Meninger

HARDE PRIORITERINGER: Ut fra de planene som ligger vil jeg derfor fortsette å gi fagmilitære råd der jeg mener Forsvaret totalt sett kan øke sin operative evne, om så også på bekostning av noe som vil få lavere prioritet, skriver forsvarssjefen.

Demokratisk kontroll med Forsvaret er godt forankret her i Norge

Alle fagmilitære råd jeg gir, gir jeg i stillingen som forsvarssjef. Enkelte har fremstilt det som jeg gir personlige råd. Det stemmer ikke.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Stillingen som forsvarssjef innebærer å gi fagmilitære råd. Det mest kjente rådet er det helhetlige fagmilitære rådet som forsvarssjefen gir i forkant av arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret. Jeg gir også løpende råd til både departementet, forsvarsministeren og til regjeringen.

Eksempler på slike fagmilitære råd er innspill til årlige budsjett, samt råd om alt fra deltagelse i internasjonale operasjoner, alliert trening og øving i Norge, til råd om konkrete materiellinvesteringer og omstillinger i Forsvaret, for å nevne noen. Rådene gir jeg som fagmilitær rådgiver i stillingen som forsvarssjef.

To av mange råd den siste tiden har fått ekstra oppmerksomhet i media. Det første er rådet jeg har gitt om stridsvognanskaffelsen og det andre er en anbefaling om å ikke bygge opp en fjerde «Special Operations Task Group (SOTG)» i spesialstyrkene.

En ny sikkerhetssituasjon

Mye har endret seg i våre omgivelser siden arbeidet med vedtatt langtidsplan ble avsluttet. Vi har trukket ut av Afghanistan, krigen i Ukraina pågår for fullt, og Sverige og Finland har søkt Nato-medlemskap. Situasjonen i 2023 er en helt annen enn i 2020. En ny sikkerhetssituasjon krever også nye prioriteringer som også påvirker vårt eget forsvar.

Alle råd jeg gir, gir jeg i stillingen som forsvarssjef. Enkelte har fremstilt det som jeg gir personlige råd. Det stemmer ikke. Rådene er utarbeidet i en større eller mindre gruppe i Forsvarsstaben og relevante fagmiljøer er konsultert. Når det gjelder stridsvogner og SOTG er begge disse også beskrevet i Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) sin strategiske forsvarsanalyse 2022. FFI beskriver et mulig handlingsrom ved å prioritere mer sårbare områder på bekostning av noe av styrkingen av brigaden og spesialstyrkene. Hensikten med å følge rådet fra FFI er å frigjøre midler for å møte den situasjonen vi er i nå og de mulighetene den raske teknologiske utviklingen gir.

Fagmilitære råd

Forsvaret skal styrkes fremover. Likevel vil det være behov i Forsvaret som krever ytterligere ressurser, for eksempel er jeg ikke fornøyd med status på våre beredskapslagre. Dermed må jeg som forsvarssjef gi råd om omprioriteringer der jeg mener det er fornuftig. Noen av disse omprioriteringene kan jeg gjøre innenfor eget handlingsrom, noen er det departementet og vår egen statsråd som kan avgjøre, mens andre saker må løftes i regjering og/eller til Stortinget. Demokratisk kontroll med både status, utvikling og bruk av Forsvaret er godt forankret her i Norge.

Historisk sett har ikke fagmilitære råd alltid blitt fulgt, av forskjellige grunner. Etter at et råd er gitt kan våre politikere velge å avvise eller utsette en beslutning, det kan være at utfallet av rådet har blitt justert i dialogen eller det kan være at beslutningen blir annerledes enn anbefalt.

Forbedringspotensial

Siden jeg ble forsvarssjef har jeg arbeidet for at Forsvaret skal virke og være likest mulig organisert i fred, som i krise og krig. Jeg er overbevist om at Forsvaret dermed er mest troverdig og at terskelen for å utfordre Norge er så høy som mulig. Jeg er også sikker på at en kontinuerlig utvikling av Forsvaret gir mest mulig forsvarsevne innenfor de økonomiske rammene Forsvaret til enhver tid har. Vi er ikke der ennå. Den fragmenteringen av ansvarsforhold og prosesser som riksrevisjonen nylig har påpekt er et eksempel på at interne prosesser i forsvarssektoren kan forbedres.

Forsvaret har fortsatt mangler sett opp mot den vedtatte strukturen. For å rette opp i mangler kreves det prioriteringer. Da inneværende langtidsplan ble vedtatt kommenterte jeg at jeg ønsket en tidligere innfasing av luftvern, langtrekkende presisjonsild og økt personellramme. Etter kanselleringen av NH-90 er også helikoptre til støtte for våre fregatter og kystvakta viktig å få på plass. Det er også fortsatt velkjent etterslep innenfor beredskapslagre, vedlikehold og tilgang på reservedeler, selv om situasjonen er bedret de siste årene.

Ingen hvilepute

Ut fra de planene som ligger vil jeg derfor fortsette å gi fagmilitære råd der jeg mener Forsvaret totalt sett kan øke sin operative evne, om så også på bekostning av noe som vil få lavere prioritet. Forsvaret må, som resten av samfunnet, også sette tæring etter næring. Til sommeren skal jeg gi et nytt helhetlig fagmilitært råd om videreutviklingen av Forsvaret. Selv om det arbeidet med neste fagmilitære råd er godt i gang, så kan ikke det være en hvilepute for ikke å gi fagmilitære råd når det er riktig.

Til slutt er det våre politikere i regjering og storting som må ta de siste, vanskelige og endelige beslutningene. Sånn må det være i vårt demokrati.

Powered by Labrador CMS