Nyheter:

Nettingtrøya holder soldater varme om vinteren i Indre Troms.
Nettingtrøya holder soldater varme om vinteren i Indre Troms.

Tøymangel kunne ført til stans av deployeringer til internasjonale operasjoner

I 2019 ble manglene så alvorlige at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ikke lenger var i stand til å tilby det nødvendige utstyret for operative behov, verken hjemme eller i utlandet, skriver Forsvarsdepartementet i et brev.

Publisert Sist oppdatert

I 2019 var det kritiske mangler på såkalt PBU, personlig bekledning og utrustning. Forsvarets logistikkorganisasjon listet opp følgende potensielle konsekvenser av mangelsituasjonen:

  • Stans i forsyning til norske styrker i pågående internasjonale operasjoner.
  • Stans i planlagte deployeringer av norske styrker til internasjonale bidrag.
  • Redusert daglig aktivitet av hensyn til sikkerhet og bekledning som ikke var bra nok i kaldt klima. Eksempelvis innenlands sikkerhet eller grensevakthold.
  • Stans i nasjonal trening.
  • Redusert evne til å understøtte innrykk av nye vernepliktige til førstegangstjeneste i 2020 på grunn av manglende evne til å utruste soldatene.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med journalisten kryptert gjennom appen Signal på +4745204315

198 millioner

Dette går fram av et brev fra Forsvarsdepartementet til Efta-tilsynet ESA datert 1. februar. Brevet er informasjon i en undersøkelsesak tilsynsorganet har opprettet fordi Forsvarets logistikkorganisasjon brukte en unntakshjemmel i EØS-avtalen for å hasteanskaffe klær og utstyr for 198 millioner kroner uten kunngjøring og konkurranseutsetting.

ESA har spurt om departementets begrunnelse for bruk av unntakshjemmelen.

– Basert på konsekvensene i listen over var FLOs vurdering at dette ville føre til redusert militær beredskapsnivå for Norge og Nato i det høye nord, og for norske forpliktelser i diverse internasjonale oppdrag, som derved utgjorde en essensiell sikkerhetsinteresse, skriver Forsvarsdepartementet i brevet, og fortsetter:

– Dette var uakseptabelt fra et forsvar- og sikkerhetsperspektiv.

Årsaken var en mangel på avtaler som sikret leveranser av de typene bekledning og utstyr Forsvaret hadde behov for.

I 2019 ble manglene så alvorlige at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ikke lenger var i stand til å tilby det nødvendige utstyret for operative behov, verken hjemme eller i utlandet, skriver Forsvarsdepartementet i brevet.

Valg mellom operative behov og vanlig anskaffelsesprosess

I brevet til ESA forklarer Forsvarsdepartementet at situasjonen oppstod fordi FLO manglet såkalte rammeavtaler for levering av den nødvendige bekledningen og utrustningen.

Det var uheldig at denne situasjonen der det ble kritiske mangler på essensielt utstyr oppstod, skriver departementet. Når den likevel var et faktum, ble FLO stilt overfor følgende ultimatum:

Gjennomføre en vanlig anskaffelsesprosess basert på konkurranse, som delvis ville sette en stopper for militære operative behov.

eller:

Gjøre de nødvendige grepene for å sikre situasjonen. Det innebar å gjøre direkteanskaffelser fra den siste leverandøren som hadde kontrakt på den aktuelle artikkelen, uten at andre leverandører fikk konkurrere om den.

Departementet viser i brevet til at erfaringen er at det gjerne tar 12 måneder eller mer å få på plass disse rammeavtalene, for så å få leveranser av artiklene. Det ble vurdert at en «normal anskaffelsesprosess eller til og med en begrenset konkurranse med den nødvendige produkttestingen» ville medført behov for opphør av noe militær aktivitet.

Det viser til at det ble forsøkt å løse manglene med andre metoder, deriblant avrop på avtaler gjennom Nato-samarbeidet NSPA. Det ble også sendt ut ordre om at tøy skulle samles inn fra militært personell og gitt ut til andre som hadde større behov for det.

Soldater ved Høybuktmoen på patrulje i november 2020. FLO varslet at en konsekvens av PBU-mangel kunne bli redusert aktivitet ved grensevakten.
Soldater ved Høybuktmoen på patrulje i november 2020. FLO varslet at en konsekvens av PBU-mangel kunne bli redusert aktivitet ved grensevakten.

Tilsynsorgan opprettet undersøkelsessak

Grunnen til at Forsvarsdepartementet skriver dette brevet til ESA (EFTA Surveillance Authority), er at Forsvarets logistikkorgansiasjon brukte en unntakshjemmel i EØS-avtalen for å kunne gjøre anskaffelsene raskere.

EØS-avtalen artikkel 123

Bestemmelsene i denne avtale skal ikke hindre en avtalepart i å treffe tiltak:

b) som angår produksjon av eller handel med våpen, ammunisjon og krigsmateriell eller andre varer som er uunnværlige for forsvarsformål, eller forskning, utvikling eller produksjon som er uunnværlig for forsvarsformål, såfremt disse tiltak ikke endrer konkurransevilkårene for varer som ikke er bestemt for direkte militære formål;

I november ba ESA Forsvarsdepartementet om informasjon om hasteanskaffelsene Forsvarets logistikkorganisasjon gjorde for 198 millioner kroner med EØS-avtalen 123. Henvendelsen kom som følge av gravesaken Forsvarets forum publiserte i juni, der FLO innrømmet at de hadde brutt anskaffelsesregelverket da de kjøpte bereter til Norges Lotteforbund og infanterimerker med unntakshjemmelen.

Et sentralt spørsmål har vært hvorvidt bekledningsartikler som sokker, undertøy og vinterbekledning faller inn under unntakene i artikkel 123, som fordrer at det er krigsmateriell eller andre varer som er uunnværlige for forsvarsformål.

Departementet skriver at FLO på tidspunktet kjøpene ble gjort, trodde at EØS-avtalen artikkel 123, bokstav b kunne brukes for å kjøpe artiklene.

Nå skal ESA vurdere informasjonen som kommer fra departementet. I ytterste konsekvens kan denne saken bli tatt opp i Efta-domstolen, dersom ESA mener at regelverket er brukt feil.