Tiltalte og fornærmede fikk samme psykolog: – Det var som et slag i trynet

– Det var en skikkelig trøkk. Det var som et slag i trynet, sa fornærmede til Forsvarets forum da hovedforhandlingene var ferdige i Nord-Troms og Senja tingrett fredag 3. juni.

I retten kom det frem at hun og tiltalte var henvist til samme psykolog, etter at fornærmede varslet om en hendelse. Tiltalte er et overordnet befal i samme avdeling i Hæren som fornærmede.

Mannen i 40-årene er tiltalt for å ha forsøkt å skaffe seg seksuell omgang gjennom misbruk av sin stilling, for å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det og for i ord eller handling å ha utvist seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd i nærvær av eller overfor noen som ikke hadde samtykket i det.

Les også: Vitne i retten: Offiser kontaktet MP for å få fortgang i varslingssak

Ifølge tiltalen skal vedkommende ha berørt fornærmede på puppene og i skrittet, og dratt frem penis, tatt tak i fornærmedes arm og trukket den ned mot underlivet, slik at hun berørte mannens kjønnsorgan. Senere på natten sendte tiltalte en rekke tekstmeldinger med seksuelt innhold til fornærmede.

Tiltalte nektet straffskyld. Han hevder at det var fornærmede i saken som la an på ham, og at han avslo hennes tilnærmelser.

Ba om ordet

Både fornærmede og tiltalte fikk tilbud om psykolog gjennom Forsvarets stressmestringsteam. Flere rapporter fra tiltaltes psykolog ble lagt frem i retten. Der kommer det blant annet frem at tiltalte kvier seg for å dra i butikken, trene og generelt være ute blant folk.

«Han blir også oppfordret til å gå på butikken og trene der han pleier da han faktisk ikke har gjort noe galt», skriver psykologen i en av rapportene.

Etter at rapportene fra psykologen ble lagt frem, ba fornærmede om ordet.

– Dette er litt ubehagelig, men jeg ser nå at vi har blitt sendt til samme psykolog. Han har sagt de samme tingene til meg, at jeg må leve som normalt. Det visste ikke jeg før nå, sa hun i retten.

Etterpå beskrev fornærmede hvordan hun opplevde å få vite om forholdet til psykologen til Forsvarets forum.

– Da fikk jeg skikkelig høy puls. Han hadde sagt de samme tingene til ham som han hadde sagt til meg, som «Det er ikke din feil. Bare slapp av», fortalte hun.

Fornærmede har forståelse for at psykologen ikke kan fortelle om andre pasienter, men hun mener at vedkommende selv burde ha takket nei til å behandle begge parter i saken.

– Jeg skjønner at han har taushetsplikt. Men han kunne ha sagt «Dette kan jeg ikke ta», sa hun.

– Stor forståelse

Ifølge Morten Tvedt, sjef for Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS) i Forsvarets sanitet, har arbeidsgivere omsorgsplikt for partene i en varslingssak. Forsvaret kan i enkelte tilfeller tilby psykologhjelp i slike saker.

– Da tilbys dette ved at vedkommende får kontaktinformasjon til en psykolog i regionens stressmestringsteam, hvor de kan ta kontakt ved behov. Hvis to personer i samme varslingssak får tilbud om oppfølging av psykolog i tilknytning til saken, så vil problemet tilstrebes å unngås ved at både den som håndterer saken i linja kan oppdage det, og psykologen kan oppdage det. Dette er måten vi tilstreber å unngå dette dilemmaet på, skriver Tvedt i en e-post til Forsvarets forum.

– Er det normalt at to parter i en konflikt eller en varslingssak blir henvist til forskjellige psykologer?

– Hvis to parter i for eksempel en varslingssak takker ja til oppfølging av psykolog, vil disse fordeles til ulike psykologer. Pasienter henvises til oss kontinuerlig, og med ulike bestillinger. Dette gjør at pasienter kan gå i samtaler til samme psykolog uten at psykologen kjenner til relasjoner og saksforhold mellom pasientene.

– Har dere forståelse for at det kan oppleves som problematisk for en av partene?

– Vi har stor forståelse for at parter i alle konflikter, varslingssaker, etterforskninger og/eller rettssaker opplever det som vanskelig å bli behandlet av samme behandler som andre parter i samme sak. Derfor vil vi gjøre så godt vi kan for å unngå at det skjer.

Etiske dilemmaer

Maria Løvvik Norheim, leder av fagetisk råd i Norsk psykologforening sier at dersom parter som kjenner hverandre forholder seg til samme psykolog, vil de som hovedregel vite om det, for eksempel i forbindelse med mekling eller sakkyndige oppdrag. Det kan også kan være tilfeller der psykologen ikke er klar over at han har to pasienter som kjenner hverandre.

Les også: Fornærmede i overgrepssak: – Det har vært skikkelig vondt

Hun understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag og ikke om denne saken.

– Hvis man er i den situasjonen at en ser underveis at man følger opp to parter som kjenner hverandre eller er i slekt, har sosiale bånd eller lignende, så vil utfordringen være å håndtere det dilemmaet eller den problemstillingen som dukker opp, særlig sett opp mot taushetsplikten psykologen har ovenfor partene. Det som vil være problematisk med det, kan være ting som at informasjonen man får fra de ulike partene , om man blir påvirket av det og om man klarer å holde seg nøytral, sier Norheim.