støre
Åpen for justeringer i langtidsplanen
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er åpen for å se om det trengs justeringer i langtidsplanen for Forsvaret.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har i sin forsvarsanalyse kommet frem til at det mangler 78 milliarder kroner for få maksimal realisering av langtidsplanen.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er åpen for å se om det trengs justeringer.
– Jeg utelukker ikke noen ting. Vi må gjøre det som er nødvendig for å få et tidsriktig norsk forsvar, som kan ta vare på norsk sikkerhet i godt samspill med Nato-allierte, svarer Støre til NTB på spørsmål om det er aktuelt å øke bevilgningene til Forsvaret.
I juni i fjor vedtok Stortinget en langtidsplan for Forsvaret fram mot 2036. Men det er altså ikke nok penger til å gjennomføre alle tiltakene i planen, ifølge FFI.
Kostnadene overstiger rammene med totalt 78 milliarder kroner, eller rundt seks milliarder kroner hvert år, ifølge FFIs beregninger.
FFI peker også på at gjennomføringsevnen er for lav når det gjelder investeringer i materiell og at det er utfordrende å få tak i nok personell med nok kompetanse.
– Vi må lese rapporten og sette oss grundig inn i den sammen med Forsvaret. La meg bare minne om at vi har nesten doblet forsvarsbudsjettet på fire-fem år. Så det brukes nå betydelig mer penger i Forsvaret, sier Støre.
Endrer kurs om nødvendig
Målet i langtidsplanen for Forsvaret er at Norge skal bruke tre prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar innen 2036.
Regjeringen skal levere, lover statsministeren.
– Underveis må det vurderes om vi er på kurs, og om det er behov for å endre kurs, så må vi gjøre det, sier han.
– Er du åpen for å øke tempoet i investeringene som er planlagt?
– Da må det være belegg for at det trengs for å levere det vi trenger. Vi vet at det tar tid å bestille tungt materiell. Vi skal øve og ansette folk. Her er det viktig at vi gjør ting i riktig rekkefølge, sier Støre.
Ikke aktuelt med forsvarsfond
Mandag ble det kjent at Danmark ruster opp sitt forsvar og oppretter et fond øremerket forsvarsinnkjøp. Ifølge DR skal fondet være på 78 milliarder norske kroner og rundt halvparten skal gå til innkjøp av forsvarsmateriell i år.
Norge bruker i dag rundt to prosent av BNP på forsvar, mens Danmark allerede bruker 2,4 prosent og nå likevel vil ruste opp.
Danmarks statsminister Mette Frederiksen var klar i talen etter å ha deltatt i det europeiske krisemøtet om Ukraina i Paris mandag kveld:
– Det viktigste budskapet i kveld er behovet for opprustning. Vi skal ruste opp Danmark, og vi skal ruste opp Europa, sa hun.
Norge er på vei, sier Støre.
– Vi kommer til å være oppunder tre prosent med løpet som er lagt opp nå. Så får vi se hva utviklingen bringer. Det er ikke sånn at det et annet land gjør, automatisk fører til at vi skal gjøre det samme.
Norge har dessuten et mer omfattende forsvar enn Danmark, ifølge statsministeren.
– Men jeg tror det er riktig at de europeiske landene nå investerer mer i eget forsvar, sier han.
Et eget forsvarsfond er imidlertid ikke aktuelt i Norge.
– Norge har et stort fond, vi trenger ikke å lage et nytt, sier Støre.
Dramatisk lærdom fra Ukraina
Opprustningen av Forsvaret er allerede i gang. På verkstedet hos Ritek i Levanger i Trøndelag skal de sette sammen 37 av de 54 nye Leopard-stridsvognene regjeringen har bestilt.
Da Støre besøkte verkstedet tirsdag, kunne han ikke love at det vil bli bestilt flere. Regjeringen hadde opprinnelig opsjon på å kjøpe 18 til, men valgte å ikke bruke den i 2023.
Statsministeren angrer ikke på det.
– Nei, det var gjennomtenkt. Det handler om hvordan bruker vi ressursene på det landforsvaret trenger. Vi landet på at vi holdt på stridsvognskonseptet og kjøpte disse fra Tyskland, sier han.
Støre påpeker at det kommer stadig ny og dramatisk lærdom fra Ukraina, som nå står i en moderne krig.
– Det åpner noen andre muligheter med mobilitet i en konfliktsituasjon som gjør at vi har landet på å kjøpe de 54.
