For hver soldat Norge sender ut, er det minst like mange som er berørt hjemme. Men de vet Forsvaret alt for lite om.

«Det er en klar sammenheng mellom samlivsbrudd og antall deployeringer», sa Forsvarets samlivsundersøkelse fra 2011.

Omtrent halvparten av dem som har vært ute i internasjonal operasjon tre eller flere ganger, har vært gjennom et samlivsbrudd, sto det i undersøkelsen. Problemet er at Forsvaret ikke vet hvordan det er i dag. Ti år gamle tall er de eneste Forsvaret har å vise til.

– Mye har endret seg siden 2011, sier Hilde Lindboe i Forsvarets personell- og vernepliktsenter.

– Vi trenger mer kunnskap. Vi vet for lite om hva som trengs, og hva som virker.

Sivilt veteranprosjekt

Det skal Forsvaret få nå. Ny samlivsundersøkelse skal etter planen starte opp i 2021. Og i 2019 begynte Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) på prosjektet Veteranfamilier og psykisk helse. Det skal fullføres innen 2023 og skal blant annet se på hvilke konsekvenser det får for familier at familiemedlemmer deltar i internasjonale operasjoner. Og selv om det norske Forsvaret ikke vet nok om hvordan de har det, vet blant annet danskene litt. I en dansk studie står det:

«Internasjonale operasjoner gir risiko for for-høyet familiestress, økt konfliktnivå og økt skills-missestatistikk.»

Også NKVTS peker på Danmark.

– Det som går igjen i de danske studiene, er at forsvarsfamilier ofte er ressurssterke, men at de har noen kjennetegn, sier Arnfinn J. Andersen og Belinda Ekornås i NKVTS.

– Blant dem som har vært i internasjonale ope-rasjoner og opplevd dramatiske hendelser, vil det i noen tilfeller også for de som er hjemme medføre økte belastninger.

Flere utfordringer skaper trøbbel

Studier fra utlandet viser at partners deltakelse i internasjonale operasjoner kan gå utover familien, forklarer de. Men de vet for lite om hvordan hverdagslivet påvirkes. Og de vet lite om hvordan dette er for norsk militærpersonell og deres familier. Derfor kommer det nye prosjektet nå.

– Forsvaret har noe kunnskap om veteraner og psykisk helse, nå ønsker vi å styrke kunnskapen om de som er hjemme. Vi vil se på og komme med innspill til hvordan vi kan gjøre disse familiene enda mer robuste, sier han.

– Vi håper å gi Forsvaret og sivilsamfunnet kunnskap slik at de kan hjelpe de som er hjemme, til å mestre bedre de eventuelle utfordringene de møter i hverdagen, sier Arnfinn Andersen.

– Det vi ser, er at mange takler én større utfordring som de er forberedt på. Det er verre når det kommer andre utfordringer i tillegg.

– Krevende å være borte

I samlivsundersøkelsen fra 2011 sa nesten halvparten (43 prosent) at de stadig helt eller delvis vurderte å slutte i Forsvaret på grunn av familien.

I den samme undersøkelsen sma partnerne til dem som reiste ut, at de opplevde egne følelsesmessige reaksjoner «som mer belastende enn praktiske problemer og følelsesmessige reaksjoner hos barna».

– Min erfaring er at de fleste både gleder seg og vokser på å reise ut, men at baksiden av medaljen er å være borte fra dem man er gladest i – og spesielt barna sine. Det er krevende å forlate det kjæreste og mest sårbare man har, for å dra ut i risikofylte oppdrag, sier Lindboe.

Hun har skrevet masteroppgave om internasjonale operasjoner og barn. Hun mener at én faktor er spesielt viktig for Forsvaret: to-karriere-presset.

For ikke bare skal begge parter jobbe, men flere steder jobber begge i Forsvaret. Hva hvis man må velge hvem som skal ha den viktigste jobben? Hilde Lindboe tror det kan føre til økt konfliktnivå og krysspress.

Første gang pappa Aksel dro til Afghanistan var Marthe fire.

Når Berge reiser, hender det Margrete ikke hører fra ham på flere uker

For Kristin er det verste å være borte fra Hanna

På Facebook har Maja bilde av seg selv i mammas ørkenuniform

Jenny (7): – Jeg vet hvor Irak ligger

– En følelsesmessig belastning

Familiedirektivet til Forsvaret kom i 2006. I 2014 var reglementet for ivaretakelse av personell fra internasjonale operasjoner på plass. Der ligger en felles standard for oppfølging av alle som deltar i internasjonale operasjoner, samt deres familier.

Målet til Forsvaret er at alle skal få tilbud om familiesamlinger i forkant, kontaktpersoner i avdelingen, informasjon og samling underveis, medaljeseremoni i etterkant, medalje til barna og avslutningssamling ett år etter tjeneste.

– For barn er fraværet av en viktig voksen i livet ofte en følelsesmessig belastning. Det er naturlig at dem reagerer på det, og det er på mange måter et sunnhetstegn – et uttrykk for at man har en god og nær relasjon til den som drar. Mange barn lever med foreldre som er mye borte, forsvarsbarna har en ekstra belastning i form av uro for at noe skal skje når de drar til områder med krig og konflikt, sier hun.

– Det vi vet er svært viktig for barn, er at vi voksne er trygge, forståelsesfulle i møte med barnas følelser og tør å snakke om det som er vanskelig. I tillegg er det viktig å få svar på spørsmålene sine. Barn har god fantasi, og hvis de ikke får informasjon, kan de lett se for seg at ting er mer farlig enn de egentlig er.