Selv etter over 40 år med kvinner i Forsvaret, tror jeg at politikken om kvotering og tiltak som forskjellsbehandler, er mye av grunnen til at vi fortsatt har en opphetet debatt om kvinner i Forsvaret.
For å komme videre tror jeg at en i større grad må forstå det opplevde alvor som ligger bak.
Det er en vesensforskjell at man i helsevesenet, politiet, VY eller Equinor ikke bygger krigerkultur. I disse sektorene foregår seleksjon bak lukkede dører. I Forsvaret selekteres og skoleres soldaten fra bunn av, og under andre premisser og forutsetninger. I andre etater sover man ikke sammen i telt, de presses ikke i felleskap, hverken psykisk eller fysisk på samme måte. I Forsvaret lærer man ofte på en hard måte, at «vi ikke er sterkere enn det svakeste ledd».
Ulike behov
Kvinner og menn har noen forskjellige behov og evner. Dette er en styrke som vi skal kunne forske på, utnytte og dyrke, ikke mistenke eller forsøke å viske bort. Jeg tror det er få behov man ikke med enkle midler og med letthet kan forholde seg til. De fleste behov evner den enkelte selv å løse.
Tenker kvinner og menn med militær utdanning egentlig så annerledes i løsning av oppdrag?
Jeg har få erfaringer med at kvinner og menn ikke jobber like hardt for å oppnå mål og løse sitt oppdrag. Det jeg har erfaring med, er at noen ikke er like faglig sterke eller motiverte. Det er avhengig av personen – ikke kjønnet.
Enig eller uenig? Vi ønsker at din stemme skal bli hørt i forsvarsdebatten. Send en epost til ofo@fofo.no dersom du ønsker å bidra med din mening.
Vi må bort fra tanken om det svake kjønn. Det finnes ikke.
Men at kvinner likevel kvoteres inn i Forsvaret, er et faktum. Selv om det ikke står noe sted så opplever jeg at dette har utviklet seg til en form for systemkrav som gjennomsyrer organisasjonen fra topp til bunn. Kvinneandelen skal opp, «koste hva det koste vil». Hvor er vurderingene av konsekvensene ved disse politiske måltallene? Hvor skadelig dette kan være på sikt, vet hverken jeg eller andre.
Men tror vi virkelig at kvotering ikke får konsekvenser?
Forskjellsbehandling i Forsvaret
Gutter drar hjem, selv om de både er mer faglig og fysisk skikket enn motparten. Jeg har sett kvinner som ikke klarer diverse minstekrav, komme videre i utdanningsløp. Jeg har sett eksempler på at det har utviklet seg «A» og «B-lag». Har du et dårlig rykte fra seleksjon, enten det er fortjent eller ei, da henger det ved en i lang tid. Jeg har opplevd press om å la noen som ikke er gode nok få prøve en gang til. Jeg har opplevd at godt kvalifiserte kvinnelige ansatte som ikke ville satse videre i frykt av å bli kvotert, eller å få et stempel om det.
Jeg er overbevist at Forsvarets kampevne kan bli bedre med flere tjenestegjørende kvinner, men da under den forutsetning at alle stiller likt.
Slik behandling av soldater kan føre til at kvinner som fra før av er underrepresentert, blir sett ned på, og at det blir stilt spørsmål ved faglig dyktighet.
Hvis det blir en generell mistanke om de «dårlige damene», mener jeg det er en farlig utvikling.
Da må kvinner i større grad vise hva de er gode for.
Menn og kvinner – lik behandling
Jeg er av prinsipp, motstander av all forskjellsbehandling. «Jente-camper» og nettverk for kvinnelig befal er eksempler på dette.
Både menn og kvinner møter til tjeneste, og der skal de bli soldater. Jeg har tro på at mye av det man i dag opplever som problematisk med for lave jentetall i Forsvaret, kan løses ved aktivt å bruke verneplikten, ved å kalle flere kvinner inn til tjeneste. En aktiv bruk vil kunne, for soldater på lavere nivå, relativt raskt bli endret. Effekten på høyere nivå vil trolig ta flere år.
Da er det ikke behov for kvotering og vi kan gå tilbake til Forsvarets behov.
I dag er det slik at en i større grad differensier i krav til stillinger enn før, blant annet i forbindelse med fysiske krav. Men fortsatt er det ulike krav mellom menn og kvinner.
Skremmer vi bort jentene ved å innføre like krav? Jeg tror ikke det.
Jenter trenger ikke å bæres frem på gullstol, de klarer utmerket å gå milene selv.
Jeg er overbevist at Forsvarets kampevne kan bli bedre med flere tjenestegjørende kvinner, men da under den forutsetning at alle stiller likt.
