Dette skjer med langtidsplanen i år

Det var ikke bare et nytt år som ble feiret da rakettene føk til værs natt til 1. januar. Det var også en slags merkedag for rikets sikkerhet.

Årsskiftet var starten på en tolv år lang periode som skal forandre forsvaret av Norge. Gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren, «Forsvarsløftet», skal den nye fremtiden formes gjennom tolv år.

Innholdet er godt kjent. Det skal anskaffes nye fregatter, standardiserte fartøy og ubåter. For første gang kommer langtrekkende luftvern og droner, og Hæren får to nye brigader. Høgskolene skal utdanne flere, og det vil bli en god del nye ansatte.

Veien til realisering er langt frem. Alt som handler om langtidsplanen, skal holdes oversikt over i gjennomføringsplanen. 

– Gjennomføringsplanen er et verktøy og en prosess for å realisere langtidsplanen, sier Kjartan Søyland, som leder arbeidet med gjennomføringsplanen i Forsvarsstaben.

Mens langtidsplanen er et fysisk dokument, finnes gjennomføringsplanen i en stor database. Her synkroniseres alt som omhandler personell, materiell, eiendom, bygg og anlegg (EBA), IKT og forskning samt utvikling og innovasjon. 

Planen tar hensyn til valutasvingninger, leveranseforsinkelser og alt annet som kan påvirke fremgangen til langtidsplanen.

– Jeg vet ikke om det er det, men jeg sier det er verdens største Excel-database.

Tette hull i år

Langtidsplanen ble lagt ut i april i fjor og senere vedtatt av Stortinget i juni. 

Siden har alle avdelinger i Forsvaret som berøres av planen, satt seg ned og foreslått hvordan de skal rigge seg for fremtiden. I desember måtte alle sende inn sine planer.

Hvor skal det etableres, hvor mange nye ansatte trengs, finnes det bygg og anlegg, hva må til for å kunne iverksette det nye?

– Kanskje må kjøkkenet utvides i størrelse og folk, hvordan påvirker det depotene, velferdstjenesten og så videre? I tillegg skal høgskolen utdanne personell. Vi ser alt dette i sammenheng.

Det er dette som er innholdet i gjennomføringsplanen.

Noen 2025-endringer

Detaljer rundt store investeringer som skal komme mot slutten, er ikke på plass ennå, men tidslinjen til langtidsplanen holder ved lag. 

– Den enkelte i Forsvaret vil kanskje ikke merke satsingen på kroppen nå. For det kommer litt etter hvert, sier Søyland.

Hovedfokuset i 2025 er å tette hull og fikse de mest kritiske manglene. Mye som er donert til Ukraina, må også gjenanskaffes.

– Vi skal fylle lagerbeholdningen vår. Det vil ikke komme til syne allerede i vinter, men skje over tid. Det er etterslep på EBA-siden, og der setter vi i gang en del prosjekter.

Noe kommer likevel på plass i år. Heimevernsdistriktet i Agder opprettes, og Heimevernet får flere ansatte. 

– Forsvaret vil øke med noen hundre ansatte i år, og kvotene på krigsskolene økes fra sommeren av for å bli klare til 2028. Så skal det bli tatt noen store beslutninger i år.

Det største valget handler om de minst fem nye fregattene, hvor Norge skal velge hvem de vil samarbeide med og kjøpe skip fra. 

Stramt budsjett

Norge skal bruke 611 milliarder mer på forsvar de neste tolv årene. En formidabel økning, men allerede spørs det om det holder. 

I den nylig publiserte Forsvarsanalysen skriver Forsvarets Forskningsinstitutt at langtidsplanen mangler 78 milliarder kroner for å få den maksimale realiseringen av planen. 

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen innser at kanskje ikke alt vil bli som planlagt.

forsvarsanalysen

Mener nye løsninger kan hindre langtidsplan-sprekk

– Vi skal finne løsninger og være tydelige på anbefalingen. Vi skal lage et forsvar innenfor den rammen som Stortinget har gitt.

– Også skal vi være tydelige på de valgene som gjør at vi må endre på ting. Enten fordi materiell blir dyrere, eller at vi må finne nye løsninger til det som ligger i planen nå, sier Kristoffersen. 

Det erkjenner også Søyland.

– Det kommer til å bli krevende for oss, fordi kostnadsutviklingen er som den er – langt utenfor vår kontroll. Det som kommer til å være viktig for oss videre, er å fortsatt modernisere og effektivisere oss. Vi må få mer effekt ut av hver krone.

– Før kunne det være et enkeltprosjekt som trengte mer penger, og da ba man om det. Nå kan vi ikke be om penger, for total-rammen er satt, poengterer han.

– Kommer noe til å måtte endres?

– Jeg regner med at vi kommer til å stå i slike utfordringer. I utgangspunktet står vi i rammen, og så står forsvarssjefen fritt til å fremme konsekvensene for politisk ledelse. Enten å få mer penger eller redusere ambisjonene.

Kristoffersen er klar på at man må åpne for andre alternativer. 

– Det gjelder å være fleksible i gjennomføringen av langtidsplanen, se på de effektene som skal oppnås, være villige til å se på nye løsninger, men også være tydelige når prisstigningen er helt annerledes enn det som var forutsett, sier generalen.

– Enorm iver

I langtidsplanen kommer det fram at Forsvaret får større ansvar, og beløpsgrensen for å måtte gå via Stortinget med investeringer er blitt høyere. Det vil være en fordel med å få på plass den enorme planen.

– Ja, men også et ansvar. For jeg er veldig klar over ambisjonene som vi skal følge. Det ligger et betydelig ansvar der. Men jeg merker jo at det er en enorm iver og interesse i hele sektoren for å få dette til, sier Søyland i Forsvarstaben. 

Spøkefullt sier Søyland at han jobber 100 prosent med gjennomføringsplanen og 50 prosent med andre ting.

– Det er krevende, men kjempespennende og morsomt. Jeg går med et kjempesmil om munnen hver dag jeg går inn på jobb. Jeg har fantastiske flinke folk med meg i kjerneteamet, men også de som bidrar. Det er så mange flinke folk i sektoren, så det er en fryd.

Les mer:

Nesten 40 nye skip: Slik skal Sjøforsvaret få nok folk

FFI: Langtidsplanen mangler 78 milliarder kroner

Det nye Sjøforsvaret