Nyheter:
Store utenrikspolitiske forskjeller på Donald Trump og Joe Biden
Under Trumps presidenttid er USAs utenrikspolitikk på mange måter blitt radikalt forandret.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Trumps demokratiske utfordrer i høstens valg, Joe Biden, lover et vesentlig skifte. Der Trump følger sine instinkter, ventes Biden å stå for en mer disiplinert og tradisjonell amerikansk utenrikspolitikk.
Biden har uttalt at han som USAs president vil ta tilbake landets lederrolle i verden og styrke bånd til allierte. Budskapet skiller seg fra Trumps doktrine om å sette amerikanske interesser først.
- Husker du dette? Trussel om Nato-exit fra Trump
- John Bolton: – Trump ville true med å gå ut av Nato
Erfaring
Biden fremmer seg selv som en kandidat med lang utenrikspolitisk erfaring.
– Jeg vet en god del om amerikansk utenrikspolitikk, og jeg har forbindelser over hele verden. De som ikke liker meg, respekterer meg, og de som liker meg, respekterer meg, sa Biden på en pressekonferanse i Delaware i juli.
Trump selger seg selv som en tøff forhandler som sikrer at man får ting gjort internasjonalt, og han hevder at Biden vil bli for mild i møte med mektige motstandere som Kina.
Vil styrke Nato
Biden har sagt at han vil styrke Nato, og han har tidligere spådd at fire nye år med Trump kan sette forsvarsalliansen i fare.
Trump har lagt hardere press på Nato-landene, blant annet knyttet til oppfyllelsen av 2-prosentsmålet.
– Presidenten behandler Nato – den mest betydningsrike militære alliansen i verdenshistorien – som en organisert utpresservirksomhet, sa Biden i april.
Biden kan komme til å bruke Nato for å ta opp det som blir omfattet som en kinesisk trussel mot den globale sikkerheten, ifølge Reuters.
Etter valginnblandingen i 2016 har Demokratene også blitt skarpere i tonen overfor Russland enn det dagens republikanske parti er.
- Grunnlovsendring: Putin vinner folkeavstemningen som kan sikre ham makten til 2036
Vanskelig Iran-avtale
Bidens rådgivere har uttalt at en betydelig del av Demokratenes utenrikspolitikk vil være å rette opp det de mener er Trump-administrasjonens feilgrep. Et av dem er behandlingen av atomavtalen med Iran.
Trump trakk USA ut av avtalen, men har ikke lyktes med å få med seg USAs tradisjonelle allierte i Europa og de andre partene. Han hevder selv at Iran-presset har vært svært vellykket.
Biden vil redde avtalen ved å få med seg partene og Iran, gitt at iranerne oppfyller sine forpliktelser. Veien tilbake til forhandlingsbordet synes imidlertid uklar.
- PRIO-forsker: Faren for konflikt mellom USA og Iran er ikke over
Midtøsten
Trump valgte i 2017 å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad. Han har ikke fordømt Israels statsminister Benjamin Netanyahus plan om å annektere store deler av Vestbredden, en plan som for noen uker siden ble satt på vent.
Forholdet mellom Netanyahu og Barack Obama var vanskelig, men det har blitt meldt at Biden kom godt overens med ham.
Biden har støttet en tostatsløsning, men vil ikke flytte den amerikanske ambassaden tilbake til Tel Aviv.
Biden har lovet at han skal være hardere i klypa i møtet med Saudi-Arabia enn Trump. Biden-leiren har framholdt at Trump har vært altfor myk, særlig i forbindelse med drapet på den regimekritiske saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi i 2018 og krigføringen i Jemen.
Trump har på sin side vært klar på at et godt forhold til Saudi-Arabia veier opp andre hensyn. USA har trappet opp retorikken kraftig mot Iran og har behov for en nær partner i regionen.
Selv om Biden og Trump begge støttet USAs invasjon av Irak i 2003, er de to nå tilsynelatende enige om å hente amerikanske soldater hjem, blant annet fra Afghanistan.
Kina og Nord-Korea
Det er ventet at Biden vil være tøffere overfor Nord-Korea enn det Trump har vært. Trump har avholdt toppmøter med Kim Jong-un, i håp om å presse landet til å stanse atomprogrammet. Det er imidlertid antatt at Nord-Korea har gått videre med det og jobber for å bygge opp et atomarsenal.
Biden vil antakeligvis gå inn for en lik tilnærming som Obama hadde, som gikk ut på å bygge brede allianser mot Nord-Korea for å isolere og presse landet.
Trumps forhold til Kina har variert i løpet av de årene han har vært i Det hvite hus, men har den siste tiden vært kjølig som følge av koronapandemien. I valgkampen har Trump pekt ut landet som USAs hovedfiende.
Biden-leiren har sagt at de vil sette menneskerettigheter høyere på dagsordenen i møte med Kina.
- FN-rapport: Nord-Koreas atomprogram er inne i ny fase
Latinamerikanske nyanser
I Latin-Amerika, som ofte omtales som USAs bakgård, har Trump ivret for regimeendring i Venezuela og på Cuba. Presidenten har satt i gang en hard sanksjonskampanje for å fjerne Nicolás Maduro fra makten i Venezuela og få en slutt på kommuniststyret på Cuba.
Obama-administrasjonen sanksjonerte også Venezuela, men lettet på sanksjonene mot Cuba, gjenopprettet diplomatiske forbindelser og tok flere steg i retning av å normalisere forholdet som hadde vært preget av fiendskap i over 50 år. Trump har imidlertid kjølnet forholdet på nytt, blant annet ved å innføre sanksjoner.
I Mellom-Amerika har Trump ført en politikk som har tatt sikte på å presse landene til å samarbeide for å få slutt på migrasjonen til USA. Han truer blant annet med kutt i bistand. Det er ventet at Biden vil trå mer varsomt.
(©NTB)
