Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) rapporterer at det mangler 78 milliarder kroner for å realisere langtidsplanen.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener Forsvaret har gjort fremskritt i å forvalte handlefriheten.
Det vurderes justeringer i antall standardiserte fartøy for å tilpasse økonomien.
Statsminister Jonas Gahr Støre er åpen for kursendringer basert på FFIs analyser.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
Forsvaret bør forvalte handlefrihet, var et av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) råd da de la frem sin årlige forsvarsanalyse på Deichmanns bibliotek i Oslo.
Annonse
Til stede var også forsvarssjef Eirik Kristoffersen, som mener at Forsvaret har kommet lenger enn det FFI påpeker – altså selv gjøre endringer og prioritere.
I Forsvarets gjennomføringsplan, som er et verktøy som skal realisere langtidsplanen, er det sett på alternative teknologier og løsninger som kan gi samme effekt som opprinnelig planer.
– Der har vi kommet lenger enn det som var status da FFI avsluttet sitt analysearbeid før jul, sier Kristoffersen.
Færre fartøy?
Ifølge FFI mangler det 78 milliarder kroner for å oppnå den fulle effekten av det som er planlagt i det tolv år lange løftet fram til 2036.
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
– 78 milliarder er jo cirka seks milliarder i året i en slik langtidsplanperiode, og det er jo mye penger, erkjenner forsvarssjefen.
At Forsvaret er kommet lenger i forvaltingen av handlefriheten gjør at det kan bli justeringer.
– Hvis vi kjøper akkurat det som man tenker er besluttet i langtidsplanen, så kan vi risikere å få for lite penger. Hvis vi finner nye løsninger, så kan vi skape også handlefrihet for ny teknologi, sier han.
– De 78 milliardene baseres jo på at du kjøper 28 standardiserte fartøy, og at de fartøyene har den prisen som man har lagt til grunn i planforutsetningen. Hvis du for eksempel går ned i antallet eller finner billigere løsninger, så vil ikke tallet stemme lenger.
Antallet standardiserte fartøy ble også nevnt av forskningsdirektør i FFI, Espen Skjelland. Men å allerede redusere antallet avviser Kristoffersen.
– Nei, det som er viktig for meg er jo at det er balanse mellom økonomien, tillit til Forsvaret, og den strukturen som Stortinget har vedtatt, og den oppgaven Forsvaret har.
– Hvis det er ubalanse der, så må jeg gå tilbake og si at enten vi har mer penger, eller så må vi et lavere ambisjonsnivå på oppgaven, eller så må vi endre på strukturen, sier Eirik Kristoffersen.
Fornøyd
Under et besøk hos Ritek AS på Levanger, bedriften som skal bygge Leopard-stridsvogner for Norge, fikk statsminister Jonas Gahr Støre spørsmål om det må endringer til som følge av FFIs utregninger.
– Underveis må det vurderes om vi er på kurs, og om det er behov for å endre kurs, så må vi gjøre det, sa han til NTB.
FORSVARSANALYSEN: Eirik Kristoffersen var til stede da FFI presenterte sine råd for fremtidens forsvar. Her tar han imot spørsmål sammen med forsker Cecilie Sendstad og forskningsdirektør Espen Skjelland fra FFI.Foto: Robert S. Eik
Kristoffersen synes det er en god analyse FFI har kommet med.
– Hovedrådene er jo lett å følge egentlig. Det handler om å fikse opp i det vi trenger å fikse opp i, som er også påpekt i fagmilitært råd. Det handler om å utnytte handlefriheten og tenke effekt for det forsvaret vi har, fremfor hvilken plattform vi eventuelt skal investere i.
– Også handler det om å ta innover seg de alvorlige klima- og miljøutfordringene verden står overfor, men ikke minst også den teknologien som kommer med det grønne skiftet, som også er relevant for Forsvaret.
