Forsvarssjefen: Mye av utstyret som blir laget for Forsvaret blir laget av menn for menn

– De fleste....

Forsvarssjefen pauser, før han fortsetter.

– Alle posisjoner kan bemannes like godt av kvinner som menn. Så er det enkelte som krever en fysisk robusthet, fortsetter han.

– Fastrope fra helikopter med 40 kilo utrustning, krever en viss fysikk. Det var tanken med Jegertroppen – å trene kvinner på deres egne premisser.

Vi skal komme tilbake til jegertroppen som består av vernepliktige kvinnelige soldater, underlagt Forsvarets spesialkommando. Forsvarssjefen snakker om kvinner og hvordan Forsvaret har eller ikke har lagt til rette for omtrent halve befolkningen. Kvinner skal han ha. De som mener noe annet, tar feil, konstaterer han.

Uvitenhet

Det har ikke skortet på fokus på kvinner og Forsvaret de siste månedene. Etter nyttår var det først mensen som kom på agendaen, etter at Forsvarets forum skrev om svenske vernepliktige som skulle få menstruasjons­artikler gratis. Forsvaret i Norge kastet seg på og fant ut at det faktisk har vært en mulighet hele tiden. Det var bare å trykke på «bestill»-knappen, konstaterte hærsjef Lars Lervik, som tok over jobben etter Kristoffersen.

– Hvorfor benyttet du deg ikke av den muligheten som sjef for Hæren?

– Jeg oppdaget det under oppkjøringen til Cold Response. Jeg snakket mye med vernepliktige på Bardufoss, som da fortalte historier om at de sendte en patrulje på butikken under øvelse for å kjøpe inn bind og tamponger, forteller Kristoffersen.

Han legger til at da han selv var ung så var det «bamsemumspatruljer» på feltøvelser som handlet inn artikler som var «nice to have». Nå dro de på Rema for å kjøpe bind og tamponger - noe Kristoffersen slår fast er «need to have». Det er faktisk en forskjell, sier han, til de som argumenterer med at siden bind og tamponger er gratis, så bør barbersaker også bli gratis.

– Du klarer deg fint uten barberhøvel og sjampo, men du klarer deg ikke uten tamponger og bind, understreker han.

– Jeg selv visste heller ikke om det, så jeg tok det opp, og så fikk jeg ikke fulgt det opp videre i Hæren fordi jeg ble forsvarssjef, forteller han.

Han sier mye handler om uvitenhet. Og at det er et resultat av en heterogen mellomledergruppe. Med flere kvinner lenger opp, ville problemstillingen kanskje vært bedre kjent.

– Det er blant de yngste det er størst kvinneandel, og så er det flest menn blant de eldste.

I dag er 29 prosent av de vernepliktige kvinner. Blant de ansatte er det 19 prosent kvinner.

– Det er viktig for meg at vi får opp kvinneandelen i høyere posisjoner i Forsvaret. To av mine fire nærmeste toppledere er kvinner. Og så må dette gjelde gjennom hele Forsvaret. Vi må ha en større andel av kvinner på ulike ledernivåer i Forsvaret.

Han sier det er gjort en rekke tiltak på toppnivå, men at det fortsatt er en utfordring i mellomledersjiktet.

Kvotering

Debatten om kvotering i Forsvaret har gått høyt og lavt, og kanskje spesielt siden Norge som første Nato-land innførte allmenn verneplikt i januar 2015.

«Kvinneandelen skal opp, 'koste hva det koste vil'. Hvor er vurderingene av konsekvensene ved disse politiske måltallene? Hvor skadelig dette kan være på sikt, vet hverken jeg eller andre.» skrev kapteinløytnant Kurt A. Låbakk i Heimevernet i Forsvarets forum i januar 2020.

– Har vårt strev etter flere kvinner i Forsvaret gått for langt? skrev oberstløytnant May Brith Valen-Odlo samme måned.

– Jeg bruker moderat kvotering. Hvis det er mange søkere og det er kvalifiserte kvinner, så velger jeg kvinner, sier forsvarssjefen selvsikkert.

Moderat kvotering skiller seg fra radikal kvotering ved at man først etter å ha vurdert de formelle kvalifikasjoner, ser på de underrepresentertes personlige egenskaper. Det benyttes derfor kun i de tilfeller hvor personer har like eller tilnærmet like kvalifikasjoner.

– I og med at kvinner er underrepresenterte så vil det være ti menn for hver kvinne som søker en stilling. Poenget mitt er at det handler ikke bare om beste kvalifikasjoner i forbindelse med bakgrunn, det handler om sammensetningen av teamet, sier Kristoffersen.

– Vi trenger variasjon.

Ikke dimensjonert

Allmenn verneplikt gir Forsvaret et grunnlag for å rekruttere de best egnede og mest motiverte unge kvinner og menn fra hele befolkningen, skrev regjeringen rett før Forsvaret skulle ta fatt på et 2015 hvor både tjenestedyktige kvinner og menn skulle kalles inn.

I 2020 møtte over 40 prosent kvinner til førstegangstjeneste på Madla, forteller Kristoffersen.

– Det er ingen grunn til at Forsvaret ikke skal kunne kalle inn 50 prosent kvinner til førstegangstjeneste, fortsetter han.

Likevel gir han begrunnelser for at det ikke skjer.

– Jeg blir møtt med argumenter som at vi må ta det gradvis fordi det fortsatt er utfordring med å skaffe riktig PBU (personlig bekledning og utrustning journ. anm.), forklarer Kristoffersen.

Forsvarets forum har i en rekke artikler vist hvordan Forsvaret sliter med å forsyne selv de mest grunnleggende artikler som ullsokker. Tøymangelen i 2019 var så alvorlig at den kunne ført til stans av deployeringer til internasjonale operasjoner, skrev Forsvaret forum for en knapp måned siden. Kristoffersen peker på to problemer: størrelser og tilpasninger.

– Helt konkret så har vi for eksempel opplevd at de som kommer inn til førstegangstjeneste ikke har fått riktig størrelse på uniformene, sier Kristoffersen.

Han forteller at det skal ha vært gjort en jobb med bekledning etter alt fokuset som har vært rundt tematikken, men fortsatt har Forsvaret en lagerbeholdning med flest «mannestørrelser».

Utfordring nummer to, ifølge forsvarssjefen, er at mye av utstyret som blir laget for Forsvaret, blir laget av menn for menn.

– Det er ikke slik at dattera mi og jeg går og kjøper oss den samme sekken, forklarer han.

Han trekker frem både ryggsekker, bæreutrustninger og tilpasninger av skuddsikre vester. Industrien er ikke kommet langt nok i å tilpasse for kvinner, mener forsvarssjefen. Men ikke bare på bekledningsfronten. Han sier at også de store våpensystemene er laget for menn, fordi kvinner i snitt har noen centimeter mindre på sokkelesten.

På toppen av dette peker han på gamle kaserner som ikke har nødvendig toalett- eller dusjfasiliteter.

Verdien av kvinner

– Alle disse justeringene som må til for å legge til rette for kvinner i Forsvaret, er de verdt det?

– Vi bruker 56 milliarder kroner på Forsvaret i året, og Forsvaret skal være en organisasjon som skal være åpen for kvinner OG menn. De som mener noe annet, tar feil.

Erfaringene er tydelig, mener han.

– I Afghanistan, så var det opplagt at vi trengte afghanske kvinner i den enheten vi trente. I krig og konflikt er det opplagt at vi trenger kvinnene. Det så vi under andre verdenskrig og det så vi i Afghanistan.

– Hvordan?

– Hvis vi arresterte en Taliban-leder så måtte vi idet vi omringet et bygg eller en afghansk compound, separere kvinner og barn fra menn. Hverken vi eller de afghanske mannlige partnerne våre undersøkte aldri kvinnene av kulturelle hensyn. Dette lærte opprørerne raskt. Så de gjemte dokumenter og utstyr blant kvinnene. Så når vi brukte kvinnene så fant vi ting vi ikke hadde funnet uten.

– Og når det ikke er krig og konflikt faller vi tilbake.

Det var derfor han selv tok initiativ til Jegertroppen i 2014. Han var fortsatt sjef for Forsvarets spesialkommando og mente mangfoldet var for dårlig. Ingen kvinne hadde klart jegeropptaket tidligere, og reaksjonene var mange da det ble opprettet en egen «jentetropp» i FSK.

Forskeren Nina Rones ved FFI fulgte prøveprosjektet et år og anbefalingen var: «Vi anbefaler likevel å videreføre et tilbud som Jegertroppen på permanent basis, som en «positiv særbehandling» med tanke på utjevning av kjønnsrollemønster.».

– Noen av historiene jeg har hørt er for eksempel at kvinnene i jegertroppen brukte lengre tid enn mennene på å skrive rapporter, på vedlikehold og på å evaluere. Dermed fikk de mindre tid til å restituere. Der mennene var fort ferdig og fikk mer tid, var kvinnene mer grundige, og fikk dårlige tid.

– Et annet eksempel er matpausen: Kvinnene brukte lengre tid på å spise lunsj, mens mennene kastet i seg maten.

Samtidig var kvinnene flinkere til å høre etter og ble raskere bedre til å skyte. Kristoffersen understreker at dette er basert på det instruktørene fortalte, og ikke forskning, men han sier at alle disse lærdommene var litt av grunnen til at han ønsket troppen til å begynne med.

– Når man har en så liten gruppe kvinner som øver og trener, så gjør man seg noen erfaringer som er viktig for resten av Forsvaret, forteller han og trekker frem et intervju han så med kvinnelandslaget i roing:

– De løftet frem at de hadde trent for lenge på menns premisser.

Familieliv

Selv om FFI og Rones anbefalte en videreføring av jegertroppen, skrev de også følgende, før avsnittet som er referert over:

«I sum kan vi konkludere med at Jegertroppen har vært et svært godt tiltak for å rekruttere, selektere og utdanne kompetente og operative kvinner til Forsvaret, men vi vet ikke om Forsvaret vil lykkes med å beholde dem.»

Å få kvinnene inn, er én sak. En annen er å beholde dem. At Forsvaret er lite forenelig med familieliv er av flere blitt trukket frem som en av årsakene. Kristoffersen tror noe av løsningen ligger i Forsvarets tjenesteplaner. Disse inneholder krav og kriterier for hva som kreves for å klatre karrierestigen i Forsvaret.

– De tjenesteplanene vi har i Forsvaret, må være mer fleksible, sier Kristoffersen.

Han vil at sjefene skal kunne stå lengre i stilling, gjerne tre til fem år, mot for mange dagens to år. Han vil også fjerne de fleste må-kravene, som at ansatte må ha vært innom en rekke ulike steder og avdelinger for å «nå neste nivå» og gjøre dem om til bør-krav.

– Det vil gjøre at det blir enklere å planlegge med tanke på familie og barn. Alt det som kvinner - og menn - opplever i slutten av 20-30-årene. Det er faktisk så enkelt som at tjenesteplanene må inneholde bør-krav i stedet.

– Hvordan endrer man tjenesteplanen?

– Det er egentlig bare å bestemme. Men sjefene for grenene må være med på de planene. Det er de som er ansvarlige for karrierene til folka våre.

– Har du tatt det opp med dem?

– Ja, jeg har tatt det opp med sjefer og Forsvarsstaben.

– Når kan vi forvente å se nye tjenesteplaner?

– Jeg forventer at det er klart i løpet av året. Jeg opplever at de er for rigide, legger han til.

Optimist

Forsvaret er opplagt ikke i mål med hverken likestilling eller likeverd, mener forsvarssjefen. En annen grunn til at han mener sjefer bør sitte lenger er den andre store saken som har rast i mediene den siste tiden: Forsvarets egne undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering (MOST).

– Resultatet fra MOST tilsier at vi må ha sjefer som sitter lengre, for å få endring.

– MOST-undersøkelsen viser at vi har en jobb å gjøre. Det er unge kvinner som er mest utsatt, og de som mobber og trakasserer mest er unge menn, sier Kristoffersen.

68 prosent av kvinnelige menige/studenter svarte i undersøkelsen at de har opplevd seksuell trakassering. Innenfor seksuell trakassering har FFI skilt mellom uønsket seksuell oppmerksomhet og kjønnstrakassering. Kristoffersen sa rett etter undersøkelsen at han vil se på tiltak som går direkte på de yngste.

– Jeg er blitt møtt med argumenter som at «de unge tar med seg en kultur inn i Forsvaret». Det de unge svarer på det er at «det er ingen ting i vår kultur som tilsier at vi skal stå opp klokken 06.00, vaske rom, pusse våpen.», forklarer forsvarssjefen.

– I Forsvaret klarer vi å forme og sette standard fra dag én. Da er det ingen grunn til at vi ikke skal klare det på mobbing og seksuell trakassering.

– Det har ikke pleid å være forsvarsparoler i 8. mars – er det aktuelt?

– Jeg tenker at det er viktig at det kommer fra folkene våre. Jeg skal gå i Pride hvis det blir Pride-parade igjen etter Covid. Men jeg forventer ikke at andre folk går sammen med meg. Det kan jeg ikke pålegge andre.

– Du står fritt til å opprette en 8. mars-parole...

– Det har jeg ikke tenkt over...

– Jeg får høre med folkene. Hva syns du den bør være? Spør Kristoffersen