Nyheter:

Dette kompasset ble brukt under øvelse hos Hærens befalsskole i 2015.
Dette kompasset ble brukt under øvelse hos Hærens befalsskole i 2015.

Forsvaret kjøpte kompass med unntakshjemmel – hevder produktenes egenskaper ikke er etterspurt «i det sivile marked»

Det samme kompasset er «bestselger» i leverandørens nettbutikk.

Publisert Sist oppdatert

I 2019 hasteanskaffet Forsvarets logistikkorganisasjon kompass for av typen Silva 3NL for nærmere 3,6 millioner kroner. Varene ble kjøpt av Friluftsmagasinet, uten at ulike bedrifter fikk konkurrere om avtalen.

Slik begrunnet Forsvarets logistikkorganisasjon at kjøpet skulle gjennomføres som en direkteanskaffelse:

Begrunnelse

«Det er med andre ord materiell som er produsert eller utviklet med tanke på militærets særlige bruk, og produktenes egenskaper etterspørres normalt sett ikke i det sivile marked. Som følge av tidsnøden Forsvaret har for å skaffe seg dette materiellet raskt, er det heller ikke mulig å gjennomføre innkjøpene på en mindre inngripende måte enn å unnta anskaffelsene fra sin helhet fra anskaffelsesregelverket (...)»

Kilde: Anskaffelsesprotokollen for KOMPASS,FELT,BÆRBART,SILVA

Begrunnelsen er brukt for å forklare hvorfor kompassene er kjøpt med bruk av unntakshjemmelen EØS-avtalen artikkel 123 bokstav b, som unntar den fra kunngjøring og konkurranseutsettelse.

«Bestselger»

Forsvaret har kjøpt kompassene av typen Silva 3 NL, som leveres ut som del av grunnsatsen til de vernepliktige soldatene, fra Friluftsmagasinet. Leverandøren selger kompass av samme typen på sine nettsider.

Til tross for at Forsvarets begrunnelse for å unnta anskaffelsen fra konkurranseutsetting anfører at det aktuelle kompasset normalt ikke etterspørres i det sivile markedet, beskrives det som en «bestselger» i nettbutikken til Friluftsmagasinet.

Kompasset av typen Silva 3NL på Friluftsmagasinets nettbutikk.
Kompasset av typen Silva 3NL på Friluftsmagasinets nettbutikk.

I forrige uke meldte Forsvarets forum at Efta-tilsynet ESA har bedt om mer informasjon i saken om Forsvarets logistikkorganisasjons hasteanskaffelser av personlig bekledning og utrustning (PBU) til norske soldater.

Forsvarsdepartementet har bedt Forsvaret om å legge ved anskaffelsesprotokollene for kjøpene, ifølge et brev Forsvarets forum har innsyn i.

Det er bruken av EØS-avtalen artikkel 123 bokstav b til å gjøre kjøpene uten kunngjøring og konkurranseutsetting tilsynet vil se nærmere på. Hjemmelen, som er brukt til å kjøpe personlig bekledning og utrustning til det norske Forsvaret for 193 millioner kroner, betinger at varene er «uunnværlig for forsvarsformål».

Kompasset er ett eksempel på varer Forsvaret har kjøpt med unntakshjemmelen, med begrunnelsen at «produktenes egenskaper etterspørres normalt sett ikke i det sivile marked». Andre varer som er kjøpt utenom anskaffelsesregelverket med begrunnelsen at det normalt ikke etterspørres sivilt, er bomullstruser til kvinner, boksere til menn og ullsokker.

Forsvarets forum publiserte i sommer en større gravesak om hasteanskaffelsene, som er grunnlaget for at ESA har opprettet undersøkelsessak. Les hele saken her.

EØS-avtalen artikkel 123

  • Artikkel 123 gir forsvarssektoren anledning til å gjennomføre en mer fleksibel anskaffelsesprosess, enn anskaffelser etter Lov om offentlige anskaffelser (LOA), Anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren (ARF) og tilhørende forskrifter. FLO sier de har brukt bokstav b i artikkelen i forbindelse med innkjøpene.
  • Artikkel 123

«Bestemmelsene i denne avtale skal ikke hindre en avtalepart i å treffe tiltak: [...]

b) som angår produksjon av eller handel med våpen, ammunisjon og krigsmateriell eller andre varer som er uunnværlige for forsvarsformål, eller forskning, utvikling eller produksjon som er uunnværlig for forsvarsformål, såfremt disse tiltak ikke endrer konkurransevilkårene for varer som ikke er bestemt for direkte militære formål; [...]»

  • Ifølge Anskaffelsesregelverket for Forsvarssektoren (ARF) skal anskaffelser som faller inn under denne artikkelen og som er planlagt gjennomført uten konkurranse, vurderes og godkjennes av Forsvarsdepartementet.

Ekspert: – Neppe grunnlag

Forsvarets forum har lest opp begrunnelsen fra anskaffelsesprotokollen for anskaffelsesekspert Marianne Dragsten, som er advokat og partner i advokatfirmaet Vaar og har skrevet flere bøker om offentlige anskaffelser.

Jeg antar at de kompassene som Forsvaret bruker ikke er spesialtilpasset i forhold til de kompassene som andre bruker når man er på tur. Og da er det neppe grunnlag for å bruke artikkel 123, sier hun, og utdyper:

– Det er et krav om at det ikke er et tilsvarende på det vanlige markedet, sier hun.

Anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren

  • ARF reflekterer lov og forskrift om offentlige anskaffelser basert på direktivet 2014/24/EU om anskaffelser i offentlig sektor.
  • Anskaffelser etter ARF skal sikre forsvarlig forvaltning og mest mulig ensartet praksis i anskaffelser til forsvarssektoren.
  • Regelverket skal bidra til å sikre at forsvarssektoren opptrer med høy etisk standard og integritet.

Kilde: ARF

Det er andre varer i Forsvarets anskaffelser som det kan argumenteres for at er utviklet for militærets særlige bruk, sier anskaffelseseksperten.

– Og det kan jo tenkes for uniformer som ikke selges på det vanlige markedet. Litt mer i grenseland er jo da ullundertøy og sånn som er spesialtilpasset for militær bruk, men som nok også kan ha et annet marked, eksemplifiserer hun.

Når det gjelder produkter som brukes av markedet for øvrig, mener hun at det er vanskelig å se for seg at man kan bruke EØS-avtalen artikkel 123.

Forsvarets forum har spurt Forsvarets logistikkorganisasjon om de mener at kompassets egenskaper normalt sett ikke etterspørres i det sivile marked.

– Når det gjelder spørsmålene som går på en konkret artikkel (kompass) viser FLO til at ESA har opprettet en undersøkelsessak knyttet til anskaffelsene. FLO har gitt innspill via Forsvarsstaben til FD, og ønsker ikke å gi ytterligere vurderinger eller kommentarer i media før FD/UD gir tilsvar på vegne av staten, skriver kommunikasjonssjef Hans Meisingset i FLO i en e-post.

Har du tips eller innspill til denne saken? Kontakt oss på [email protected] eller journalisten kryptert gjennom appen Signal på +4745204315.

Ordrett lik begrunnelse

For de aller fleste av anskaffelsene med EØS-hjemmelen, har Forsvaret benyttet ordrett lik begrunnelse. Forsvarets forum har sett 53 anskaffelsesprotokoller som inngår i hasteanskaffelsene. Av de 53 protokollene er det brukt ordrett lik begrunnelse i 44.

Denne er hentet ut fra anskaffelsesprotokollen for anorakker, men kan også leses i anskaffelsesprotokollen for eksempelvis samekniv, kompass, ullsokker eller skjorte med stivet bryst for menn.

Advokat Dragsten påpeker at begrunnelsen for hjemmelsbruken skal vurderes fra produkt til produkt. I noen tilfeller kan det tenkes at produktene er så like at man kan bruke den samme begrunnelsen.

– Men hvis man bruker den samme begrunnelsen uavhengig av hvor åpenbart det er, så kan man jo få et inntrykk av at det egentlig ikke er konkret vurdert. Og det skal det jo, sier hun.

Dragsten har tidligere pekt på at det kan være brudd på reglene dersom unntaksregelen er brukt fordi det skyldes dårlig planlegging: Les saken her.

Forsvarets forum har spurt FLO hvorfor det ikke er utarbeidet en egen begrunnelse i hver anskaffelsesprotokoll og om hver artikkel er konkret vurdert.

– Arbeidsgruppen som arbeidet med PBU-anskaffelsen gjorde en konkret og kritisk vurdering av behovet. Det ble lagt vekt på Forsvarets operative behov, som var begrunnelsen for å unnta produktene fra ordinær anskaffelsesprosess, skriver Meisingset i FLO.

– Det ble altså gjort en konkret individuell vurdering av behovet, og begrunnelsen er likelydende, skriver han.

Begrunnelsen i protokollen om ullundertøy er en av de som skiller seg ut. Der står det følgende:

«Soldaten anses å være ikke-operativ uten tilstrekkelig beskyttelse mot kulde. Norge har p.t. ikke tilstrekkelig beholdning av ullundertøy for å dekke dette behovet, og soldaten står dermed i fare for å være ikke-operativ fra høsten av når kuldeperioden inntreffer»

Slik er prosessen i ESA

Forsvarets forum har spurt ESA hvilke vurderinger de gjør i en undersøkelsessak. Kommunikasjonssjef Jarle Hetland svarer følgende:

Jarle Hetland er kommunikasjonssjef i ESA.
Jarle Hetland er kommunikasjonssjef i ESA.

– I enhver sak må ESA først vurdere om det har vært eller er et potensielt brudd på EØS-lovgivningen. Hvis det anses at det kan være et slikt brudd, har ESA mulighet til å iverksette en overtredelsessak. En fellesnevner er at det er en dialog med medlemslandene. I første omgang, som i denne saken, sender vi brev til medlemslandet og ber som mer informasjon.

Saken ESA har innledet kan i hovedsak få to utfall, sier professor i EØS-rett ved Universitetet i Oslo, Finn Arnesen, til Forsvarets forum.

Enten kan det ende med en dom i Efta-domstolen der Norge enten frifinnes eller dømmes for traktatbrudd. Eventuelt kan ESA, basert på den informasjonen de nå får fra norske myndigheter, finne at anskaffelsene ligger innenfor hjemmelen i EØS-avtalens artikkel 123. Selv om ESA skulle mene at det foreligger brudd på EØS-avtalen, er det likevel opp til ESA om det skal innledes sak for Efta-domstolen eller ikke.

– Dette er det folkerettslige sporet saken kan ta, sier professoren.

Hetland i ESA opplyser at de ikke kan gi et definitivt svar på hvor mange undersøkelsessaker de har gjennomført når det gjelder artikkel 123, men at de har funnet fire saker. Tre av dem omhandler Norge, en omhandler Island.

Finn Arnesen er professor ved Universitetet i Oslo. Han forsker på Europarett og EØS-rett.
Finn Arnesen er professor ved Universitetet i Oslo. Han forsker på Europarett og EØS-rett.

Norsk spor

– Saken kan også ta det vi kaller et norsk spor, sier Arnesen ved UiO.

Han forklarer at hvem som helst som mener at Forsvaret har foretatt såkalt ulovlige direkteanskaffelser, det vil si anskaffelser som ikke er kunngjort slik anskaffelseslov og forskrift krever, kan klage dem inn for Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA).

– Hvis KOFA finner at anskaffelsen er en ulovlig direkte anskaffelse, og at FLO burde visst bedre, kan KOFA ilegge overtredelsesgebyr. Dette gebyret kan ikke settes høyere enn 15 prosent av anskaffelsesgebyret, sier Arnesen.

– Gebyr vil være aktuelt der anskaffelsens verdi overstiger 1,3 millioner kroner og det dreier seg om vare- eller tjenestekontrakter.

Powered by Labrador CMS