Kinas hybridkrig

I september 2018 ble Osaka i Japan rammet av en tyfon. Flere tusen reisende ble strandet på Kansai internasjonale flyplass utenfor byen. Mens uværet sto på, spredte en nyhet seg på sosiale medier i Kina. Folkerepublikken hadde sendt busser for å evakuere 750 kinesiske statsborgere, og taiwanere fikk være med om de oppga at de var kinesiske.

En anonym politiker fra Taiwans Demokratiske progressive parti (DPP) hevdet ifølge kinesiske medier at partiet ble kontaktet av taiwanere som lurte på hvorfor ikke Taiwan kunne evakuere sine borgere, når Kina gjorde det.

Historien spredte seg raskt til taiwansk presse. Myndighetene fikk krass kritikk for ikke å ha stilt opp for sine borgere, slik Kina hadde gjort. På sosiale medier fikk Taiwans diplomater i Japan gjennomgå for ikke å ha stilt opp for sine landsmenn. Noen dager etter tyfonen begikk den taiwanske diplomaten i Osaka Su Chii-Cherng selvmord.

Fortellingen var ikke sann. Ingen buss hadde kommet til flyplassen for å hente kinesere, siden den eneste offentlige broen til flyplassen var ødelagt av uværet. Alle værfaste reisende fikk i stedet tilbud om å bli fraktet med flyplass-busser til en togstasjon i nærheten, der de kunne komme seg videre. Det var her kinesiske statsborgere ble plukket opp.

– Desinformasjon og propaganda er billig sammenlignet med missiler eller krigsskip eller soldaters liv, sier Min Hsuan Wu.

Han er leder for og en av grunnleggerne av Doublethink Lab, en organisasjon som jobber for å motvirke kinesisk desinformasjon og falske nyheter.

Et av Kinas mål er ifølge Wu å få taiwanere til å ikke å tro at USA eller andre vestlige land vil komme til unnsetning om Kina skulle gjøre alvor av sabelraslingen. Kineserne forsøker også å fremstille Taiwans forsvar som upålitelig, og som bare vil holde ut i kort tid under angrep. I den kinesiske propagandaen er amerikanerne løgnere som lot Afghanistan og Myanmar i stikken, og de har gjort Ukraina og Hong Kong til slagmarker, forteller Wu.

– De forsøker å overbevise oss om at DPP, det største partiet i landet, er et autoritært terrorvelde, sier han.

Desentraliserte troll

Kinas spredning av desinformasjon er mindre sentralisert enn den russiske, der mye foregikk på steder som Jevgenij Prigozjins Internet Research Agency i St. Petersburg, hvor en hær av troll gikk på jobb hver dag. I Kina er produksjonen av falske nyheter mer spredt. Provinsmyndigheter konkurrerer om oppmerksomheten og pengene fra sentrale styresmakter.

– Så de klipper og limer fra hverandre, men legger til egne ting for å få oppmerksomhet. På den måten konkurrerer de og får mengden propaganda til å vokse, sier Wu.

Han mener man må gå forsiktig frem om man skal venne folk til å være mer kritiske til hva de leser.

– Vi kan ikke skyve dem fra oss eller stemple dem som dumme, uutdannede, gamle, unge eller naive. Du må behandle dem bedre, mer skånsomt, og forsøke å samhandle med dem, sier Wu.

Løsningen er heller å få publikum til å gjenkjenne mønster i desinformasjonen. Som eksempel trekker Wu frem en gammel telefonsvindel, der en person ringer, hevder at et av familiemedlemmene dine er kidnappet og krever løsepenger.

– Nå vil ingen sende penger. Hvorfor? Fordi folk kjenner historien. Hvis du jobber for en svindelorganisasjon, må du komme opp med noe bedre. Jo flere metoder du avslører, jo sterkere sikkerhetsnett kan samfunnet lage, sier han.

Sivilforsvaret

I et værelse i sentrum av Taipei får en gruppe mennesker på størrelse med en skoleklasse utdelt tourniqueter, et redskap som brukes til å stoppe blødning ved store skader. Deltakerne fester båndene rundt armene på hverandre og strammer til, mens en instruktør går rundt og hjelper til.

På et av bordene i rommet står modeller av forskjellige kampfly – kinesiske, russiske og amerikanske – som brukes for å lære deltakerne på kurset å gjenkjenne de forskjellige typene.

– Noe av det mest grunnleggende vi lærer er moderne militær taktikk, hvordan moderne kriger utfolder seg. Og å gjenkjenne falske nyheter og slike ting, sier «Eira», en av deltakerne på kurset.

«Eira» ønsker ikke å bruke sitt egentlige navn. Hun er opprinnelig fra Malaysia, men ble boende i Taiwan, etter å ha studert sykepleie i landet. Selv om hun tror at faren for en krig er minimal, vil hun gjerne bidra om noe skulle skje.

– Jeg regner med å bli med som sykepleier. Du må være klar til å hjelpe, sier hun.

Kurset blir arrangert a Kuma-akademiet. Produktansvarlig Aaron Huang forteller at akademiet tilbyr fire forskjellige kurs: Militær populærvitenskap, desinformasjonskampanjer, førstehjelp og personlig hygiene, og evakueringsplanlelegging.

Ved en eventuell konflikt vil kun 10-15 prosent av befolkningen ta del i kamper ved frontlinjene, ifølge Huang.

– Derfor er det essensielt at befolkningen som er bak frontlinjene kan ta vare på seg selv. Vi bruker eksempler fra Ukraina. Under beleiringen av Kyiv kunne folk fortsatt kjøpe brød. De kunne ta ut penger fra minibanker. Folk kunne gå på jobb og betale skatt. Dette støttet opp under Ukrainas innsats i krigen, sier han.

Nasjonalistisk narrativ

Kuma-akademiet ble opprettet våren 2021, da Marco Ho, som nå er direktør for organisasjonen, møtte kriminologiprofessor Puma Shen under innspillingen av en podkast om Taiwans sikkerhet. Shen er også en av grunnleggerne av Doublethink Lab.

– Etter innspillingen av podkasten ble vi begge slått av at til tross for Taiwans militære forberedelser og forpliktelser til forsvar, var de ikke-militære myndighetene og sivilsamfunnet dårlig forberedt på å håndtere trusler i en krig. Dette syntes vi var svært foruroligende, sier Ho.

For Ho er det ikke et spørsmål om hvis Kina bruker militærmakt for å annektere Taiwan, men når, en endring han mener kom da Xi Jinping ble Kinas president i 2013.

– Før Xi Jinping overtok makten, bestod Kinas fremstøt mot Taiwan stort sett av politiske proklamasjoner, sier han.

Ifølge Ho la Kinas tidligere president Deng Xiaopeng internasjonale regler og orden til grunn for Kinas økonomiske vekst. Kommunistpartiets legitimitet har hvilt på to pilarer: fortsatt økonomisk vekst og et nasjonalistisk narrativ.

– Etter at Xi kom til makten i 2013, har Kinas økonomiske vekst blitt umulig å opprettholde. Et nasjonalistisk narrativ ble derfor nødvendig for kommunistpartiet, sier Ho.

Xi bruker ofte nasjonalistisk retorikk, og han har lansert begrepet «Den kinesiske drømmen», som offisielt beskrives som «Den store gjenopplivelsen av den kinesiske nasjonen». Kina skal ikke bare være en økonomisk stormakt. Landet skal også ha internasjonal politisk tyngde og innflytelse.

– I denne konteksten er Kinas viktigste suverenitetskrav gjenforening med Taiwan – den siste brikken i en mosaikk av hellig og udelelig historisk kinesisk territorium, sier Ho.

Fikser i Taiwan: Su-chen Ava Kuo