Hæren endrer de mørke uniformene – henter fram historisk plagg

– Vi har hatt veldig ulike variasjoner, farger, knapper og you name it. Vi ønsker å få en sterkere felles hæridentitet og forenkle logistikk og lagerføring ved å lage en felles messeuniform for Hæren, sier sjefssersjant i Hæren, Rune Wenneberg til Forsvarets forum.

Han forklarer at de norske uniformene etter andre verdenskrig plukket opp en del britiske særpreg. Nå søker de å «gå litt tilbake til røttene». Det er i tråd med endringene i tjenesteuniformene, som for et par år siden ble endret fra den engelske olivengrønne fargen til den klassiske norske fjellgrå uniformen.

Kepi-comeback

– Men vi beholdt det som noen omtaler som bussjåførlua. Den skal nå tas ut og erstattes med kepi, sier Wenneberg.

Kepien betegnes som en halvhøy hatt med brem foran. Den ble brukt i Norge frem til 2. verdenskrig, og bæres blant annet av karakteren Kong Haakon VII i filmen «Kongens nei».

– Det vet vi at vil bli en populær endring, sier Wenneberg.

For å utvikle kepien og få den historisk riktig har Hærens uniforms- og tradisjonsutvalg hatt møter med Forsvarets museer. Det har også vært viktig for dem at de som skal bære den liker den. Derfor laget de tre prototyper og gikk videre med den som var mest populær.

Kepiene skal brukes til både tjenesteuniform og mørk uniform.

Kutter artikler

På dagens messeuniform er det en rekke kjennetegn, i jakketype, farger i slag og press og knapper i både sølv og gull som har vært knyttet til våpengren og troppeart, samt hvorvidt bæreren er grenader, spesialist eller offiser.

– Det har totalt sett vært 26.000 SAP-nummer for å forvalte den mørke uniformen, sier Bernt Lockert, som leder Hærens uniforms- og tradisjonsutvalg.

Før i tiden hadde man en enorm mobiliseringshær, nå som Hæren er mindre, ønsker den heller å samles i et felles kulturelt uttrykk, forklarer Lockert.

Hærens uniformsbestemmelser kan leses i dette dokumentet.

For kvinnenes del åpnes det for å bruke noen flere typer sko og vesker til uniformene, dessuten får de en draktjakke.

– Vi ser på om kvinnene skal kunne bruke såkalt kalvekryss i stedet for slips til enkelte uniformstyper, sier Wenneberg.

Han forklarer at det er et krav i det nye prosjektet om at uniformene skal kunne tilpasses ulike kroppstyper. Hofter og bryst skal hensynstas i større grad enn det er gjort tidligere.

– Det siste vi ønsker er at folk ikke skal føle seg vel i uniform, slår sjefssersjanten fast.

Elementer fra 1628

– Det blir en felles ny mørk uniform som vi tror blir veldig fin. Den tar tilbake elementer fra 1628, da Hæren ble opprettet, til i dag. Den har veldig mye historikk i seg, sier Lockert.

Den originale hæruniformen er mørkeblå og høyrød, sier Wenneberg. I tillegg til at bussjåførlua forsvinner, byttes beltet som brukes i dag ut. Inn kommer et såkalt skjerf.

– Det er et rødt tøybelte med frynser som henger ned. Gardeoffiserene har et slikt skjerf. Vi (Hæren, red.anm.) brukte det i gamledager. Vi har kjørt en del tester på ansatte, og det slo godt an i testgruppen, sier Wenneberg.

For å ivareta identitetssymbolene mange er opptatt av, skal våpengren og troppeart vises på uniformens krave.

Også på kepiene skal personellgruppene kjennes igjen. Generalitetet får gullbånd, offiserene sølvbånd, sersjantene røde bånd og grenaderene får grønne bånd.

Forsvarets forum har ikke sett skissene til de nye uniformene, da disse må godkjennes av kongen først.

Følelsesladet

Det er mange som har sterke følelser knyttet til de peneste uniformene og diskusjonene har gått på flere arenaer.

Nyheter:

Dyr, upopulær og forbundet med rekrutten: Hæren legger feltlua på hylla

– Dette har ikke vært udelt positiv endring. Veldig mange knytter identitet opp mot våpengren og tropp, sier Wenneberg.

Han er tydelig på at de har lyttet mest til de yngste stemmene, fordi det er de som skal bruke uniformene fremover.

– Spør du noen på 50 pluss og noen i 20-årene, får du helt forskjellige svar. Vi har lagt mest vekt på hva ungdommen velger, men sørget for at kultur og historie ivaretas.

Og for de som nekter å konvertere er det rom for å gå med den gamle uniformen så lenge en måtte ønske.

– Det er en overgangsordning der de som vil kan gå med den gamle uniformen så lenge de vil. Den nye generasjonen som kommer ut av krigsskolen tar i bruk den nye, vi tror den overgangen vil gå smidig og greit, sier Lockert.

Må ha kongens ja

Uniforms- og tradisjonsrådet har jobbet med disse endringene i fire år sammen med Forsvarets museer, heraldikere, Forsvarsmateriell (FMA) og Forsvarets logistikkorganisasjon. FMA har involvert tøyingeniører som har spillt ball med Hæren for å kartlegge hva som er mulig å få til og ikke. Prosjektet ble i starten lagt frem på slottet for å avklare om «det var gangbar vei» å endre uniformene.

Nå gjenstår det bare noen detaljer før det hele er klart.

– Det eneste vi mangler før vi tar det til slottet er at FMA skaffer de siste småtingene for å få ferdigstilt prototypen. Uniformen skal kunne vises fram i alle varianter, sier Lockert.

På grunn av koronaviruset har det vært noen utfordringer med å få varer fra leverandører. Men når alt er mottatt, er det opp til hærsjefen å vise det til kongen. Målet er at det skal være klart før jul.

Forsvarets forum dokumenterer:

Avtaler på klær og utstyr til norske soldater er gått ut på dato