Nyheter:

I SJEFSSTOLEN: Sjef i Brigade Nord, Pål Eirik Berglund på sitt kontor i brigadens bygg på Bardufoss.
I SJEFSSTOLEN: Sjef i Brigade Nord, Pål Eirik Berglund på sitt kontor i brigadens bygg på Bardufoss.

Brigadesjefen: Pandemien er kommet i veien for brigadens øvingsmål

BARDUFOSS: Men Brigade Nord har ikke «stengt butikken» selv om de ikke har fått øvd som de hadde planlagt.

Publisert Sist oppdatert

På veggen inn mot brigader Pål Eirik Berglunds kontor på Bardufoss henger bilder av dem som tidligere har smykket seg med tittelen brigadesjef. Flere av dem bekler toppstillinger i Forsvaret i dag, deriblant FOH-sjef Yngve Odlo og hærsjef Lars Lervik.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Det har gått fem måneder siden Berglund ble hentet hjem fra Frankrike, der han var forsvarsattaché, og ble installert i sjefsstolen i Brigade Nords bygg. Der han han ansvar for halvparten av Hærens personell, omtrent 4000 vernepliktige og ansatte.

Berglund byr på kaffe og munnbindfritak for den som setter seg to meter unna ham. Han småprater om tampongtiltaket og om identiteten som ligger i Hærens messeantrekk. I fjor skrev Forsvarets forum at den flotteste uniformen skal endres. Berglund sammenligner dagens våpengrenspesifikke messeantrekk med en bunad, den bør ikke være lik overalt.

Men mest av alt er brigadesjefen opptatt av Brigade Nord; i pandemien, folka som utgjør den og utvikling fremover.

Sløyfede planer

Som resten av landet, har brigaden måttet sløyfe en del planer så langt i år. To av de het øvelse Rein 1 og Joint Viking.

– Det som treffes først og fremst da, det er å trene brigadesystemet, altså helheten i det. Og det må vi ta igjen på en eller annen måte, for det fikk vi ikke gjort sånn som vi skulle, sier Berglund.

Han kaller det en suksesshistorie at avdelingene har klart å slå ned de smitteutbruddene som har vært. Det er ingen selvfølge når de teller nærmere 4000 medarbeidere som bor og arbeider tett, og reiser mye.

Så understreker han at det ikke er sånn at brigadens avdelinger Telemark bataljon, Panserbataljonen, 2. bataljon, Artilleribataljonen, Sanitetsbataljonen, Ingeniørbataljonen, Stridstrenbataljonen, Sambandsbataljonen og et militærpolitikompani, har sittet på rommet.

– Det er nok riktig å si at vi har vært operative gjennom hele pandemien, vi har ikke stengt butikken selv om vi ikke har vært på de øvelsene, men nå må vi gjøre noe med de øvingsmålene som vi skulle nådd, sier han.

Da snakker brigadesjefen om at de skulle ha øvd sammen, sørget for at samspillet mellom kapasitetene i de ulike avdelingene fungerer, og at brigaden kan settes inn i en større sammenheng med andre forsvarsgrener eller allierte nasjoner.

Øremerkede øvelsespenger

Dagen før intervjuet med Berglund, var Forsvarets forum med da Panserbataljonen forberedte øvelse på Setermoen.

Les saken her: Amerikanerne på trening i Norge må være «fi» for å ivareta smittevern

De fortalte at de har fått mindre midler til øvelsesdøgn, men utnytter midlene de har optimalt ved å trene til titiden på kvelden. Et normalår ville de kanskje heller overnattet ute, noe som koster avdelingen mer.

Berglund forklarer at det er riktig at avdelingene har strammere økonomi i år, noe som går ut over øving, men også at de har fått mindre penger til øvelsesdøgn fordi det var Forsvarets operative hovedkvarter som skulle betale for den avlyste øvelsen Joint Viking.

– Vi må passe på at de midlene som er satt av til fellesoperativ øving faktisk brukes til fellesoperativ øving. Og ikke bare makkerpar, for da får vi ikke tatt igjen det som vi ikke fikk trent på den øvelsen her, nemlig overbygningen for systemene.

Pengene er ikke borte, men de er ikke gitt til avdelingene heller. De skal brukes når avdelingene kan øve i en større ramme. Første mulighet er skarpskytingøvelsen Thunder Bolt i juni.

– Så hvis man hadde tatt alle ressursene og puttet de på makkerpar hele året, da hadde vi gjort noe feil. For da hadde vi ikke fått trent systemene over, sier brigadesjefen.

BRIGADE-ORIENTERT: Brigadesjef Pål Eirik Berglund er opptatt av å konkretisere brigadens rolle og kapasiteter.
BRIGADE-ORIENTERT: Brigadesjef Pål Eirik Berglund er opptatt av å konkretisere brigadens rolle og kapasiteter.

Brigade365

– Du spurte tidligere om å forme brigaden i mitt bilde, en av de tingene jeg er veldig opptatt av er å synliggjøre viktigheten av det kompetansenivået som brigaden er, sier Berglund.

Han er opptatt av at brigaden skal kunne arbeide selvstendig. At de ikke skal være avhengig av at deler av systemet hviler på allierte for å fungere. De skal ha en selvstendig evne til eskalering, men også kunne fungere sammen med andre. I tillegg må de være troverdige for skattebetalerne, allierte og potensielle motstandere.

– Vi har en idé som er rettesnoren vår, som vi kaller Brigade 365. Vi skal levere 365 landoperasjonsdøgn i året.

– Det er vanskelig å visualisere hva en brigade og landmakt er, det er udefinerbar masse. Det er ikke lett å merke for utenforstående om du tar bort en komponent.

Han sier at de skal synliggjøre kompetanse og tilstedeværelse året rundt. De skal være en tilgjengelig brigade, ikke bare «en uendelig serie av utdanning».

De siste månedene har Brigade Nord bistått sivilsamfunnet flere ganger, blant annet under skredet i Gjerdrum og med koronatesting ved Svinesund.

Må ikke brekke ryggen i veksten

Nå for tiden jobber Berglund med å posisjonere brigaden for veksten som kommer i neste langtidsplanperiode, 2025-2028. Han må balansere det å ta vare på det brigaden allerede har, mot at de skal vokse.

– Det krever prioriteringer, og det er min jobb i dette. Å etablere nye strukturer, må balanseres med driftsmidler tilgjengelig, for det hjelper ikke om jeg har mange flere eller større avdelinger hvis jeg har de samme øvingspengene. Da får ingen trent så mye de trenger.

Han sier at det arbeidet må gjøres trinnvis og riktig de neste to til tre årene.

– Vi må passe på at vi ikke brekker ryggen mens vi vokser, samtidig skal vi jo videre, det er ikke noe vits i å ønske seg tilbake til hvordan det var i forgårs.

Powered by Labrador CMS