Nyheter
EFP: Det norske bidraget til Natos tilstedeværelse Enhanced Forward Presence roterer denne uken. Bildet er fra en seremoni i forbindelse med en rotasjon i august i fjor, da hærsjef Lars Lervik inspiserte styrkene.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Ny norsk kontingent har dratt til Litauen på Nato-oppdrag
Onsdag dro en ny kontingent til Litauen for å tjenestegjøre i Nato-bidraget Enhanced Forward Presence (EFP). Bidraget skal styrke tilstedeværelsen på alliansens østflanke.
Norge har rundt 150 soldater i den litauiske leiren Rukla. I disse dager gjør 2. bataljon og Panserbataljonen en overlapping, og førstnevnte ventes hjem til Norge i løpet av en ukes tid.
– Det dro en gjeng i går og det kommer en gjeng tilbake neste uke, sier brigadesjef Pål Eirik Berglund i Brigade nord til Forsvarets forum.
Soldatene som nå kommer tilbake til Norge neste uke, dro til Litauen rett etter nyttår. Blant dem var flere som nylig var ferdig med førstegangstjenesten, som hadde skrevet en oppdragspesifikk kontrakt for perioden de skulle til Litauen.
Støre: –Største bidraget
Brigadesjefen sier at styrkesjefen blant dem som nettopp ankom Litauen er fra Panserbataljonen og at styrkesjefen blant dem som kommer hjem er fra 2. bataljon. Likevel er så godt som alle brigadens bataljoner representert blant personellet som deltar i oppdraget, i tillegg til personell fra øvrige deler av Hæren, som Finnmark landforsvar og Etterretningsbataljonen.
Det er sjette året at norske soldater er del av den multinasjonale bataljonsstridsgruppen i Litauen som er ledet av Tyskland. Rett før Nato-toppmøtet i den litauiske hovedstaden Vilnius i begynnelsen av juli, besøkte statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Bjørn Arild Gram de norske styrkene i Rukla. Da delte statsministeren nyheten om at Norge forlenger oppdraget i Litauen ut 2024.
– Dette er et av våre viktigste militære bidrag til det internasjonale samfunnet akkurat nå, og det er også vårt største styrkebidrag i utlandet, sa Støre da.
Rett etter at Russland gjennomførte sin fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, forsterket Norge bidraget til EFP med én tropp og støttefunksjoner på inntil 50-60 soldater.
– Meningsfullt
– Norge har besluttet å stå ut 2024, men vi tenker på det som et «minst» 2024, og er forberedt på å ha oppdraget i lang tid, sier Berglund, og legger til:
– Det er et bra oppdrag, det er meningsfullt og viktig, og det passer til det vi driver med. Vi får øvd på de tingene som vi skal trene på hjemme, og får stadfestet at det vi gjør hjemme er riktig. Det er dessuten meningsfullt for soldater, befal og offiserene som er der, og det bidrar til en byrdefordeling innad i Nato.
