Nyheter
Vil gjøre stillinger sivile: – Jeg er sterkt uenig
Regjeringens forslag for å takle personalutfordringene i langtidsplanen oppfattes som lite konkrete. Men én ting gir fagforeningene håp.
I det siste har Forsvarets forum skrevet saker om nøkkelstillinger ingen søker på og at Forsvaret har «mistet» 3000 jobbsøkere på seks år.
At Forsvaret sliter både med å beholde og tiltrekke seg personell i en rekke stillinger er godt kjent.
Leder i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) Torbjørn Bongo liker signalene som har kommet fra forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i det siste.
– Jeg oppfatter at han bryr seg om personell i langtidsplanen, og bruker mye tid på det. Det første han snakket om da planen ble presentert var utfordringene rundt personell. Sammen med ledelsen og forsvarssjefen har man erkjent utfordringen, sier Bongo.
Optimist, men advarer regjeringen
Men hva er forslagene fra regjeringen for å løse utfordringene i langtidsplanen (LTP)?
Underveis og nederst i saken står det mer om hva regjeringen foreslår av løsninger på bemanning, rekruttering og å holde på personellet.
Bongo mener det er en del intensjoner i langtidsplanen, uten alt for mange konkrete forslag.
– Det er kanskje en svakhet, samtidig ville jeg vært irritert ved en mer konkret LTP. Det er en klar forventning om at det er utfordringer som vi skal jobbe sammen med dem om. Et godt utgangspunkt, sier Bongo.
Likevel sier NOF-lederen at det er en lang vei å gå.
– For å være litt mer kritisk så er det ikke bestandig slik at handling henger helt sammen med intensjoner. Skjer ikke det, så mister langtidsplanen troverdighet.
– Ikke tid
Lederen i Befalets Fellesorganisasjon (BFO) Dag Stutlien ønsker seg flere konkrete tiltak som omhandler hvordan utfordringene innen personell og kompetanse blir møtt.
– Jeg hadde håpet det stod mer, for store deler av de 600 milliardene er en handleliste som går til materiellinvesteringer. Dette skal bemannes i en tid det er konkurranse om kompetansen i samfunnet.
Han ser positivt på at de kan bli tatt inn i varmen for å utforme en mer konkret plan.
– Det er viktig å komme raskt i gang med tiltak. Vi har ikke tid til å vente på utredninger, for mye av personellet sitter på gjerdet, og det er viktig med raske tiltak som gjør at vi beholder personellet vi allerede har.
– Vi trenger noen karameller nå, sier Stutlien.
Lokker med høyere grad
Først og fremst skal innsatsen for å beholde ansatte i Forsvaret prioriteres og forsterkes, skriver regjeringen i langtidsplanen. Det skal skje via en god arbeidsgiverpolitikk hvor det skal drives god rekruttering og ansatte skal trives på jobb.
Et av tiltakene er at flere stillinger skal fremover lyses ut eksternt for å tilrettelegge for økt rekruttering av tidligere ansatte. I tillegg kan det bidra til at sivile med relevant kompetanse kan hentes inn i Forsvaret.
Det er ingen hemmelighet at Forsvaret vil hente tilbake tidligere ansatte til en rekke stillinger. Et grep for å lokke folk tilbake er å tilby dem en høyere grad enn det de hadde sist i Forsvaret.
Bongo er i utgangspunktet positiv til at det re-rekrutteres, men mener det har hatt begrenset effekt. Han skjønner hvorfor det kan bli tilbudt høyere grad til de hjemvendte, men advarer om at det kan slå andre veien også.
– Hvis det å jobbe en annen plass i ti år belønnes, blir det fort at flere hopper ut for å for å komme tilbake igjen senere. Det vil gjøre det mindre attraktivt i Forsvaret. Her må det være en balansegang som praktiseres på en god og fornuftig måte, sier NOF-lederen.
– Sterkt uenig
I tillegg vil det satses på såkalt horisontal rekruttering, som betyr at sivile skal få jobbe på et høyere nivå i sektorens stillingsstruktur. Det ligger fremover an til at flere stillinger vil være tilgjengelige for sivile, som innenfor IKT, HR, forvaltning og økonomi.
– Jeg er sterkt uenig i dette, sier Bongo tydelig.
– Å tro at militært ansatte bare skal jobbe operativt er utopi. Det vil være mer verdi med en militær i en HR-stilling.
Han nevner livsfasepolitikken, hvor de fleste i løpet av yrkeskarrieren ikke vil kunne jobbe operativt.
– Vi løser ikke personellmangelen med at noen skal gå vakt, jobbe på grensa eller seile hele livet, sier han.
Lønn og insentiver
Ellers i langtidsplanen har regjeringen presentert flere forslag for å møte utfordringene rundt personell.
Militært ansatte må i dag pensjonere seg når de fyller 60 år. Det kom en endring i august i fjor, hvor også 85-årsregelen skal utfases og særaldersgrensen skal justeres. Det vil sørge for at militære arbeidstakere kan jobbe lengre.
I samme evaluering som i august ble også ordningen for militær tilsatte (OMT) vurdert. Der kom det frem at intensjonen med ordningen ikke nødvendigvis oppfylles.
Det kan føre med seg flere endringer i beordringssystemet. En rekke stillinger kan bli utlyst enn at ansatte blir beordret til av sine sjefer. Det kan også bli endringer rundt spesielle stillinger som leger, prester og jurister.
Aldersgrensen på 35 år på noen stillinger i Forsvaret vil også bli vurdert, for å beholde flere erfarne profesjonsutøvere.
Ellers nevnes det i langtidsplanen at det skal bli mer aktivt målrettet og planmessig arbeid for å skape mer likestilling og mangfold i Forsvaret.
Utdanning
For å få kvalifiserte medarbeidere i Forsvaret så trengs det utdanning. Dagens utdanningssystem er ikke dimensjonert for forsvarsløftet, står det i langtidsplanen.
Regjeringen skriver at kapasiteten i Forsvarets utdanninger, kompetanse, og støttestruktur skal økes. Det mangler lærekrefter, klasserom og kaserner, ifølge LTP.
Helt konkret planlegges det for at 500 skal gjennomføre grunnleggende offisersutdanning frem mot første halvdel av 2030-tallet. Det er ventet at det etterpå kan reduseres til 400 årlig.
Når det gjelder grunnleggende befalsutdanning er regjeringens plan for samme periode drøyt 600 personer per år, som senere reduseres til omtrent 350 i året.
Økningen av studenter gjør at andre ting må forbedres. Det vil bli flere administrative instruktør- og undervisningsstillinger, og det er behov for oppgradering av eiendom, bygg og anlegg.
Det finnes en rekke forskere i Forsvaret med kompetanse på militære områder, og regjeringen vil bruke dem mer i utdanningen og opplæring.
Flere av Forsvarets utdanninger har ikke akkreditering, som vil si at de mangler et kvalitetsstempel i henhold til sivil standard. I langtidsplanen foreslås det at Forsvarets utdanninger skal akkrediteres som fagskoleutdanninger etter nasjonale standarder.
Mer om personell i Forsvaret:
-
Det fine med tvungen sosialisering
I disse dager er det 30 år siden jeg startet på rekruttskolen i Kirkenes. Jeg hadde aldri vært nord for Lillehammer før, og det å flytte inn på et åttemannsrom var sunt for en bortskjemt attpåklatt på 19 år.
-
Smaker maten litt bedre når den tilberedes av en «militær» kokk?
Har militær fortsatt mer verdi enn sivil? Etter enighet om ny lønnspolitikk er det på tide å ta en vurdering.
-
Noen må bli!
Det er relativt få offiserer i 30- og 40-årene i Forsvaret i dag. Med den enorme satsingen langtidsplanen innebærer er det helt avgjørende å beholde dem.
-
Jeg vil, men jeg får ikke til
Lavere krav til allment evnenivå i Forsvaret kan ha direkte innvirkning på kvaliteten og effektiviteten til fremtidige militære ledere.
-
Utvider undersøkelsen av neseblod-tilfeller i Skjold leir
Mangel på data gjør at Forsvarets forskningsinstitutt forlenger undersøkelsen av neseblod-episodene i Skjold leir.
-
Er militær utdanning løsningen for Forsvarets kompetansebehov?
For noen stillinger tror jeg man helt fint kunne klart seg med å gi fagkompetente mennesker opplæring i «militær metode» og tilsette de sivilt.