Nyheter:

Hæren har lagt opp et løp for bataljonen som tilsier at mekaniseringen foregår frem til 2023. Werner Staurset er bataljonssjef.
Hæren har lagt opp et løp for bataljonen som tilsier at mekaniseringen foregår frem til 2023. Werner Staurset er bataljonssjef.

2. bataljon mekaniseres: – Har nådd en del milepæler

Men bataljonssjef Werner Staurset sier det blir etterfølgeren som kan sette punktum for omvæpningen.

Publisert Sist oppdatert

I januar 2020 meldte Forsvarets forum at 2. bataljon på Skjold skulle gå fra å være satt opp med lett infanteri til å bli en mekanisert bataljon. Mekaniseringen innebærer tyngre kampvogner og våpen, og er en del av mekaniseringen av hele Brigade Nord, i tråd med Natos kapabilitetsmål for Norge.

Bakgrunn: 2. bataljon mekaniseres innen ett år

Hæren øver på strid i bebygd område med CV90 på Rena.
Hæren øver på strid i bebygd område med CV90 på Rena.

Mottak av materiell

På Skjold har bataljonen det siste året kjørt to parallelle løp. To kompanier har hatt vernepliktige, mens kavalerieskadronen og kompani C har vært gjennom et mekaniseringsløp.

– Sommeren og høsten har i hovedsak bestått av å motta materiell i forbindelse med mekaniseringen og gi befal og ansatte kurs på den nye kampvogna CV90, altså kompetanseheving, sier bataljonssjef Werner Staurset til Forsvarets forum.

Han er tydelig på at selv om de nå kan kalle seg en mekanisert bataljon, er jobben på langt nær ferdig. Hæren har lagt et løp for bataljonen som tilsier at mekaniseringen foregår frem til 2023. Bataljonssjefen legger til at han rent faglig ikke vil definere 2. bataljon som komplett før stridsvogner er på plass.

– Det er min etterfølger som forhåpentligvis vil kunne si «nå er mekaniseringen ferdig», sier Staurset.

Hærsjef Lars Lervik skriver til Forsvarets forum at han er fornøyd med det 2. bataljon og brigaden for øvrig gjør.

– Mekaniseringen av Brigade Nord går i henhold til planen. Det tar tid å bygge kompetanse både på individ og avdelingsnivå.

Les også: Har sendt ut markedundersøkelse om stridsvogner

Beholder infanteriferdigheter

For den som ikke har stålkontroll på lett infanteri, mekanisering og CV90, forklarer Staurset at de skal beholde fotsoldat-ferdighetene som kjennetegner tradisjonelle infanterister. Både vintertjeneste og bruk av panservernmissilet Javelin vil forbli bærebjelker i bataljonen.

– Det vi har fått i tillegg, er en kampplattform som både er god på beskyttelse, det vil si at den tåler å bli skutt på med granater og så har vi høy mobilitet, så vi kan flytte oss raskt fra A til B både i terrenget og langs vei.

Vognene har sensorkapasitet som gjør at de kan oppdage mål og dele måldata. Det sier Staurset er avgjørende.

– I tillegg har vi større ildkraft, ved at vi har kampvogner med en 30 millimeter kanon, sier bataljonssjefen.

Tidligere forflyttet 2. bataljon seg med beltevogner, lette terrengkjøretøyer og brukte 12,7 mitraljøse.

Personell fra 2. bataljon kjører snøscootere for å drive stridsoppklaring for Brigade Nord, under øvelse Vintermauk i Troms, februar 2018.
Personell fra 2. bataljon kjører snøscootere for å drive stridsoppklaring for Brigade Nord, under øvelse Vintermauk i Troms, februar 2018.

– Hva kan dere ikke lenger gjøre etter omvæpningen?

– Det er kanskje det at vi blir en tyngre avdeling materiellmessig. Logistikkstøtte og den type ting blir mer krevende, og vi blir mer plattformbundet. Lett infanteri er mindre avhengig av vognen. Men det er feil å si at vi ikke er like fleksible, for mekanisert infanteri er fleksibelt.

Han sier at måten de løser oppdragene sine vil bli noe ulik sammenlignet med lettinfanteri.

– For eksempel vil lange forflytninger med avdelingen spredt i krevende fjellterreng ikke nødvendigvis være den beste måten å bruke 2. bataljon på i fremtiden.

Sjef Hæren Lars Lervik besøker de amerikanske soldatene fra US Marines på Setermoen som er en del av Brigade øvelsen Rein 2 i november i fjor.
Sjef Hæren Lars Lervik besøker de amerikanske soldatene fra US Marines på Setermoen som er en del av Brigade øvelsen Rein 2 i november i fjor.

Hærsjef Lars Lervik skriver i en e-post til Forsvarets forum at Hæren med omvæpningen innretter seg etter den besluttede langtidsplanen for de neste fire årene.

– For Hæren er det også mulig å effektivisere gjennom å etablere flere like kompanier og eskadroner. Nå blir eksempelvis alle stridstrenkompanier like Briagde Nord. Dette kan gjøre utdanning og utrustning av avdelingene mer effektivt, skriver Lervik, og legger til:

– En annen effekt av en fullmekanisert brigade med flere mannskapsinnrykk i løpet av utdanningsåret er mulighet for tilstedeværelse med mekaniserte styrker gjennom hele året.

Nato-mål for Norge

Mekaniseringen av 2. bataljon er i tråd med målsettingen om å mekanisere Brigade Nord. I langtidsplanen for 2021-2024 står det at Brigade Nord videreutvikles til en mekanisert brigade, med tyngdepunkt i indre Troms, for å styrke evnen til å hindre og sinke en motstander i å ta kontroll over norsk territorium frem til allierte styrker er på plass.

– Hæren skal kunne ivareta sine oppdrag i en stadig mer tilspisset og uoversiktlig sikkerhetspolitisk situasjon. Styrkingen av Brigade Nord øker Forsvarets evne til å hindre eller sinke en motstander i å ta kontroll over norsk territorium til allierte styrker er på plass, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i oktober.

Mekaniseringen gjør dessuten at Norge kan øke sitt bidrag i Natos beredkapsinitiativ. Totalt skal det bli fire mekaniserte manøverbataljoner med tilhørende taktiske og logistiske støtteavdelinger. I dag er Telemark bataljon og Panserbataljonen operative, og 2. bataljon er i gang med sitt mekaniseringsløp. Den siste bataljonen er det foreløpig ikke satt noen startdato for. Hærsjef Lars Lervik har tidligere sagt til Forsvarets forum at de kan opprette bataljonen veldig raskt, hvis de får lov.

– Er det noe dere har lært underveis som kan videreføres dersom det skal settes opp en fjerde bataljon?

– Ja, det er det absolutt, sier bataljonssjef Staurset.

Han påpeker at de ikke ennå er komplett mekanisert, så han vil være forsiktig med å lære bort foreløpig.

– Men ha en planlagt og fornuftig progresjon. Man må krype før man kan gå og løpe. Slik at en får samstemt materiell, personell og kompetanse, sier han.

Materiell uten personell med kompetanse, eller personell med kompetanse uten materiell, gir ikke uttelling. I tillegg gir bataljonssjefen honnør til resten av fagmiljøet i Hæren for tålmodighet og støtte.

– Dette er jo et erfaringsfag. Du må ha formelle kurs og sertifisering for å komme i gang, men det er egentlig bare starten. Vi må ut, rulle, øve, trene og drive skarpskyting for å bygge kompetanse hos enkeltpersonen og i avdelingen.

Det er ikke bare materiellet som krever kompetanse og erfaring. Planlegging av trening, øving og vedlikehold er mer omfattende i en mekanisert avdeling enn for en lettere avdeling med færre kompliserte våpenplattformer.

Ut av møllposen

I april 2020 sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at regjeringen hadde snudd om 2. bataljons fremtid. Intensjonen før det var at bataljonen skulle bli mobiliseringsdisponert, som i praksis betyr at den ville tømmes for soldater og basere seg på reservister når nødvendig. Men i april ble det altså bestemt at 2. bataljon skulle fortsette fullt oppsatt.

– Det er ekstremt viktig. Å kunne ha en bataljon i full drift er veldig bra, for da kan du bygge kompetanse og du kan lære i brigadesystemet, sier bataljonssjef Staurset.

Han legger til grunn at han aldri har vært del av en mobiliseringsdisponert avdeling, men at han ser det som 2. bataljons rolle i brigadesystemet å bygge kompetanse og kampkraft hver dag.

Bataljonssjefen peker også på at de flere hundre vernepliktige de tar inn hvert år er en viktig rekrutteringsbrønn.

– Og det andre, som egentlig er enda mer gledelig, er entusiasmen jeg opplever hos folket på Skjold. For to år siden skulle de i en møllpose og bli noe helt annet, nå er entusiasmen, smilene og troen på fremtiden tilbake. Det er viktig, sa Lars Lervik da han tok over som hærsjef i sommer.

Staurset sier at den entusiasmen fortsatt er der.

– Stemningen er god. Folk gir full gass, men det er krevende og slitsomt å bygge ny kompetanse og bygge den fra grunnen. Nå får vi innrykk og skal begynne utdanning. Det er en vesensforskjell fra å forberede seg på å bli mobiliseringsdisponert.

Bataljonssjef Werner Staurset sier det er krevende å omvæpne bataljonen, men at personellet gir full gass.
Bataljonssjef Werner Staurset sier det er krevende å omvæpne bataljonen, men at personellet gir full gass.

Utenlandsoppdrag og videre mekanisering

Da det ble kjent at 2. bataljon skulle mekaniseres, ble det også klart at de ikke kom til å ta inn vernepliktige i sommerinnrykket. Inntil nå har 2. bataljon hatt innrykk to ganger i året. Fremover skal bataljonen bare ha innrykk i januar.

– Som system blir vi jo først gode i løpet av 2021, med vernepliktige med opplæring på materiell som skytter og vognfører og trene som lag, tropp, kompani og bataljon. Det er en gradvis progresjon gjennom året, sier bataljonssjefen.

Sommeren 2021 venter de mer materiell til halvparten av kompani B, som ikke ennå er mekanisert. De skal ha innrykk med resten av bataljonen januar 2022. Den siste troppen i det kompaniet skal mekaniseres i 2022 og ha innrykk med de andre i 2023.

Tidlig i februar drar rundt 30 fra 2. bataljon til Irak for å drive vakthold sikring av leir ved Ain al-Assad-basen. På sikt skal bataljonen også bidra i Nato-oppdraget eFP i Litauen.