Kronikk
Brigade for fremtiden
Langtidsplanen for forsvarssektoren fastslår at kjerneelementet i Norges landmakt skal være den mekaniserte Brigade Nord. Det er gode grunner til dette.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Brigade Nord er en historie om en avdeling som har vært i kontinuerlig utvikling. Fra begynnelsen i det som var Skottlandsbrigaden og deretter Tysklandsbrigaden, og med linjer enda lenger tilbake til 6. divisjon og kampene ved Narvikfronten i 1940 og frem til våre dager, har brigaden til enhver tid vært tilpasset det operasjonsmiljøet den var tiltenkt å virke i.
Dette gjelder også i dag. Nå er det lite som minner om etterkrigstidens avdelinger der primæroppgaven først og fremst var å produsere mobiliseringsreserver som skulle innkalles i tilfelle krig. Samtidig har beredskap alltid vært et sentralt element, noe som man også har funnet tilbake til i nyere tid ettersom den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg.
Alle nivåer
Brigade Nord er i dag kontinuerlig i operasjoner. Både ute og hjemme. Det er en topp moderne brigade som er i stand til å løse de oppdrag den blir gitt i alle nivåer av intensitet i operasjonsmiljøet. Fra støtte til det sivile samfunn, via sammensatte og uoversiktlige operasjoner og situasjoner, til full krig.
I det daglige, er brigadens tilstedeværelse og normalaktivitet vår måte å vise at vi er klare, kompetente og kapable. Samtidig er brigaden et samlingspunkt for alliert øving og trening i Norge.
Når utenlandske avdelinger kommer til Brigade Nord, blir de integrert i et profesjonelt samvirke, med kompatible systemer, i interaksjon med godt utdannede offiserer og sersjanter, og side om side med norske soldater som holder en svært høy standard. Dette gir Norge troverdighet i alliansen, og bidrar til en troverdig avskrekkende effekt.
Kjerneelement
Brigaden demonstrerer evne til å være premissgiveren for den norske og allierte landmilitære virksomheten i Norge. Dette kommer ikke av seg selv. Et system der styring, kompetanse, innovasjon og utvikling holder en høy internasjonal standard, der man får erfaring med å drive operasjoner på et relevant nivå, der man evner å spille på hele spekteret av ressurser som kreves i operasjoner - det er en brigade. Brigaden som kampsystem er det nivået som sikrer at vi er relevante, fellesoperative med resten av Forsvaret og interoperable med allierte.
Brigaden bidrar tilnærmet kontinuerlig i alliert trening og allierte operasjoner utenlands. Om det er i Irak, Litauen eller Afghanistan, så bidrar vi hver dag med avdelinger av høy kvalitet til alliansen. Dette er et kjerneelement i byrdefordelingen og i Norges sikkerhetspolitiske målsettinger.
Mekanisering
Vi har i de siste årene hatt, og skal i fremtiden også ha elementer i det som kalles «Very high readiness Joint Task Force». Dette er NATOs «spydspiss-brigade» som på kort varsel skal kunne settes inn i oppdukkende kriser støttet av sjø, luft og spesialstyrker. For at Norges bidrag skal ha effekt, forutsetter dette at våre avdelinger evner å integrere seg, og å være relevante i en slik struktur. Både når vi sender elementer ut, og når andre kommer for å hjelpe oss. Det får de ved å ha vært en del av Brigade Nord.
Mekaniseringen av Brigade Nord handler om å gi våre styrker beskyttelse, mobilitet og ildkraft som gjør dem i stand til å overleve på dagens og morgendagens slagfelt. Moderne stridsvogner, nytt artilleri og kampluftvern er en naturlig del av denne evnen. Brigaden videreutvikler også evnen til å levere langtrekkende presisjonsild i samhandling med de øvrige våpengrener. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom disse egenskapene. Det gir heller en fleksibilitet og et handlingsrom som kan tilpasses ulike typer operasjoner.
Vi må kunne se for oss å, i samvirke med Finnmark Landforsvar, spesialstyrker og Luftforsvaret, operere mot en fiende som har krysset våre grenser i Finnmark. I samvirke med Sjøforsvaret slå tilbake forsøk på en landsetting fra sjøsiden i Ofoten og - sammen med Heimevernet og nasjonale støtteelementer sikre ytterligere alliert forsterkning. Alt under ledelse av vårt fellesoperative hovedkvarter, gjennom sjefen for Hæren eller en NATO-kommando.
Sensorer og droner
Dagens brigade ligner lite på det vi kalte «brigade» for 30 år siden. Jeg tror mange ville bli overrasket over de avanserte systemene som er i bruk i landoperasjoner i dag. Ubemannede sensorer, som for eksempel droner, gir måldata via spesialister på bildetyding til egne og allierte fly. Bildematerialet nyttes til plangrunnlaget for bakkeoperasjoner som koordineres tett med luftoperasjonene. Våre kampvogner kan distribuere mål seg imellom og fordele dem slik at når avdelingen eksponerer seg, peker allerede alle kanonene på hvert sitt mål. Resultatene deles sømløst mellom avdelinger. Norge er helt i forkant i denne utviklingen og Brigade Nord skal fortsette med dette.
Brigade Nord er en tradisjonsrik og stolt avdeling som er kjent langt ut over landegrensene – i 2020 utgave. Men det er mye mer enn en avdeling. Det er kultur, identitet, utstråling, en viktig brikke i norsk sikkerhet, beredskap og samfunnsliv. Brigade Nord er forsvarsevne og –vilje.
En fjerde manøverbataljon
Oppgavespennet er betydelig. Brigade Nord støtter etableringen i Finnmark, etablering av den nye rekrutt og fagskolen, har flere parallelle operasjoner i utlandet, samtidig som vi forbereder nye. Vi gjennomfører mekanisering av hele strukturen, er vertskap for flere tusen allierte soldater hvert år, samtidig som vi har 365 landoperasjonsdøgn med tilstedeværelse i nord. Dette er krevende!
En fjerde manøverbataljon i nord vil være et helt nødvendig tilskudd for å øke kampkraften og beredskapen i en strukket organisasjon. Det Brigade Nord nå først og fremst trenger for å oppfylle de ambisjonene som er satt, er rom og ressurser til å få implementere de beslutninger som er fattet. Dette innebærer forutsigbare rammer, og fortsatt satsing på videre utvikling av landmakten.