Nyheter:
Amerikanerne på trening i Norge må være «fi» for å ivareta smittevern
SETERMOEN: Amerikanere på vintertrening får være med på Panserbataljonens øvelse, men de er satt inn som fiende for å holdes atskilt fra norske soldater.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I et telt beskyttet av soldater i grop, piggtråd og flere vogner, ønsker nestkommanderende i Panserbataljonen Sondre Fladeby velkommen. Han er sjef for kommandoplassen på øvelsen som går mandag, tirsdag og onsdag denne uken.
Kommandoplassen kommuniserer med dem som er i ulike stillinger i felt, oppdaterer dem på scenarioets utvikling og bevegelser, og planlegger hva de neste skrittene skal bli.
– Når vi trener i bataljonsrammen bestemmer vi selv hva vi skal trene på. Da legger vi vekt på å trene troppene våre og gi dem mengdetrening, sier majoren.
– Det er gledelig at vi får lov til å drive mengdetrening selv i den situasjonen vi står i nå.
Amerikanere med på øvelsen
Det ble ikke den store flernasjonale Joint Viking-øvelsen Forsvaret hadde håpet på i mars, men amerikanerne får valuta for flyturen og karanteneinnsatsen likevel.
Når Panserbataljonen iscenesetter eget øvelsesscenario på hjemmebane på Setermoen, blir troppen med amerikanere satt inn som fiende – i hvert fall sett fra den siden Forsvarets forum besøker.
Nå er dette en sannhet med modifikasjoner, for deler av Panserbataljonens eskadron 3 skal er på lag med amerikanerne mot resten av bataljonen. Nasjonene holdes likevel atskilt for å ivareta smittevernhensyn.
Amerikanerne skal se hvordan norske militære avdelinger arbeider på vinteren, øve på å bruke kapasitetene sine i snøen og være del av spillet. Marineinfanteristene stiller med lett infanteri med panserbekjempelsesvåpen.
«Ny-mekaniserte» 2. bataljon med i spillet
Resten av Panserbataljonen forbereder tirsdagens øvelse på en slette utenfor leir, der CV90'er står pent oppstilt på rekke. Noen har kritthvite, nye kamuflasjenett over vognene. Det er en tropp fra 2.bataljon, som er kommet for å hente inn erfaring fra Panserbataljonen. De deltar både i selve striden og som del av staben.
I tråd med Natos mål for Norge, skal Brigade Nord mekaniseres. Det innebærer at 2. bataljon, som hittil har bestått av lett infanteri, nå også er satt opp på vogn.
Vi tok en fot i bakken om mekaniseringen med bataljonssjef Werner Staurset: – Har nådd en del milepæler
Simulatorsystem avgjør diskusjonen
De har festet et simulatorsystem på vognene som gjør at de kan trene mer realistisk. Simulatorsystemet har en høyttaler som gir beskjed om de selv er truffet av fienden og om fienden har truffet dem.
Dessuten gir systemet beskjed om grader av eventuelle ødeleggelser. Dersom materiellet er så hardt rammet at det ikke kan brukes, får Kampstøtteeskadronen øvd seg.
En pansret ambulanse fra Sanitetsbataljonen står et steinkast unna mellom noen trær, klare til å rykke frem dersom simulatorsystemet skulle gi beskjed om at det er personskader.
Ikke minst gir simulatorsystemet svar på hvem som egentlig var raskest og mest presis på avtrekkeren.
– Det avfeier mange diskusjoner. Man kan ikke lenger krangle seg unna hvem som traff først, slår majoren fast.
– Litt som VAR (videodommer) i fotball?
– Det vet jeg ikke. Jeg bruker hvitt underlag på fritiden.
Ikke Joint Viking-erstatning
I mars skulle egentlig øvelse Joint Viking gått av stabelen med 10.000 soldater, 3400 av dem allierte. Slik ble det ikke. I januar varslet forsvarsministeren at øvelsen ble avlyst som følge av smittesituasjonen i Norge.
Fladeby vil ikke kalle ukens øvelse en erstatning for den store øvelsen de har gått glipp av.
– Men det er et nødvendig skritt for å utdanningskravene vi skal nå, sier han.
Hvert år får avdelingene en viss pott som skal brukes på øvelser. Den summen er i år lavere enn normalt fordi flere øvelser ble kansellert. Da er det viktig for avdelingene å utnytte de midlene de har optimalt.
– Vi øver langt utover kvelden, til 21-22-tiden, i stedet for å bli over natten. Det sparer penger. Når Hæren blir trukket midler, må Brigade Nord og dens avdelinger også dessverre ta sin del av trekket og det resulterer i mindre øvingsaktivitet.
For ordens skyld: Journalist Andrea Rognstrand avtjente verneplikten i Panserbataljonen i 2012.
Les mer om Panserbataljonen:
-
Pansersjefen: En god kollega, venn og kriger
Erik Aasvang mistet livet i en ulykke i Østerrike 3. april. Han arbeidet i Panserbataljonen. Forrige uke tok avdelingen farvel med sin kollega og venn.
-
«Krigens» dommere: – En nøkkelrolle
SUOLOVUOPMI (Forsvarets forum): Ved en fjellstue på Finnmarksvidda gjør norske styrker seg klare til å angripe. Rett bak følger dommere som avgjør hvem som overlever, dør og vinner kampen.
-
Ny norsk kontingent har dratt til Litauen på Nato-oppdrag
Onsdag dro en ny kontingent til Litauen for å tjenestegjøre i Nato-bidraget Enhanced Forward Presence (EFP). Bidraget skal styrke tilstedeværelsen på alliansens østflanke.
-
Hard og realistisk trening skal ikke handle om å skape stress
Avdelingene lykkes når soldatene selv velger å følge sine ledere, og ikke fordi disse presser dem med hyl og skrik, svarer Robert Mood på oberstløytnant Lars Jansens innlegg.
-
Klar til strid: Det kommer ikke frem i diskusjonen hva vi utdanner soldatene våre til
Kultur er ekstremt viktig for oss, men ingen kulturer er konstante. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle bataljonskulturen i tråd med samtiden.
-
Klar til skrik
Å gi kontrollerte erfaringer av ubehag, tap av kontroll og tap av opplevd trygghet er relevant, hensiktsmessig og nødvendig. Så lenge det skjer under kontrollerte og overvåkede forhold, skriver Christoffer Westermoen.