Nyheter
Kristoffersen er bedt om å gi regjeringen fagmilitært råd
Forsvarssjefen ble fredag anmodet om å gi sitt fagmilitære råd om den videre utviklingen av Forsvaret. Rådet er en del av arbeidet med langtidsplanen for forsvarssektoren.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvert fjerde år lager regjeringen en langtidsplan for forsvarssektoren. En av de toneangivende innspillene til planen, er forsvarssjefens fagmilitære råd. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har fått frist til 31. mai på å levere sitt råd
Mandatet på sju sider er signert forsvarsminister Bjørn Arild Gram. Det tar opp flere endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen, med stor vekt på Russlands invasjon i Ukraina, men nevner også Kina og klimaendringer.
– Når jeg nå ber forsvarssjefen om å utarbeide et nytt fagmilitært råd, har jeg bedt om innspill til hvordan vi ytterligere kan styrke forsvarsevnen. Forsvarsjefen skal gi råd om skalerbare tiltak og omprioriteringer i sine anbefalinger, sier Gram i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.
Utfordrer sektorens evne
Blant annet står det:
«Den sikkerhetspolitiske utviklingen utfordrer forsvarssektorens evne til å løse sitt
samfunnsoppdrag, slik dette er beskrevet i sektorens samfunnsmål og konkretisert gjennom
forsvarskonseptet, Forsvarets oppgaver med ambisjon og utledede mål for forsvarsevne.»
Det norske Forsvaret må innrettes for avskrekking og forsvar, og fungere bedre sammen med nasjonale og allierte styrker, står det.
«Dette innebærer at Norge, innenfor rammen av Nato, må råde
over relevante og tilstrekkelige maktmidler. FSJ skal identifisere i hvilke domener og innenfor
hvilke innsatsfaktorer den relative forsvarsevnen kan økes mest.»
Gram gir Kristoffersen noen såkalte «sentrale målsettinger».
Forsvarsministeren ber om at forsvarssjefens forslag rangeres og kostnadberegnes.
– Nå skal jeg gå grundig gjennom mandatet. Siden det forrige fagmilitære rådet, har de sikkerhetspolitiske omgivelsene endret seg betydelig, sier Kristoffersen i pressemeldingen fra Forsvarsdepartementet.
Fire ambisjonsnivåer sist
Langtidsplanen legges frem for Stortinget hvert fjerde år, sist av Solberg-regjeringen i 2020. I oktober 2019 la daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen frem sitt fagmilitære råd for regjeringen.
Han delte opp rådet sitt i fire ambisjonsnivåer.
Det mest ambisiøse innebar blant annet fire nye fregatter, én ekstra ubåt, ti nye maritime helikopter, 16 nye taktiske helikopter til Hæren og Spesialstyrkene, et ekstra maritimt patruljefly og to ekstra transportfly. Han ville også ha fem nye manøverbataljoner, og åtte ekstra kampstøttebataljoner.
På personellsiden ville Bruun-Hanssen ha 8500 flere ansatte og 6500 flere vernepliktige.
Da den påfølgende langtidsplanen, som gjelder for 2021-2024 ble presentert i april 2020, lå den tett opp mot det som var beskrevet som det laveste ambisjonsnivået i det fagmilitære rådet.
To kommisjoner
Det er ikke bare forsvarssjef Eirik Kristoffersen som skal se inn i fremtiden. Regjeringen har oppnevnt både en forsvarskommisjon, ledet av Knut Storberget og en totalberedskapskommisjon, ledet av tidligere forsvarssjef Harald Sunde.
Storberget er blant annet bedt om å vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for å ivareta norsk sikkerhet. Kommisjonen skal se på løsninger i et 10- til 20-årsperspektiv.
Storberget skal levere sin rapport 3. mai 2022, mens Sunde har frist til 5. juni.
