Meninger

Forsvaret må ta et større eierskap til egen fremtid, egne behov og profesjonens innhold, skriver Jens Jahren. Dette bildet er fra Forsvarets opptak og seleksjon.
Forsvaret må ta et større eierskap til egen fremtid, egne behov og profesjonens innhold, skriver Jens Jahren. Dette bildet er fra Forsvarets opptak og seleksjon.

– Forsvaret må ta eierskap til egen fremtid

Man kan like det eller ikke, men Forsvaret handler om krig, skriver Jens Jahren i Befalets fellesorganisasjon (BFO).

Publisert

BFO heier på enhver debatt om Forsvarets kompetanse. Det er nå viktigere enn på lenge. Forsvaret mister ansatte med høy kompetanse og masse erfaring hver dag. Samtidig er hele utdanningssystemet satt på sparebluss. Harald Høiback, meg selv og flere andre har uttrykt sterk bekymring for Forsvarets utdanning

Les også: Jeg frykter at utdanningsreformen i Forsvaret svekker viljen og evnen til å tenke høyt utenfor det aksepterte ytterligere, skriver Harald Høiback.

Dette er syn og innspill som fortjener å bli tatt på alvor. En av de sterkeste røstene her er jo også faktisk «museumsvokter» - men det er nok ikke derfor vedkommende er så engasjert.

Profesjonsutdanningen - som var en av de beste lederutdanningene i Norge, har blitt en gedigen sparereform, og når virkningen har uteblitt, så øker kreativiteten i jakt på løsningsalternativer. Sist ut er å endre inngangen til offiseryrket. Fra en selvstendig treårig profesjonsutdanning til et årsstudium i militær ledelse. Dette er motsatt vei av det alle andre profesjonsutdanninger i samfunnet går.

Forsvarets rasjonale

Selve grunnlaget for en diskusjon om Forsvarets kompetansebehov må være basert på et udekket behov. Analysen for å få dette opp i lyset må basere seg på Forsvarets rasjonale; forsvare samfunnet i krig og krise, være en beredskapsorganisasjon som kan reagere rett i ulike situasjoner og som kan løse sine fredsoperative oppgaver.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

Det er dette som er Forsvarets «samfunnsansvar» - et komplekst og mangefasettert oppdrag som er svært krevende. Dette er grunnen til at man har en militær profesjon.

Det er liten tvil om at norske avdelinger og militært tilsatte har en meget god jobb og innsats.

Så er det også slik – heldigvis, at stresstesten av hele Forsvaret ikke har skjedd på mange år. Så vil mange hevde at avdelinger og ansatte har riktignok blitt testet godt de siste 20 årene gjennom mange oppdrag ute. Og det er helt rett. Det er liten tvil om at norske avdelinger og militært tilsatte har en meget god jobb og innsats.

Jeg påstår at grunnen til at dette har gått så bra, er å finne i den utdanningen de fikk.

God utdanning

Våre avdelinger har hatt en solid plattform av kunnskaper og ferdigheter, armert med holdninger. Dette fikk de gjennom en svært god profesjonsutdanning. Samtidig har vi ikke testet Forsvarets evne. For å forstå det behovet fullt ut, må man faktisk ty til historiebøkene for å skape dybde og trygghet i fremtidens forslag.

Man kan like det eller ikke; Men Forsvaret handler om krig.

Man kan like det eller ikke; Men Forsvaret handler om krig. Og det er oppdrag knyttet til dette som vil teste kunnskapen, ferdigheten og holdningen til den enkelte, samt samholdet og tilliten i avdelingene, til det ytterste. Dette gjelder uavhengig av hvilken type «krig man snakker om» - den kan føres på nettet eller på sjøen. Det som skal sikre at dette «virker» handler om den enkelte soldat, godt lederskap og avdelinger som deler verdier, er samtrente, har felles historier og referansepunkter - de stoler på hverandre. Det er dette som bygger robustheten.

Så skal jeg erkjenne at det er mange veier som kan føre til dette. Imidlertid er jeg helt sikker på at det å etablere ordninger som bidrar til å skape større avstand til å forstå dette samspillet og bli en del av det – det blir helt feil.

Det er gjennom en tydelig og velutviklet profesjonsutdannelse som har brakt oss dit vi er i dag, og det målet må være å videreutvikle mer enn å redusere.

Interessante tanker

BFO har sendt inn høringsinnspill til Svendsen-utvalgets rapport. Det er mange interessante tanker og forslag i denne, men problemet for oss handler om en åpenbar mangel på å vurdere kompetansebehovet når dette er mest nødvendig. Konteksten er fred og til en viss grad den digitale hverdags trusler. Dette mener BFO blir for smalt og ensidig på mange måter. Vårt innspill til Forsvarsdepartementet kan du lese her.

Et av innspillene er å åpne seg mer mot samfunnet. Vi deler denne forståelsen og ser at det ligger mange muligheter her. Samtidig er det viktig å se på helheten. Det er et politisk ønske og opplevd behov for å regulere Forsvaret gjennom egne lover og forskrifter. Dette medfører at tilsetting i Forsvaret er særegent, og skaper i seg selv et lukket system. Forsvarsdepartementet tar dette flere steg videre gjennom å gjennomregulere hvordan militært personell skal forvaltes og hvordan en karriere skal være. På toppen av dette har Forsvaret sine selvpålagte bestemmelser. Mange av disse er gitt for å skape en følelse av kontroll, samtidig som de er dysfunksjonelle når man ser på hva Forsvaret trenger og den ansatte ønsker.

Les også: Forvaltning av budsjetter i million- og milliardklassen kan sikkert gjøres av krigsskoleutdannede offiserer, men sivil kompetanse bør være å foretrekke, skriver Amanda Bergh Jensen.

På dette området har Svendsen-utvalget noen gode poeng som bør videreutvikles.

Må endre seg

Den stødige strømmen av nye krav, føringer og absoluttheter må stoppes og erstattes av mer tillitsbasert ledelse – fra departementet og gjennom stabene i Forsvaret.

Det er Forsvaret selv som forvalter mulighetene til å skape bedre og mer fleksible bestemmelser. Dette kan man oppnå gjennom det gode partssamarbeidet. Iallfall kan det være en start. Det vil kreve en mentalitetsendring – i dag opplever vi at utviklingen går feil vei, og også Forsvarsdepartementet må være lydhør til dette arbeidet. Den stødige strømmen av nye krav, føringer og absoluttheter må stoppes og erstattes av mer tillitsbasert ledelse – fra departementet og gjennom stabene i Forsvaret. Ønsket om å beholde og utvikle ansatte må følges opp av tiltak som virker. Det må bli samsvar mellom det som sies og det som blir gjort. Alt dette tas opp i rapporten.

Må ta eierskap

Jeg mener at Forsvaret selv må ta et større eierskap til egen fremtid, egne behov og profesjonens innhold. Nå kan det se ut som om alle andre aktører enn Forsvaret selv skal styre utviklingen og «hvordan man skal gjøre jobben». Det er både unikt og lite klokt på samme tid. Det blir som om vi – som uniformerte, skal utvikle legeprofesjonen.

La diskusjonen dreie seg mer om hvorfor Forsvarets behov er unikt, mindre om hva det kan være. Det svaret vil komme av seg selv.

Powered by Labrador CMS