RÅD: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er anmodet om å gi regjeringen sitt fagmilitære råd. Blant annet må han legge frem hvordan et samlet Norden i Nato kan styrke norsk og nordisk forsvarsevne. Her er han avbildet i sommer sammen med den svenske forsvarssjefen Micel Bydén.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Kristoffersen er bedt om å gi regjeringen fagmilitært råd
Forsvarssjefen ble fredag anmodet om å gi sitt fagmilitære råd om den videre utviklingen av Forsvaret. Rådet er en del av arbeidet med langtidsplanen for forsvarssektoren.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvert fjerde år lager regjeringen en langtidsplan for forsvarssektoren. En av de toneangivende innspillene til planen, er forsvarssjefens fagmilitære råd. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har fått frist til 31. mai på å levere sitt råd
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Mandatet på sju sider er signert forsvarsminister Bjørn Arild Gram. Det tar opp flere endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen, med stor vekt på Russlands invasjon i Ukraina, men nevner også Kina og klimaendringer.
– Når jeg nå ber forsvarssjefen om å utarbeide et nytt fagmilitært råd, har jeg bedt om innspill til hvordan vi ytterligere kan styrke forsvarsevnen. Forsvarsjefen skal gi råd om skalerbare tiltak og omprioriteringer i sine anbefalinger, sier Gram i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.
«Den sikkerhetspolitiske utviklingen utfordrer forsvarssektorens evne til å løse sitt
samfunnsoppdrag, slik dette er beskrevet i sektorens samfunnsmål og konkretisert gjennom
forsvarskonseptet, Forsvarets oppgaver med ambisjon og utledede mål for forsvarsevne.»
Det norske Forsvaret må innrettes for avskrekking og forsvar, og fungere bedre sammen med nasjonale og allierte styrker, står det.
«Dette innebærer at Norge, innenfor rammen av Nato, må råde
over relevante og tilstrekkelige maktmidler. FSJ skal identifisere i hvilke domener og innenfor
hvilke innsatsfaktorer den relative forsvarsevnen kan økes mest.»
Gram gir Kristoffersen noen såkalte «sentrale målsettinger».
Sentrale målsettinger
Evne til kontinuerlig situasjonsforståelse i norske nærområder, med særlig vekt på nordområdene
Motvirke konflikt gjennom å bidra til troverdig avskrekking og beroligelse basert på integrert samvirke med allierte
Over tid gjennomføre fellesoperasjoner i krise og krig i en alliert ramme for å forsvare Norge og allierte
Finland og Sverige i NATO
Evne til å motta, understøtte og fremføre allierte forsterkninger
Bidra til at NATO forblir en sterk og troverdig allianse
Bemanne forsvarssektoren med tilstrekkelig personell med riktig kompetanse til rett tid
Motstå påvirkning fra sammensatte trusler, herunder bidra til å redusere det norske samfunnets sårbarhet mot slike trusler
Videreutvikle totalforsvaret
Kontinuerlig innovasjon i tråd med sikkerhetspolitisk og teknologisk utvikling. Forbedring og effektivisering
En bærekraftig videreutvikling av forsvarssektoren
Forsvarsministeren ber om at forsvarssjefens forslag rangeres og kostnadberegnes.
– Nå skal jeg gå grundig gjennom mandatet. Siden det forrige fagmilitære rådet, har de sikkerhetspolitiske omgivelsene endret seg betydelig, sier Kristoffersen i pressemeldingen fra Forsvarsdepartementet.
Langtidsplanen legges frem for Stortinget hvert fjerde år, sist av Solberg-regjeringen i 2020. I oktober 2019 la daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen frem sitt fagmilitære råd for regjeringen.
Han delte opp rådet sitt i fire ambisjonsnivåer.
Det mest ambisiøse innebar blant annet fire nye fregatter, én ekstra ubåt, ti nye maritime helikopter, 16 nye taktiske helikopter til Hæren og Spesialstyrkene, et ekstra maritimt patruljefly og to ekstra transportfly. Han ville også ha fem nye manøverbataljoner, og åtte ekstra kampstøttebataljoner.
På personellsiden ville Bruun-Hanssen ha 8500 flere ansatte og 6500 flere vernepliktige.
Da den påfølgende langtidsplanen, som gjelder for 2021-2024 ble presentert i april 2020, lå den tett opp mot det som var beskrevet som det laveste ambisjonsnivået i det fagmilitære rådet.
To kommisjoner
Det er ikke bare forsvarssjef Eirik Kristoffersen som skal se inn i fremtiden. Regjeringen har oppnevnt både en forsvarskommisjon, ledet av Knut Storberget og en totalberedskapskommisjon, ledet av tidligere forsvarssjef Harald Sunde.
Storberget er blant annet bedt om å vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for å ivareta norsk sikkerhet. Kommisjonen skal se på løsninger i et 10- til 20-årsperspektiv.
Storberget skal levere sin rapport 3. mai 2022, mens Sunde har frist til 5. juni.
