Anmeldt: «Stormens øy – kampen om Taiwan og demokratiets fremtid» av Kristoffer Rønneberg
Cappelen Damm
317 sider
Mange analytikere har pekt ut Taiwan-konflikten som den mest sannsynlige til å utløse en stormaktskrig mellom Kina og USA. Det første premisset for et slikt konfliktforløp er at befolkningen i Taiwan ikke gir etter for kinesisk press om å la seg innlemme i Folkerepublikken Kina, men opplever en så sterk forpliktelse til sin egen identitet og selvråderett at de er villige til å slåss imot. Leser du «Stormens øy», får du et godt grunnlag til å gjøre opp din egen vurdering av dette premisset.
Annonse
Gjennom møter med tidsvitner skildrer Rønneberg Taiwans fascinerende utvikling fra brutalt militærdiktatur til et av Asias mest velutviklede demokratier på bare noen tiår. Vi får vite mer om menneskene som bidro til denne prosessen, hva deres historie handler om, og hvordan de tenker om situasjonen slik den har blitt i dag.
I møte med disse menneskene får Rønneberg frem det dype alvoret i de nasjonale traumene som har bidratt til å forme taiwanernes oppfatning av selg selv og sitt samfunn. Taiwansk identitet er heldigvis mer enn traumatiske hendelser, og «Stormens øy» presenterer også andre forhold som har formet taiwanerne, som kolonihistorie, matkultur og den verdensledende halvlederindustrien.
To hovedretninger
Et viktig særpreg ved Taiwan-konflikten er øyas «hverken-eller»-status i internasjonal politikk, som kommer godt frem i boka. Øysamfunnet er selvrådende med eget politisk og økonomisk system, men har langt fra noe fullverdig plass blant andre stater.
Rønneberg forklarer oppklarende og presist hvorfor det har blitt slik, og gir oss dermed en dypere forståelse for hvorfor mange analytikere har utpekt nettopp Taiwan som stormaktskrigens utløsende konflikt.
Befolkningen på Taiwan er delt i to hovedretninger i spørsmålet om hvordan de bør forholde seg til Folkerepublikken på fastlandet. Vi blir kjent med representanter fra begge disse retningene og hvorfor de mener det de gjør. Disse er både mennesker fra den politiske eliten og vanlige borgere, og boka gir dermed en balansert fremstilling av synspunktene som kan påvirke hvordan Taiwan vil forholde seg til sin egen skjebne i tiden fremover.
Bør være forberedt
Boka har et lettlest språk og holder på leserens oppmerksomhet. Innholdet berikes med forfatterens skråblikk og personlige erfaringer, noe som gjør dette til noe mer enn en fagbok.
Det kan imidlertid være noe vanskelig for lesere uten tidligere kunnskap om regionen å holde styr på de mange navnene på hendelser, steder og personer som de ikke kjenner fra før av. En tidslinje eller liknende som hjelper leseren med å holde oversikt, ville ha vært nyttig, men det bør ikke stoppe forsvarsinteresserte lesere fra å tilegne seg innsikten denne boka gir.
At folk i Forsvaret må reise til Taiwan i embets medfør, er heldigvis lite sannsynlig, men at øya vil sette sitt preg på hverdagen til folk i forsvarssektoren i årene som kommer, bør vi være forberedt på.
«Stormens øy» er en grundig og høyst lesverdig bok å tilegne seg forberedende kunnskap på. Uavhengig av hvordan sikkerhetssituasjonen vil påvirke oss, er boka en interessant fortelling som trigger nysgjerrigheten på hva dette spesielle stedet på kloden er.