Knivmakeren på Kinmen

– Du trenger stål av en viss kvalitet for å lage artillerigranater. Jo bedre kvalitet på materialet, jo større effekt vil granaten ha når den eksploderer. Hvis ikke, vil granaten åpne seg, uten å eksplodere. Og det stålet egner seg godt til kniver, forteller Wu Tseng-dong.

I en eksplosjon av gnister hamrer den taiwanske smeden på det rødglødende stålet. Han veksler mellom skyve metallet inn i en ovn, hamre den til riktig fasong og slipe eggen på en slipemaskin. Etter 20 minutters rotasjon mellom de forskjellige stasjonene, holder Wu et ferdig knivblad i hånden. Nå står bare igjen å gi det et håndtak og en siste sliping, for å gjøre bladet skarpt.

Mester Wu bruker råmaterialer med et sus av historie. Stålet han lager kniver av kommer fra gamle granater, sendt over til øya Kinmen fra det kinesiske fastlandet.

– I 1958 sendte Kina 470.000 granater, forteller Wu.

23. august det året startet Kina et angrep mot Kinmen, en øygruppe i Taiwan-stredet som tilhører Taiwan, bare noen kilometer fra det kinesiske fastlandet. Lokalt omtales episoden som 823-bombardementet, internasjonalt beskrives den som den andre Taiwan-stred-krisen. Mer enn 600 mennesker mistet livet i angrepet, som varte i 44 dager.

Da var Wu under et år gammel.

Propaganda

Den kinesiske borgerkrigen mellom Mao Zedongs nasjonalister og Chiang Kai-sheks nasjonalister ble avsluttet i 1949. Nasjonalistene ble drevet til Taiwan, som på det tidspunktet var under Japansk kontroll. 

Under krisen i 1958 fikk Taiwan militær hjelp fra USA. Washington anerkjente Chiang Kai-shek som hele Kinas rettmessige leder, mens Sovjetunionen støttet den kommunistiske Folkerepublikken. Dermed sto to atommakter mot hverandre i konflikten.

Krisen endte med våpenhvile, men Kina fortsatte å bombardere Kinmen med propagandagranater de neste 20 årene. De hadde mindre sprengstoff og inneholdt pamfletter som skulle overbevise motstanderen om avsenderens overlegenhet.

Kina sendte granater på partallsdager i måneden. Taiwan svarte med å bombardere Kina med propaganda på oddetallsdager.

– Fra jeg var ett til jeg var 20 år gammel. Fordi jeg var så ung, ble jeg vant til å høre artilleri, jeg ble født inn i denne lyden, sier Wu.

Granatene ble skutt mot øya om kvelden mellom klokken syv og tolv.

– Mellom syv og tolv gikk vi automatisk i tilfluktsrommet, fordi det var blitt rutine, forteller Wu.

Flygebladene som fulgte med granatene hadde liten effekt.

– Selvfølgelig trodde ingen på propagandaen. Det ble beskrevet hvor vakkert det var i Kina, men de som reiste dit, så at det var løgn. Vi bor i et vakkert land. Alle visste det, sier Wu.

Selges for iskrem

Mester Wu er tredje generasjons knivmaker. Bestefaren startet i 1937. Etter 2. verdenskrig begynte familien å bruke metall fra granater i produksjonen av kniver og jordbruksredskaper. Wu begynte å jobbe allerede som barn.

– Vi måtte jobbe tett ved siden av ovnen. Det var hardt. Jeg trodde ikke jeg ville fortsette når jeg ble eldre. Som barn var smed det siste jeg ville bli, sier Wu.

– Men du liker det nå?

– Nå liker jeg det. Når du gjør det sakte, kjenner du at du utfører et håndverk. Jeg liker å se at kundene blir fascinert av produktet. Knivene kan ta så mange former, sier Wu.

Lenge brukte familiebedriften fragmenter etter eksplosive granater. Wu forteller at utstasjonerte soldater kom innom for å ta med seg suvenirer med hjem. Noen av dem hadde md seg granater de hadde funnet, for å laget kniver av.

Først i 1996 begynte Wu å bruke stål fra propagandagranatene. 

Nå blir de funnet rundt om på øya, og solgt som skrapmeltall. Wu forteller art barn som finner gamle granater, kjøper iskrem for dem av gateselgere med iskremvogner. Iskremselgerne selger granatene videre til Wu.

Mester Wu har flere ansatte som lager flere tusen kniver i året, fra små lommekniver til store kjøkkenkniver. Bedriften eksporterer til både Europa og USA.

Opptrapping

Kina sluttet å sende propagandagranater mot Kinmen i 1979, men Beijing har aldri gitt opp håpet om å gjenforenes med Taiwan. Langs strendene på Kinmen står fortsatt gamle forsvarsverk, taggete jernkonstruksjoner som minner beboerne på fienden på andre siden av stredet.

For beboerne på Kinmen kan frontene fremstå som mindre steile i dag enn for 50 år siden. I 2001 startet en fergerute mellom øya og byen Xiamen i Fastlands-Kina. Mange på øya har slektninger på fastlandet og nyter godt av et tett forhold til Kina.

Samtidig har har Kina trappet opp den militære tilstedeværelsen rundt Taiwan de siste årene, noe som får mange til å frykte at Beijing planlegger en invasjon.

Stein Tønnesson, forsker ved Fredsforskningsinstituttet Prio, mener at det ikke er i Kinas interesse å angripe Kinmen, slik de gjorde i 1958.

– At Taiwan holder Kinmen helt inne ved kysten av Kina, er et uttrykk for at Taiwan ikke er en selvstendig stat, men en del av Kina. Hvis Taiwan skulle bli uavhengig, så måtte de oppgi disse øyne som er helt inne ved kysten av fastlandet, sier han.

Taiwans president Tsai Ing-wen fra Det demokratiske fremskrittspartiet tilhører den politiske siden som fremmer Taiwans rett til å bestemme sin egen fremtid, fremfor en gjenforening med Fastlands-Kina.

– For Chiang Kai-shek var det viktig å holde Kinmen for å vise verden at hans regjering fortsatt var en regjering for hele Kina. Men etter Chiang Kai-shek er det ikke maktpåliggende lenger. Nå er det viktigere for Taiwan å være forskjellig fra Fastlands-Kina. Nå er det Fastlands-Kina, altså Folkerepublikken, som har interesse av å opprettholde ett Kina-prinsippet, sier Tønnesson.

Resirkulering

Frem til 1971 representerte Taiwan Kina i FN, før plassen ble overtatt av Folkerepublikken Kina. USA skiftet fra å anerkjenne Taiwan til Folkerepublikken i 1979. Men USA støtter fortsatt Taiwan militært og president Joe Biden har lovet å forsvare øya mot et kinesisk angrep.

På Kinmen fremstår krigen først og fremst som historie. Gamle fort er bygget om til kafeer for turister.

Mester Wu er ikke redd for å gå tom for råvarer. Fra 1958 til 1979 sendte Kina rundt fem millioner propagandagranater mot Kinmen-øyene.

– Det er en fin måte å resirkulere ressurser på, det er en billig råvare og stål av god kvalitet. I tillegg har produktet en historie bak seg, sier Wu.

Fikser i Taiwan: Su-chen Ava Kuo