Nyheter:
Svensk støtte til Norge i Svalbard-feide med Russland
– Vi må styrke vårt forsvar og Natos reaksjon – og ikke bare sitte der med armene i kors, sier utenriksminister Ann Linde.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Regjeringen støtter Norge politisk når russerne stiller spørsmål ved status quo om den folkerettslige reguleringen av Svalbard, sier Ann Linde.
Høyre-og venstresiden i Sverige krangler stadig oftere og heftigere om landets utenriks-og sikkerhetspolitikk. Under Riksdagens Arktis-debatt nylig var det derimot tverrpolitisk enighet om å stå skulder ved skulder med Norge der Russland ypper seg om den norske suvereniteten på Svalbard.
Ordbruk og ambisjoner
Tidligere nøyde Russland seg med å klage på at russiske selskaper og interesser ble diskriminert på Svalbard. I fjor skjerpet russerne ordbruken. Konfliktnivået ble trappet opp da de sa at nordmennene bryter vilkårene i Svalbard-traktaten.
At Russland trekker den norske suvereniteten i øysamfunnet i tvil, oppleves som truende også i Sverige.
– Russland truer både Sverige og våre arktiske naboer ved å relativisere Norges suverenitet på Svalbard, sier opposisjonens fremste utenrikspolitiske talsperson, Moderaternas Hans Wallmark.
Han viser til Russlands militære aktivitet i Arktis, og økte ambisjoner med blant annet ønsket om å kontrollere Nordøstpassasjen.
– Russland hevder ikke bare sin rett til å forsvare russisk territorium i Arktis, men landet forsøker å ekspandere. Det er en sikkerhetspolitisk trussel for både oss og våre arktiske naboland, sier Wallmark.
Ikke ubegrenset støtte
Utenriksminister Linde sier hun er urolig for at Russlands militære oppbygging også omfatter Arktis. Men selv om hun støtter den suverenitet Norge gis via Svalbard-traktaten, nøler den svenske regjeringen på et annet konfliktområde:
– Den svenske støtten innebærer ikke nødvendigvis at Sverige også deler de norske havrettslige tolkningene for de omkringliggende havområdene som ikke eksplisitt omfattes av Svalbard-traktaten, poengterer Linde.
Denne reservasjonen begrunner hun med at regjeringen i sin Arktis-strategi vil holde seg unna bilaterale tvister.
– Både lovlig og ulovlig
Russland er det største arktiske landet. Over halvparten av den arktiske kysten ligger innenfor den russiske grensen. Lars Adaktusson fra Kristdemokraterna understreker at det derfor ikke er noen tvil om at Moskvas interesser i Arktis er legitime.
– Men de begrensninger som Russland på egenhånd har innført i passasjen mellom Norskehavet og Nordatlanteren strider mot internasjonale konvensjoner, sier Adaktusson, som også har vært medlem av EU-parlamentet.
– Med flere russiske militærbaser i Arktis, fire nye arktiske brigader, nye flyplasser, missilbaser og dypvannshavner er utviklingen sterkt urovekkende, mener Lars Adaktusson.
Russisk uro når isen smelter
De to blokkenes skyttergraver blir igjen tatt i bruk når en sosialdemokratisk representant ser issmeltingens utfordringer fra russisk side.
Diana Laitinen Carlsson viser til at spenningen i Arktis øker med klimaforandringene. Hun påpeker at «det blir en ny militær dynamikk» når isen smelter.
– Isen har vært en slags naturlig beskyttelsesbarriere for Russland. Når isen smelter bidrar det til at Russland opplever en større trussel, sier Laitinen Carlsson.
Uttalelsen fikk det til «å rykke til i riksdagsbenken» for Centerns Magnus Ek.
– Trenden er ikke at andre land opererer langs den russiske kysten mot Nordishavet. Det er tvert i mot Russland som viser seg frem utenfor Svalbard og vestover mot Atlanterhavet. Russerne viser tydelig at de er der og øver med våpensystemer som kan nå Bottenviken og langt sør på svensk territorium, sier Ek.
Få med deg professor Rune Ottosens debattserie om Svalbard og utfordringene der:
Utenriksminister Linde synes derimot ikke at det er det minste rart at Russland har et økt behov for å beskytte sine kystgrenser med militært forsvar når isen smelter. Hun stusser over at man ikke skal bry seg om hvordan russerne ser på saken.
– Det er jo nettopp det vi må gjøre. Russland sier at de har hatt en stor isbarriere og må beskytte seg mer når den er forsvunnet. Da konstaterer vi det. Analysen gjør at vi må styrke vårt forsvar og Natos reaksjon tilbake – og ikke bare sitte der med armene i kors, argumenterer Ann Linde.
