SUOLOVUOPMI (Forsvarets forum): Ved en fjellstue på Finnmarksvidda gjør norske styrker seg klare til å angripe. Rett bak følger dommere som avgjør hvem som overlever, dør og vinner kampen.
De norske styrkene trekker sørover langs Europavei 45. De planlegger et angrep mot de franske styrkene som den siste tiden har slått leir ved Suolovuopmi fjellstue.
ALARM: De norske styrkene kommer rullende langs E 45 og de franske soldatene får det travelt med å komme seg vekk.
TUNGT: En infanterist med sekken full av granater sliter med å komme seg opp skråningen. Snøen er som sukker og trugene er ikke til mye hjelp.
Alt går etter planen. Uten forvarsel ruller stormpanservogner av typen CV90 opp mot den snøbelagte og røde fjellstuen, tett etterfulgt av flere styrker til fots. Hele den franske styrken blir slått ut - unntatt de som sikrer østsiden av fjellstuen.
De norske styrkene fortsetter sørover.
Den gjenværende gjengen av franskmenn tar opp kampen med de norske styrkene som kjører langs veien. Etter noen minutter med skuddveksling, har en CV90 kommet inn på gårdsplassen.
STELL: Morgenstellet blir brått avbrutt når de norske styrkene ruller inn foran kafeen. Franskmennene pakker reinskinn og barbersaker i en viss fart og kommer seg av gårde.
HIT: Men ikke lenger!
– Stopp! Roper en av stridsdommerne.
Under Nordic Response er reglene lagt opp til at all skuddveksling skal skje 200 meter fra bebyggelse, og kjøring skal være 50 meter fra bebyggelse.
Det er stridsdommer Silje Willassen som stopper angrepet.
– For noe dritt! Franskmennene jukser, sier en av soldatene fra den norske Panserbataljonen.
Flere av de norske soldatene ble «skadd», under angrepet. Selv om stridsdommeren stanset kampen, tillater ikke Saab-systemet at deres tilstand reverseres.
FERDIG: Soldater ligger strødd rundt fjellstua.
UT: De skadde fraktes til en ventende ambulanse og fraktes bort fra området.
Sikkerhet og flyt
Alle bataljoner og større militære enheter skal under øvelsen ha minst en dedikert person som skal sørge for god flyt og sikkerheten til alle deltagende styrker.
Utenfor den lille fjellstua mellom Alta og Kautokeino reflekterer stridsdommerne over kamphandlingene som fant sted den morgenen. Personer i denne rollen har ofte lang og bred erfaring i Forsvaret. Noe som er sentralt for å riktig kunne bedømme hvem som kommer best ut av kampene på bakgrunn av det stridstekniske hos begge partene.
Major Bjørnar Minde Bjørningstad er stridsdommerne under Nato-øvelsen Nordic Response. han er en av dem som følger tett med på kamphandlingene og sørger for at alt går som planlagt.
– Som stridsdommere har vi fire hovedoppgaver. Den første er sikkerhet. Vi skal ivareta sikkerheten til de som deltar på øvelsen og de sivile som befinner seg i øvingsområdet. Og så kommer miljøhensyn. Vi må minimere avtrykket på omgivelsene slik at vi er velkommen tilbake. Det innebærer for eksempel å påse at dyreliv ikke påvirkes unødvendig og at vi ikke ødelegger sivil infrastruktur, sier han før han fortsetter:
– Den neste oppgaven er å fasilitere for godt læringsutbytte for de deltagende styrkene. Det innebærer å tilrettelegge for at de ulike avdelingene får god trening og nådd de øvingsmålene de selv har satt seg. Og til slutt har vi stridsdømming.
PRIVAT: En CV90 blir tatt ut midt i et hyttefelt.
RØDFIS: Soldatene plukker ivrig opp løspatroner før de haster videre i kampen.
Laserbasert bedømming
Bjørningstad forklarer at de i utgangspunktet bruker Saab-systemet når det kommer til dømmingen av kamphandlinger. Et system Forsvaret har brukt siden starten av 2000-tallet.
– Saab-systemet er et simuleringssystemet som registrerer treff på soldater og kjøretøy, registrerer skudd og våpensystem som er brukt.
LASER: En infanterist fyrer av sitt lette maskingevær av typen Minimi idét laget stormer frem mot fienden.
Ifølge Bjørningstad er det dog ikke nok vester av det nevnte systemet for alle styrkene på øvelsen. I slike tilfeller må de selv inn på banen for å dømme spillet.
– Å bruke Saab-systemet bidrar til en mer realistisk kamp, hvor systemet forteller deg hvor du er skadet og hvor alvorlig. Noen ganger må vi selv bedømme striden mellom de to partene.
Han forklarer at i disse tilfellene er avdelingene flinke til å holde seg profesjonelle.
– Det er ingen diskusjon. Dette er dyktige soldater som holder høyt nivå. De følger våre ordre og beskjeder med en gang.
På øvelser har nemlig stridsdommerne det siste ordet.
– Det handler både om sikkerhet, og for å gjøre det så realistisk som mulig. Stridsdommerene spiller en nøkkelrolle for å fasilitere og sikre god tosidig trening.
De små detaljene
Bjørningstad følger for tiden den franske alpejegerbataljonen, en meget dyktig avdeling som spesialiserer seg på kaldt vær og alpint terreng, ifølge han selv.
– Under stridsdømming så vurderer vi avdelingens stridsteknikk, valg av stilling, grad av dekning eller beskyttelse, kamuflasje, hvilket våpen og ammunisjon som benyttes. I tillegg ser vi på effekten av vær og føreforhold og kanskje andre faktorer som kan påvirke utfallet av en stridssituasjon.
MOTTILTAK: To franske soldater gjør seg klare for å avfyre panservernmissil mot stridsvognene som kommer rullende mot dem.
UTKIKK: Fienden er rett rundt hjørnet.
Det er Hærens våpenskole som har ansvaret for å stille stridsdommere til landstriden på øvelsen. En jobb som stiller høye krav.
– Det er erfarne offiserer og befal, med lang operativ erfaring som gjør dette. Det kreves god faglig kompetanse for å ivareta spekteret av oppgaver og gi de gode tilbakemeldingene.
Bjørningstad innrømmer likevel at man som stridsdommer aldri blir utlært og tar alltid med seg egne observasjoner til evaluering i etterkant.
– Det er veldig viktig og givende for oss å være med. Vår jobb er å fasilitere for deres læring, men vi lærer mye selv også. Det tar vi med oss hjem til våpenskolen. Kunnskapen er viktig i mange sammenhenger, alt fra å videreutvikle Hærens stridsteknikk og taktikk til ideer om materiellprosjekter, sier han.
– Stolt
Sjefen for panserbataljonen, Petter Bakkejord forteller at han er svært fornøyd med bataljonens innsats så langt i øvelsen.
SJEF: Pansersjef Petter Bakkejord på vei til "Commander's Huddle", et møte hvor sentrale personer i striden oppdateres på fremgangen, utfordringer og veien videre.
COMMANDER'S HUDDLE: Sjef for Brigade nord, Terje Bruøygard og sjef for Panserbataljonen, Petter Bakkejord, planlegger veien videre med sin tyske kollega.
– Det stridstekniske er veldig bra. Vi har mange vernepliktige, nærmere 300 faktisk. Ingen av de vernepliktige har vært på en øvelse som dette før, verken med tanke på lengde eller størrelse. Erfaringsnivået er relativt lavt blant disse, så etter den innsatsen de har vist, synes jeg Panserbataljonen har levert på alle punkter, sier han.
Bakkejord forklarer at øvelsen Nordic respons er til stor nytte for bataljonen fra Setermoen.
– Den gir oss alt vi trenger. Planlegging, øving og godt samarbeid med andre allierte, og alt i norsk klima og terreng. Bare det å komme seg hit er jo en enorm logistisk operasjon, som vi lærer mye av.
Å koordinere, lede styrkene og passe på at alt går etter planen, er en krevende oppgave som tar mye energi og tid, ifølge sjefen for Panserbataljonen.
– Det er en krevende oppgave, men jeg er stolt over innsatsen til alle ansatte og vernepliktige på måten de har håndtert utfordringen. Nå går vi over i et nytt terreng, i tett samarbeid med de tyske gebirgsjägerne. Her får vi mulighet til å kraftsamle styrkene våre på en helt annen måte enn vi har gjort så langt.
