Slik vil Taiwan unngå krig

I en stengt park i utkanten av Taiwans hovedstad Taipei står en samling statuer. Sittende figurer, stående, store, små, helfigur, byster, røde, hvite, grå. Variasjonen er stor, men alle statuene er av samme person, Taiwans første president Chiang Kai-shek.

Statuene har tidligere prydet torg, parker og paradeplasser rundt om i Taiwan. Men lysten til å hylle Chiangs autoritære ettpartistat er dalende i den taiwanske befolkning. Nå er statuene i stedet samlet som et symbol på Taiwans konfliktfylte fortid.

For nasjonalistlederen Chiang var målet alltid å gjenerobre resten av Kina, etter at nasjonalistene ble drevet til Taiwan i 1949 av Mao Zedong og hans kommunistparti. Chiangs parti KMT ønsker fortsatt gjenforening med fastlandet, selv om partiet har slått tanken om en erobring fra seg.

– Fredelig gjenforening er fortsatt den foretrukne løsningen på begge sider av Taiwan-stredet, også for fredselskende nasjoner i Europa og Amerika. Om Taiwan derimot søker uavhengighet, vil ikke Fastlands-Kina si fra seg muligheten til gjenforening med makt, sier Sz-huai Wu, parlamentsmedlem for KMT.

Men partiets popularitet er dalende. Nærmere 50 år etter Chiangs død, er befolkningen i Taiwan blitt mer lunkne til en gjenforening med Kina.

Avskrekking

Folkerepublikken Kina har derimot gjenforening mellom de to nasjonene som et uttalt mål. Kina har trappet opp den militære tilstedeværelsen i farvannet rundt Taiwan. Mange spår at Kina vil forsøke seg på en invasjon av Taiwan i løpet av de neste årene. Heller ikke kinesiske myndigheter utelukker bruk en militær løsning. 

Mens Kina ruster opp og får større militær selvtillit, øker spenningen i regionen. President Biden har sagt at USA vil forsvare Taiwan mot et kinesisk angrep, men en krig vil få vidtrekkende konsekvenser. Ifølge krigssimuleringer foretatt av tankesmien Center for Strategic and International Studies (CSIS) i Washington DC, vil både USA og Kina miste hundrevis av skip og tusenvis av soldater i en eventuell krig.

– Konklusjonen er at USA og Taiwan må arbeide for å avskrekke mot en slik konflikt, eller avslutte konflikten raskt, dersom avskrekking ikke er mulig, sier Mark F. Cancian, en av forskerne ved CSIS som deltok i prosjektet. 

At man trenger militær avskrekking for å forhindre en kinesisk invasjon av Taiwan er en utbredt oppfatning i Washington. Men ikke alle tror at det er nok å sende våpen og ammunisjon.

Forskerne Ryan Hass og Jude Blanchette anbefaler i magasinet Foreign Affairs en helhetlig tilnærming til avskrekking, der USA styrker forbindelsen til viktige allierte. Ikke fordi de vil bidra militært i en konflikt, men fordi bred internasjonal støtte til Taiwan vil gjøre en invasjon mer kostbar for Kina.

«Til tross for sin formidable styrke, er den kinesiske økonomien svært avhengig av tilgang til internasjonale finansmarkeder, import av viktig teknologi, teknisk kunnskap, olje, gass og mat», skriver de i Foreign Affairs. 

Forfatterne advarer mot politisk teater og udisiplinert retorikk. Som eksempel trekker de frem Nancy Pelosis besøk i Taiwan i august 2022. Pelosi var da leder i Representantenes hus i den amerikanske Kongressen, og Beijing svarte med å gjennomføre en diger militærøvelse i området rundt Taiwan.

Uavhengighet som mål

– Selv ikke USA kan hjelpe oss å vinne krigen.

I-hsing Chen fra KMT snakker flytende engelsk og serverer vann fra flasker med sitt eget portrett på etiketten på kontoret sitt i Taipei. I likhet med DPP mener han Taiwans nåværende status bør opprettholdes på kort sikt, men ønsker et tettere forhold til Beijing. På sikt ser han for seg politisk tilnærming til fastlandet.

– Jeg regner med at Fastlands-Kina utvikler et modent sivilsamfunn. Jeg håper å se politiske reformer der. Det tror jeg vil endre forholdet over Taiwan-stredet fundamentalt, sier han.

Slik situasjonen er nå, mener han dialog på tvers av Taiwan-stredet er løsningen for å kjøle ned den spente situasjonen.

Tsai Shih-ying på sin side ser ikke for seg noen fredelig gjenforening med Folkerepublikken med det første. Han representerer Det demokratiske fremskrittspartiet (DPP)  i parlamentet, partiet som nå sitter med regjeringsmakten.

– Jeg mener at Taiwan som en uavhengig juridisk enhet er et mål. Siden lenge jeg har levd i dette landet har Taiwan hatt sin egen regjering, sine egne territorier og sitt eget folk. I denne situasjon er det opp til Taiwan å bestemme sin egen fremtid, ingen andre, sier han. 

Tsai mener Taiwans svar på Kinas militære opprustning bør basere seg på tre søyler.

– Den første søylen er naturligvis å styrke Taiwans muligheter for selvforsvar. Jo sterkere selvforsvarskapabiliteter, jo større blir prisen for å angripe Taiwan, sier han.

Den andre søylen er Taiwans viktige rolle i verdensøkonomien. Hvis Kina er avhengig av Taiwan, vil det ikke være i nasjonens interesse å angripe Taiwan mener Tsai.

– Den tredje søylen er Taiwans myke makt, som demokratiet, rettsstaten og tette bånd til allierte demokratier. Å styrke disse båndene vil få verden til å skjønne hvor viktig det er å opprettholde status quo, sier parlamentarikeren.

For Tsai er målet på lengre sikt et selvstendig Taiwan. I overskuelig fremtid mener han og partiet hans at det beste er å opprettholde status quo.

Status quo

Stein Tønnesson, forsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO, støtter politikken med å opprettholde dagens situasjon.

– Det har gått helt fint til nå, og det kan gå helt fint i flere år til. Og så er det jo mulig at noe vil endre seg på lang sikt. Fordi egentlig har Kina interesse av å løse dette her, ved å la Taiwan bli uavhengig. Så det beste som kunne skje, er at Kina tok initiativ til forhandlinger med Taiwan, sier Tønnesson.

En invasjon mener han blir såpass kostbar for Kina at Beijing vil tenke seg om to ganger.

– Min vurdering er at en ren invasjon av Taiwan på en måte er blitt såpass dyr både menneskelig, politisk og økonomisk at Kina sannsynligvis tenker seg om enda mer enn tidligere hvis det skal gjøre det, sier han. 

Det styrkes ifølge Tønnesson av at USAs president Joe Biden har gjort det klart at så lenge han er president, kommer USA til å gripe inn hvis Taiwan blir angrepet.

– Så med en fortsettelse av den politikken som Biden fører, en vellykket alliansepolitikk, og klar markering av USAs vilje til å forsvare allierte, vil Kina sannsynligvis holde seg tilbake. Faren ligger i et politisk skifte i USA. Hvis Trump blir president igjen, så er jeg temmelig redd for at vi vil ha et helt annet bilde. For det er nettopp det Kina vil gjøre. Vente på at det oppstår politiske muligheter eller indre problemer i USA eller mellom USA og allierte, sier Tønnesson.

Skylder på USA

Ikke alle er enige i at den nåværende situasjonen kan opprettholdes  på ubestemt tid. Øystein Tunsjø, professor ved Forsvarets høgskole, anser det som sannsynlig at Kina vil angripe Taiwan i løpet av de neste tiårene.

– Det som skal tilse at det ikke blir krig, det tror jeg er at amerikanerne konkluderer at de ikke kan forsvare Taiwan. Hvis det kinesiske lederskapet er tålmodige og venter for eksempel 10-20 år før de legger tungt militær press på Taiwan og veldig tydelig viser at de er villige til å gå til krig over Taiwan, så kan den militære maktbalansen i Taiwan-stredet være så gunstig for Kina at USA konkluderer at det ikke er verdt å slåss mot Kina over Taiwan, sier han.

Myndighetene i Beijing har aldri utelukket å erobre Taiwan militært. I Kinas grunnlov beskrives Taiwan som en umistelig del av folkerepublikken.

– Nasjonal gjenforening med fredelig midler er det beste for den kinesiske nasjonen, inkludert taiwanske medborgere, og er førstevalget for hvordan det kinesiske kommunistpartiet og den kinsesiske regjeringen vil løse Taiwan-spørsmålet, skriver Kinas ambassade i Norge i en e-post. 

Kinesiske myndigheter skylder på regjeringspartiet DPP og USA for dagens spente situasjon.

– DPP-regjeringen forsøker å lene seg på USA for å oppnå uavhengighet, og skaper splid og hat med vilje. Dette er bakgrunnen for spenningen på tvers av Taiwan-stredet i dag, heter det i e-posten fra ambassaden.

Nytt parti

13. januar er det både presidentvalg og parlamentsvalg i Taiwan. William Lai Ching-te, presidentkandidaten til DPP ligger best an på meningsmålingene. Men en kandidat fra et tredje parti tyder på at mange av Taiwans innbyggere mener at landets politikk bør handle om andre ting enn forholdet til Kina.

Ko Wen-je fra Taiwans folkeparti (TPP) appellerer til unge taiwanere som er mer opptatt av lokale saker enn forholdet til Fastlands-Kina. Ko har uttalt at hans Kina-politikk vil basere seg på «avskrekking og kommunikasjon», altså noe mellom KMT og DPP.  Meningsmålinger gir ham rundt 20 prosent oppslutning i presidentvalgkampen.

I sentrum av Taipei ligger Chiang Kai-sheks minnehall. Vakter i paradeuniformer står som ubevegelige statuer mellom nøye koreograferte vaktskifter, med skoleelever og turister som tilskuere. Nasjonalistlederen har ikke helt forsvunnet fra den taiwanske offentligheten. Men med TPP som et voksende opposisjonsparti, risikerer Chiangs etterfølgere i nasjonalistpartiet KMT å bli mindre relevante for Taiwans fremtid.

Flere politiske spøkelser enn Chiang kan bli henvist til avsidesliggende parker. Spørsmålet om øyas internasjonale status og forhold til Kina forsvinner derimot ikke med det første.

Fikser i Taiwan: Su-chen Ava Kuo