om seksuell handling uten samtykke og fem saker om voldtekt. Det ble ilagt seks refselser for seksuell handling uten samtykke.

Når en sak fra Forsvaret anmeldes til politiet, blir saken etterforsket på lik linje som andre lignende sivile saker.

I sakene Forsvarets forum har sett på, er det flere eksempler på at tiltalte tidvis har vært fritatt arbeidsplikten, blitt permittert og/eller sykmeldt seg. I en av sakene ble en person som ble anmeldt for voldtekt, midlertidig beordret til en annen stilling mens saken pågikk. I en av sakene fikk en vernepliktig soldat utsatt førstegangstjenesten etter å ha blitt anmeldt for å ha voldtatt en medsoldat, med hjemmel i Vernepliktshåndboken Del E.

Lavest mulig nivå

Forsvarsansatte kan også anmelde forhold direkte til politiet.

Uansett hvordan du varsler, er sannsynligheten stor for at det er noen av dine nærmeste overordnede som ender opp med å håndtere saken.

– I utgangspunktet, og i henhold til all HR-teori, bør saker søkes løst på lavest mulig nivå mellom dem som har problemstillingen. Som oftest fungerer det veldig bra, men i noen saker fungerer det ikke. Kanskje du varsler fordi det ikke egner seg å ta opp i linjen. Da bør disse sakene opp på et visst nivå og kanskje ikke håndteres på lavest mulig nivå. Og det er det vi nå ser på i de gjennomgangene vi gjør nå: Hvordan bør disse sakene håndteres? sier Tom Simonsen, HR-direk-tør i Forsvaret.

GJENNOMGANG: En av tingene Forsvaret ser på, er hvordan varslingssaker håndteres, sier HR-direktør Tom Simonsen.
GJENNOMGANG: En av tingene Forsvaret ser på, er hvordan varslingssaker håndteres, sier HR-direktør Tom Simonsen.

I flere oversikter over varsler i forsvarssektoren som Forsvarets forum har fått innsyn i, kommer det frem at mange av trakasseringssakene som behandles av internrevisjonen, blir forsøkt løst med såkalte HR-tiltak (HR står for Human Resources og brukes som et begrep på en bedrifts personalhåndtering). Det gjelder også varsler om seksuell trakassering og overgrep.

– Det er ingenting formelt som heter HR-tiltak, men det blir en samlebetegnelse på flere ting: både formelle reaksjoner og tiltak innenfor rammen av arbeidsgivers styringsrett. Det kan for eksempel være å bruke statsansatteloven, bruke disiplinær-loven, omplassering og så videre, det er ulike former for HR-tiltak, sier Simonsen.

Statsansatteloven regulerer ansattforhold i staten og gjelder for sivilt ansatte i Forsvaret. Disiplinærloven sier hvordan Forsvaret kan bruke refs som virkemiddel mot militært ansatte.

Ville bare glemme

– Jeg kan ikke huske om jeg sa noe. Jeg frøs helt til. Da han var ferdig, gikk han. Jeg kom til meg selv først da ytterdøren smalt igjen, og da begynte jeg bare å hylgråte.

Det forteller «Emma» om den natten en mannlig kollega skal ha kommet uinvitert inn på hennes rom etter en fest med hele bataljonen som hun jobbet i som grenader. Emma er ikke hennes ekte navn. Forsvarets forum kjenner hennes identitet.

Jeg følte at det hele veien ble tatt valg på mine vegne, uten at jeg ble informert.

«Emma», varsler

Hva som egentlig skjer på rommet hennes den natten, er omstridt. Ifølge Emma skal mannen ha forgrepet seg på henne.

Etter at han hadde gått, gikk hun i dusjen og forsøkte å vaske hele kroppen, forteller Emma. Så la hun seg til å sove på sofaen. Hun orket ikke legge seg i sengen.

Da hun dagen etter gikk til sin nærmeste leder og fortalte om sin opplevelse, fikk hun tilbud om å dra på nærmeste overgrepsmottak.

– Jeg ville bare glemme det, så jeg sa nei. Deretter trodde hun at saken var ute av verden. Hun var klar for å glemme at noe i det hele tatt hadde skjedd. Senere samme dag ble hun kontaktet av militærpolitiet.

– Da skjønte jeg ingenting, for jeg forventet ikke den telefonen i det hele tatt.

VARSLET: «Emma» følte at det ble tatt avgjørelser på hennes vegne.
VARSLET: «Emma» følte at det ble tatt avgjørelser på hennes vegne.

Kort tid etter tok sivilt politi kontakt. De innledet en etterforskning. «Emma» dro på overgrepsmottaket, og hun fikk snakke med en psykolog. Men hun følte på manglende kontroll over saksgangen.

– Jeg følte at det hele veien ble tatt valg på mine vegne, uten at jeg ble informert.

E-post til hele avdelingen

Uken etter dukket det opp en e-post i innboksen, adressert til hele bataljonen. I den tok bataljonssjefen opp det som hadde skjedd:

«I løpet av helgen (..) har vi hatt en uøn-sket hendelse i (avdelingen). Det involverte personellet er godt kjent med hendelsen og slik skal det også forbli. Saken håndteres av (avdelingens) ledelse og avdelingssjefene, med støtte fra Militærpolitiet.

Som alltid ber jeg hver og en av dere, dersom dere skulle plukke opp noen form for rykter, om å stanse disse og rapportere til egen avdelingssjef umiddelbart. (Avdelingen og vårt personell) er ikke tjent med noen form for ryktespredning om denne saken eller andre.

Å motvirke ryktespredning er et personlig ansvar som den enkelte bærer på vegne av avdelingen. Vær ansvaret bevisst. Jeg vil informere ytterligere hvis og når jeg mener det er hensiktsmessig».

– Jeg tror ikke den e-posten var sendt for å gjøre det vanskeligere for meg, men alle snakket jo om det. Jeg var inn og ut av tjeneste, så det var ikke veldig vanskelig for folk å skjønne at jeg var involvert. Og det ryktet spredde seg jo, sier «Emma».

E-posten var ment å sikre en mest mulig kontrollert informasjonsspredning, forklarer «Emma»s daværende bataljons-sjef.

– Vi hadde åpenbart et behov for å hindre spredning av rykter for å unngå at det oppstod unødvendig konflikt mellom ulike mennesker i bataljonen basert på de ryktene.

– Jeg ville ikke at det skulle bli et tema i kaffekroken, forklarer bataljonssjefen.

For å sikre anonymiteten til de involverte i saken, er også bataljonssjefen anonym i denne saken. Forsvarets forum kjenner hans identitet.

En tid etterpå ble det arrangert et møte mellom partene i saken. Der satt «Emma» med mannen hun hadde anklaget for voldtekt, og med en psykolog. Møtet var frivillig, men hun følte at hun ikke kunne si nei til det hun oppfattet som en anbefaling.

Les også: Tiltalte og fornærmede fikk samme psykolog

Lignende samtaler er brukt som tiltak i flere varslingssaker Forsvarets forum har undersøkt. I én sak om seksuell trakassering ønsket ikke den fornærmede å anmelde. I rapporten Forsvarets forum har fått innsyn i, står det at partene gjorde opp seg imellom. Ingen videre tiltak ble iverksatt. I en annen sak, som dreide seg om seksuell trakassering fra leder, står det at samtaler og tiltak førte til at begge parter «var fornøyd». I en tredje sak, som dreide seg om en ansatt som rapporterte uønsket seksuell oppmerksomhet fra en annen ansatt, gjennomførte linjeleder samtaler mellom de to.

– Men det gikk ikke mange sekunder i det rommet før jeg forsto at jeg burde sagt nei til dette møtet, sier «Emma».

Hun ville forsøke å glemme og fort-sette hverdagen som før. Hun hadde et håp om at et møte og en samtale ville hjelpe. Men da døren lukket seg, følte hun seg innesperret i et rom med mannen hun hadde anmeldt for voldtekt.

– Jeg har aldri kjent frykt så intenst i kroppen før. Hele kroppen skalv, og det eneste jeg kunne tenke på, var at jeg ikke skulle begynne å gråte. Det førte ikke til noe heller, det var bare utrolig ubehagelig.

– Jeg følte at de ikke trodde på meg, eller ikke forstod hvor vanskelig situasjonen var for meg. Siden de trodde det ville gå helt fint for meg å sitte i et rom med han på den måten.

Bataljonssjefen har forståelse for at «Emma» opplevde samtalen som ubehagelig.

– Jeg tror genuint at ingenting i denne saken oppleves som enkelt for de involverte. At «Emma» opplevde den samtalen også som vanskelig, forstår jeg veldig godt.

– Etter at en sak er ferdig etterforsket av politiet og det er konkludert med intet straffbart forhold funnet, samt at militær disiplinærmyndighet har blitt vurdert, har man i realiteten to alternativer, sier han.

Han forklarer at avdelingen må være klar til å løse oppdrag med alle tilgjengelige mannskaper.

– Som en viktig del av avdelingen måtte også disse to kunne samarbeide i krevende situasjoner. Derfor må enten partene snakke sammen for å få et avklart forhold til hverandre, eller så må en eller begge forlate avdelingen på et eller annet tidspunkt.

SKALV: Hele kroppen skalv, og det eneste jeg kunne tenke på, var at jeg ikke skulle begynne å gråte, sier «Emma» om møtet som ble arrangert av bataljonsjefen.
SKALV: Hele kroppen skalv, og det eneste jeg kunne tenke på, var at jeg ikke skulle begynne å gråte, sier «Emma» om møtet som ble arrangert av bataljonsjefen.

Samtalen mellom «Emma» og mannen hun hadde anmeldt, ble satt opp etter saken var ferdig etterforsket og henlagt for å ivareta begge to på en best mulig måte som del av avdelingen, forklarer bataljonssjefen.

– I denne saken var det viktigst å ta vare på «Emma», men helt uavhengig av skyldspørsmålet i saken er vi også nødt til å ta vare på den andre parten. Det er en del av det å ta vare på folkene våre.

– Innledningsvis, og så lenge saken var under etterforskning, ble de også forskjellsbehandlet. Da saken var ferdig etterforsket, fortsatte fokuset vårt med å ta vare på soldatene i avdelingene sine på en best mulig måte.

Bataljonssjefen mener at militære ledere må snakke om vanskelige saker på en god, åpen og ærlig måte.

– Det er krevende for alle involverte, men nødvendig for best mulig håndtering.

Med støtte fra folk som har spesiell kompetanse innen forvaltning av vanskelige personalsaker, kan man finne løsninger som fungerer godt, mener han.

– Jeg sitter ikke med noen illusjon om at vi fant opp fasiten i denne kompliserte saken. Men jeg mener at vi suksessivt iverksatte nødvendige tiltak for å ta vare på de involverte og for at saken skulle behandles på riktig måte i de forskjellige fasene av håndteringen.

– Og hvis «Emma» likevel føler at det ikke har vært tilstrekkelig, så er det selvfølgelig veldig leit og noe jeg må ta lærdom av for fremtiden. For sånn skal det ikke være. Alle soldater, ansatt eller vernepliktig, skal oppleve et trygt og godt miljø i avdelingene sine, sier bataljonssjefen.

Les forsvarssjef Eirik Kristoffersens svar: – I etterpåklokskapens lys er det lett å gjøre seg til dommer over beslutninger som er tatt tidligere

Sluttet

Saker som dreier seg om ord mot ord, er vanskelige å bevise, og mange saker henlegges. Det er ikke unikt for Forsvaret. «Emmas» sak er en del av den statistikken. Det ble aldri reist tiltale mot mannen, og politiet konkluderte med «intet straffbart forhold bevist».

Og da var den endelig ute av verden. Det trodde i alle fall «Emma». Men følel-sen hun satt igjen med, var en annen enn hun hadde sett for seg.

– Jeg ble skikkelig skuffet, og det overrasket meg. Jeg hadde jo bare ønsket at saken skulle forsvinne, men så hjalp det ingenting. For da skjønte jeg at denne følelsen går ikke over selv om politiet har henlagt saken.

I ettertid har hun tenkt at hun burde reist til overgrepsmottaket tidligere, og at hun burde skaffet seg en bistandsadvokat.

– Det er ikke sikkert det hadde endret utfallet, men da hadde jeg kanskje følt at jeg gjorde det jeg kunne. Nå lurer jeg på om noe kunne vært gjort annerledes for å få et annet utfall.

SLUTTET: Da «Emmas» fikk muligheten til å søke seg jobb et annet sted, benyttet hun seg av den.
SLUTTET: Da «Emmas» fikk muligheten til å søke seg jobb et annet sted, benyttet hun seg av den.

Hun skulle ønske at hun fikk bedre hjelp til å håndtere saken.

– Det var veldig emosjonelt å dra på jobb. Hver gang jeg så noen av dem som hadde vært involvert i saken, ble jeg bare kjempesint. For at de ikke hadde hjulpet meg bedre. Og for at de gikk rundt som om alt var bra når det virkelig ikke var det for meg.

I over et år ble hun værende i jobben. Daglig risikerte hun å møte mannen hun hadde anmeldt i messa, på treningssenteret eller på øvelse.

Da hun fikk muligheten til å søke seg jobb et annet sted, benyttet hun seg av den. En tid etter leverte hun oppsigelsen sin. Før varslingssaken hadde hun sett etter utdanninger som muliggjorde en karriere i Forsvaret. Det ønsket hun ikke lenger.

– Denne hendelsen og måten det ble håndtert på, er årsaken til at jeg sluttet i Forsvaret.

– Jeg tenkte lenge på at det var slitsomt å jobbe der etter det som hadde skjedd. Jeg fikk panikkanfall og kunne begynne å gråte på de rareste tidspunkt.

I ettertid har hun tenkt på hva Forsvaret kunne ha gjort for å følge opp hennes sak før og etter at politisaken ble henlagt. Hun følte det som at Forsvaret var ferdig med saken i det sekundet politiet tok over, at de da slapp alle andre spor.

Forsvarets forum har vært i kontakt med mannen. Vedkommende har ikke benyttet muligheten til å imøtegå anklagen før magasinet gikk i trykken.

Økning

Fra starten av 2017 til og med 2021 registrerte militærpolitiet 225 seksuallovbrudd, ifølge årsrapporter fra perioden. 49 av sakene handlet om seksuell handling uten samtykke, mens 133 gjaldt seksuelt krenkende atferd. I tillegg er det 23 voldtektssaker, 16 saker som involverer kjøp av seksuelle tjenester, to saker som handler om misbruk av overmaktsforhold. Det er også to saker som handler om overgrepsmateriale.

I samme periode ble 43 saker oversendt fra militærpolitiet til politidistriktene, ifølge dokumenter Forsvarets forum har fått innsyn i. Ytterligere seks saker er oversendt sivilt politi fra starten av 2022 og frem til 3. juni.

Denne hendelsen og måten det ble håndtert på, er årsaken til at jeg sluttet i Forsvaret.

«Emma», varsler

Saken til «Emma» ble henlagt. De fleste sakene som etterforskes av politiet, ender på samme måte. Ifølge Statsadvokatens kvalitetsundersøkelse fra 2020 ble 80 prosent av de undersøkte voldtektssakene henlagt, de fleste på bevisets stilling.

Av de 49 sakene som politiet overtok i perioden 2017 til juni 2022, er minst 27 henlagt, ifølge Forsvarets forums kartlegging. De fleste på bevisets stilling. Etter henleggelsen, og etter frifinnelse eller dom i en rettssak, er det opp til linjeleder hvordan saken følges opp internt i avdelingen.

Fra 2017 til 2021 ble det ilagt totalt 27 refselser som følge av «seksuell handling uten samtykke», ifølge Generaladvokatens årsrapport over militære disiplinær- og straffesaker i 2021.

De siste årene har det vært en «jevn økning» i antall saker av typen «seksuell handling uten samtykke», ifølge militærpolitiets årsrapport fra 2021. Men fremdeles er det bare 20 prosent av dem som har opplevd seksuell trakassering i Forsvaret, som har varslet om det.

Det kom frem i Forsvarets undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering (MOST) fra 2020.

Kan gå til sak

Forsvarets forum har samlet informasjon om rundt 170 forskjellige overgreps- og trakasseringssaker. Noen saker er identifisert gjennom rettsdokumenter, mens andre er varsler levert til Forsvarssjefens internrevisjon og i linjen.

En grenader ble dømt til fire års fengsel etter at han gjennomførte en sovevoldtekt mot en kvinnelig menig. I retten kom det frem at grenaderen etter overgrepet, hadde sendt et bilde av hennes ID-kort og en selfie som også viste fornærmedes hår og rygg. Sammen med bildet sendte han teksten «skal det pules mye, så skal det pules stygt». Det var en «intern spøk» blant kamerater på arbeidsplassen etter at en tidligere lagfører hadde brukt uttrykket, ifølge dommen.

Les også: Tre ledere beholder jobben etter varslingssaker

I retten forklarte grenaderens troppssjef at mannen risikerte å miste sikkerhetsklareringen og dermed ikke kunne fortsette som ansatt i Forsvaret dersom han ble dømt. Til det skriver retten at det «vil utvilsomt være en tilleggsbelastning for tiltalte, men er i tilfelle en direkte følge av at hans handlinger har vist at han er uskikket for stillingen. Konsekvensen tillegges ikke vekt ved straffutmålingen». Forsvarets forum kjenner ikke til hva som skjedde med mannens arbeidsforhold etter dommen.

I en sak hvor et befal ble dømt til 75 dagers fengsel etter å ha begått en seksuell handling uten samtykke, sluttet mannen selv i jobben. Det fremgår av dommen at mannen ble anbefalt å slutte. Den fornærmede i saken forklarte samtidig i retten at hun sluttet i Forsvaret tidligere enn hun ellers ville, som følge av overgrepet. Etter at en grenader ble dømt til fire år og tre måneder fengsel for voldtekt og gjentatte seksuelle handlinger uten samtykke, valgte han etter samtaler med og veiledning fra Forsvaret å si opp stillingen sin. Voldtekten og de seksuelle handlingene han ble dømt for, fant sted over flere år.

KAN SI OPP: Dersom ansatte opfører seg i strid med Forsvarets verdier, kan de sies opp, sier HR-direktør Tom Simonsen.
KAN SI OPP: Dersom ansatte opfører seg i strid med Forsvarets verdier, kan de sies opp, sier HR-direktør Tom Simonsen.

– Det kommer an på hva man er domfelt for, om vi kan si opp vedkommende eller ikke. Det kan være at man er domfelt for noe som er i strid med våre verdier og hva vi ønsker å ha i vår organisasjon, og vedkommende får muligheten til å si opp selv fremfor at vi sier vedkommende opp, sier HR-direktør Simonsen.

– Hvis det er en adferd som vi absolutt ikke ønsker, så kan vi gå til sak.

Ikke alle saker i retten ender med dom. Det betyr ikke at Forsvaret står uten muligheter til å reagere dersom man mener at det har skjedd noe kritikkverdig. Selv om en person blir frikjent i en straffesak, kan Forsvaret forfølge saken sivilt etter likestillings- og diskrimineringsloven.

For likestillings- og diskrimineringsloven er bevisbyrden annerledes. Vi kan bruke arbeidsgivertiltak selv om en person er frifunnet i en straffesak. Vi er ikke flinke til det, men det er noe vi vil vurdere grundig i tiden fremover, sier Simonsen.

Velger å slutte

«Om du blir voldtatt eller banket opp om fire eller fem år, tror du det kan ha noe med dette å gjøre?»

Den trusselen var rettet mot vernepliktige soldater fra militærpolitiet og sørget for at et befal ble dømt til en kortere fengselsstraff. Mannen jobber fortsatt i Forsvaret, i en stilling som blant annet har ansvar for «oppfølging av disiplin og holdninger» og for å «veilede lagførere og spesialister».

I minst tre saker er forsvarsansatte dømt til å betale oppreisningserstatning på mellom 70.000 og 150.000 kroner, men frikjent for straffekravet. Deretter beholdt de en stilling i Forsvaret.

En dom fører ikke til automatisk tap av sikkerhetsklareringen. Vurderingen skal legge vekt på forhold som er relevante for personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av sikkerhetsgradert informasjon, ifølge nettsidene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). I praksis betyr det at man i noen tilfeller vil kunne fortsette å jobbe i Forsvaret til tross for at man er dømt for overgrep.

Ifølge lov om statsansatte § 26 om avskjed av statsansatte, kan en som er ansatt i staten bli avskjediget når ved-kommende har «vist grov uforstand i tjenesten», «grovt har krenket sine tjenesteplikter», «på tross av skriftlig advarsel har krenket sine tjenesteplikter», eller «ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller tjenesten».

Forsvaret har så langt ikke kunnet svare på hvorfor de i flere saker ikke har regnet seksuelle overgrep mot undergitte eller kolleger som grov uforstand i tjenesten.

– Tidligere var det nok veldig tilfeldig håndtering, sier hovedverneombud Thomas Norman Hansen.

VERNEOMBUD: Hovedverneombud i Hæren Thomas Norman Hansen.
VERNEOMBUD: Hovedverneombud i Hæren Thomas Norman Hansen.

– Det er skikkelig vanskelig å fortelle deg hva det innebærer å krenke tjeneste-plikten, sier Simonsen.

– Det kan være å klaske noen på rumpa. Beruselse. Ikke komme på jobb. Ikke gjøre oppgavene dine. Inn under å «krenke tjenestepliktene» er det et vidt spekter.

HR-direktøren understreker at det ofte må være snakk om gjentatte forseelser, og gjerne etter advarsler eller andre reaksjoner, før Forsvaret går til oppsigelse.

Et aspekt som kan gjøre det vanskelig å si opp ansatte, er at det ofte går lang tid fra hendelsen skjer, til saken får konsekvenser for den omvarslede.

– Jo lengre tid det tar, jo mer snevrer det inn handlingsrommet vårt. Det viktige er å ta tak i ting med én gang. Å gjøre de tingene du skal mens saken er fersk. Hvis det var grunnlag for oppsigelse i en sak i en enkeltstående handling for tre år siden og vedkommende ikke har gjort noe galt på tre år, er det sannsynligvis ikke grunnlag for oppsigelse lenger, sier Simonsen.

Les også: Nå snakker forsvarskvinnene ut

En annen hindring kan være hvordan saken håndteres i utgangspunktet. Dersom det blir tatt feil valg i starten, hvis bevis ikke sikres, hvis samtaler og advarsler ikke dokumenteres, kan det være vanskelig å følge opp saken på riktig måte senere.

Simonsen vedgår at ikke alle i Forsvaret sitter på all nødvendig kunnskap til å behandle varsler.

– Det er ikke å forvente at en troppssjef har denne kompetansen. Vedkommende skal henvende seg til Forsvarets personell- og vernepliktssenter, men de må vite at det er det de skal gjøre, sier han og legger til:

– Det har vært en stigning i antallet som har henvendt seg etter sakene som har vært i mediene nå.

Flere varslere Forsvarets forum har snakket med, har valgt å slutte i Forsvaret på grunn av måten de har opplevd at varselet ble behandlet på.

– Det er veldig trist at de velger å slutte. Det gjør at vi er nødt til å se på «ivaretar vi varslerne godt nok?». Det kan tidvis være utfordrende. Noen av varslerne jeg har snakket med, har vært opptatt av at de ikke har fått god nok informasjon. De har for eksempel ikke fått informasjon om hvilken reaksjon som er blitt ilagt. Det har vi nå endret, sier Simonsen.

Vurderingsgruppe

I november 2020 opprettet Hæren en vurderingsgruppe. Varslingssaker fra Hærens avdelinger gjennomgås i vurderingsgruppen og gir råd til militære ledere om hvilke ressurser som bør kobles inn. Hansen sitter selv i gruppen, sammen med annet personell som har kompetanse innenfor HMS, HR, jus og inkluderende arbeidsliv.

– Etter det er håndteringen blitt mer og mer lik. Håndteringsbiten har blitt mye bedre etter at vurderingsgruppen ble etablert. Det som ikke er likt ennå, er konsekvens. Det er vi ennå ikke gode nok på.

Vi kan ikke forvente at en 19-åring som er utsatt for MOST skal se hvilke grep som må fattes i en sånn situasjon.

Ingrid Nordbach, kaptein

Ifølge Hansen har Hæren nylig gjort grep for å sørge for mer konsekvente reaksjoner i varslingssaker.

– Nå har sjef Hæren, Lars Lervik, bestemt at konsekvenser i alvorlige saker skal avgjøres på hans nivå og ikke på lokale sjefers nivå. Vi er fortsatt avhengig av at de ute klarer å gjøre den jobben som skal gjøres, men nå får de litt mer hjelp enn de gjorde før.

Han tror det er flere tiltak som kan gjøres for å styrke Forsvarets varslingssystem. For eksempel at militære sjefer sitter lenger i stilling enn de gjør i dag. Og at flere erkjenner at det finnes elementer av ukultur. finnes elementer av ukultur som vi må jobbe med, så opplever jeg at det er liten takhøyde for å snakke om kultur.

– Kultur er vanskelig. Vi rekrutterer mange nye hvert år, så vi har kjempestore muligheter for å klare å endre kulturen. Det er fordelen vår, at vi ikke er en statisk bedrift.

Mannskultur

– Når det er mulig å voldta noen, trakassere noen eller mobbe noen, og mange ser det og vet at det skjer, men så skjer det ingenting. Da er det noe galt med hva vi lærer soldatene våre.

Det sier en grenader i Hæren. Hun har jobbet i Forsvaret i en årrekke og har blant annet tjenestegjort i utlandet.

– Og da er det kanskje systemet vårt som er skadet. Kanskje Forsvaret ikke har de nødvendige verktøyene, eller kanskje har vi ikke ledere som tør å bruke dem.

Hun har lenge følt at hun ikke kjenner seg igjen i den ukulturen som har blitt beskrevet i mediene.

– De siste årene har jeg opplevd mer og sett et større spekter. Så jeg har oppdaget at vi har hull. Selv om de hullene sikkert har vært der lenge.

– Jeg mener fortsatt at alle har et ansvar om å si fra på vegne av seg selv. Men jeg mener også at vi må kunne forvente enkelte ting av hverandre, særlig som ledere. For vi tjener til syvende og sist ikke oss selv.

Når det er mulig å voldta noen, trakassere noen eller mobbe noen, og mange ser det og vet at det skjer, men så skjer det ingenting. Da er det noe galt med hva vi lærer soldatene våre.

Varsler

For en tid tilbake varslet hun selv mot en kollega etter en rekke uønskede seksuelle kommentarer. Forsvarets forum er kjent med at det er varslet om kollegaens oppførsel av minst én annen. Ifølge grenaderen ble varslet hennes tatt på alvor og grundig undersøkt. Hun er ikke kjent med hvilke konsekvenser varselet har fått for mannen, men han er fremdeles ansatt i Forsvaret.

Forsvarets forum har kontaktet personen det ble varslet om. Han kjenner seg ikke igjen i varslet.

– Alle kan slenge ut et varsel. Jeg har gitt min kontradiksjon til min nærmeste sjef, sier vedkommende.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har tidligere trukket frem tradisjonell mannskultur, uklare grenser mellom jobb og privatliv, arbeid i pressede situasjoner og hierarkisk ordrekultur som risikofaktorer som gjør Forsvaret til en sårbar arbeidsplass når det gjelder seksuell trakassering.

– Problemet er at man kan miste det moralske kompasset sitt dersom det er en aksept for en bestemt måte å snakke på eller å oppføre seg på på arbeidsplassen, sier hun.

– Og man lever i en boble, så selv om sivilsamfunnet sier at «sånn er det», så kan enkelte argumentere med at «ja, men vi er Forsvaret. Her er det sånn».

Bruker egne erfaringer

Jeg tenkte lenge at overgrep og voldtekt handlet om vold, forklarer kaptein Ingrid Nordbach.

Så i flere år benektet jeg det som hadde skjedd, men etter hvert som jeg bearbeidet opplevelsene gjennom terapi, så forsto jeg alvoret i det jeg hadde opplevd.

Da Ingrid Nordbach sluttet i jobben sin i Forsvaret i 2015, hadde hun lagt bak seg ni år som blant annet lagfører, stasjonsbefal, nestkommanderende på tropp og troppssjef i forskjellige avdelinger i Hæren.

MENTOR: Ingrid Nordbach varslet om overgrep. Nå bruker hun erfaringene som instruktør i Heimevernets mentorprogram.
MENTOR: Ingrid Nordbach varslet om overgrep. Nå bruker hun erfaringene som instruktør i Heimevernets mentorprogram.

I løpet av sin tid i grønn uniform skal hun ha blitt utsatt for flere tilfeller av overgrep og voldtekt. Det tok flere år før hun valgte å varsle om det.

– Jeg bar på skyld, skam og ansvar lenge før jeg etter hvert klarte å plassere det der det hører hjemme. Nordbachs varsel var adressert til forsvarssjef Eirik Kristoffersen og ble sendt via varslingskanalen. Tolv timer senere ble hun oppringt av forsvarssjefens internrevisjon.

– Da fikk jeg full støtte og åpen tilgang 24/7 til å ringe hvis det skulle være noe. Jeg fikk også tilbud om psykolog og advokat, som jeg benyttet meg av. De ivaretok meg på en utrolig fin måte.

Nordbach anmeldte også tre forhold til politiet etter oppfordring fra FSJ IR. Alle tre er henlagt. De tre som ble varslet mot og anmeldt, jobber fremdeles i Forsvaret.

Når en sak er henlagt, er det en like stor påkjenning for den anklagede som den fornærmede.

Omvarslet

Forsvarets forum har kontaktet de tre det er varslet mot. Den ene har ikke besvart våre henvendelser. Den andre ønsker ikke å uttale seg i saken, men uttrykker overfor Forsvarets forum at han ikke er enig i anklagene. Den tredje uttaler følgende:

– Det er ryddig at Forsvarets forum tar kontakt med den anklagede part, og lar vedkommende komme til orde. Ofte er det den fornærmede som får komme til orde, uavhengig av om saken er henlagt eller ikke. Når en sak er henlagt, er det en like stor påkjenning for den anklagede som den fornærmede.

Han understreker at saken er henlagt og at har lagt den bak seg.

– Jeg kjenner med ikke igjen i beskyldningene. Jeg tar avstand fra mobbing og trakassering. For meg handler det om samtykke, og det er en linje jeg aldri vil krysse.

Etter syv år som sivil, en utdanning innenfor folkehelse og arbeid innenfor recovery og akuttpsykiatrien er hun i dag tilbake i grønn uniform. Hun jobber som instruktør i taktikk og som lederutvikler i Heimevernets mentorprogram.

På den måten bruker hun personlige erfaringer til å bidra i utviklingen av militære ledere. Målet med mentor-programmet er å gjøre områdesjefene I Heimevernet til bedre ledere. Program-met inkluderer blant annet verdibasert ledelse, krisebasert ledelse og et fremtidsrettet operativt fokus, i tillegg til å lære å identifisere og respektere andres og egne grenser.

FERDIG: Jeg har håndtert mine saker og er på mange måter ferdig med dem, sier Ingrid Nordbach.
FERDIG: Jeg har håndtert mine saker og er på mange måter ferdig med dem, sier Ingrid Nordbach.

– Jeg bruker personlige erfaringer i jobben i veldig stor grad. Det kommer jeg ikke unna.

Hun bruker de anledningene hun har til å bidra til forebygging av MOST

– Og i aller høyeste grad som menneske i relasjon til dem jeg jobber sammen med, sier Nordbach.

Folk betror seg ofte til henne, fordi de kjenner hennes historie og standpunkt. Mange deler sine egne erfaringer.

– Jeg har håndtert mine saker og er på mange måter ferdig med dem.

– Jeg gikk inn i det med en plan og sørget for å omgi meg med mennesker som var i posisjon til å støtte meg. Fagpersoner, men også venner og familie. Jeg forsto at dette ville koste, og at jeg ikke kunne løse dette alene.

Fortsatt diskuterer hun mobbing, over-grep og voldtekt på daglig basis.

– Vi kan ikke forvente at en 19-åring som er utsatt for MOST skal se hvilke grep som må fattes i en sånn situasjon. Vi trenger et system som tilbyr den støtten og oppfølgingen vedkommende trenger.

Forebygging av MOST på områdesjefsnivå vil ifølge Norbach kunne ha positive ringvirkninger i områdestrukturen.

– Bevissthet rundt eget lederskap er avgjørende for å kunne utvikle seg, forklarer hun.

– Hvis vi ikke kan lære av andres eller egne feil, så stagnerer vi.

Les forsvarssjef Eirik Kristoffersens svar: – Flere kunne fått bedre oppfølging

Powered by Labrador CMS