Hvis samarbeidsavtalen med USA bryter med Grunnloven, må den stoppes i Stortinget

16. april i år undertegnet forsvarsminister Frank Bakke-Jensen en samarbeidsavtale mellom Norge og USA som han omtalte som en modernisering av de avtaler Norge har med USA fra 1950- og 1960-årene.

Den vil, om den blir godkjent av Stortinget, binde Norge sterkere til USAs strategi i stormaktrivaliseringen med Russland. Det er den viktigste siden ved denne avtalen, og vil måtte kreve grundige konsekvensanalyser. Men det er også god grunn for Stortinget til å vurdere om avtalen er forenlig med Grunnloven, hvor det fremgår av §25 at:

«Kongen har høgste befalinga over forsvarsmakta til riket. Denne makta må ikkje aukast eller minkast utan samtykke frå Stortinget. Ho må ikkje overlatast i framande makters teneste, og ingen krigsfolk frå framande makter, så nær som troppar til hjelp mot fiendsleg overfall, må dragast inn i riket utan samtykke frå Stortinget».

Til Stortinget

Amerikanske styrker er ikke underlagt norsk kommandomyndighet på norsk jord etter teksten i denne avtalen. Nå sendes den til Stortinget for godkjenning, men om avtaleteksten bryter med Grunnlovens ord, må det bli bråstopp der. Det Bakke-Jensen og regjeringen ser for seg er trolig en sandpåstrøing i Stortinget i første omgang for å komme i gang med infrastrukturbygging, og deretter en runde med lovendring, som vil kreve tid.

Les også:

– Drakamp om forsvarsmilliarder i USA

De uttalelser som er kommet fra medlemmer av Stortingets utenriks- og forsvarskomité om avtalen, blant dem komiteens leder, er urovekkende overfladiske. Det er fint at vi sikrer oss at amerikanerne kommer hit og øver, er omkvedet. Jeg vil sterkt anbefale at komiteen ber om å bli orientert om de strategidokumenter som forsvarsgrenene og Pentagon nylig har presentert for Kongressen, hvorav mange gjelder Arktis.

Komiteen bør også få se utredningen som RAND Corporation laget i fjor på bestilling fra Forsvarsdepartementet, med skryt av vårt forsvar som passer «hånd i hanske» med amerikanernes stridskonsepter.

Langtrekkende våpensystemer

Det norske forsvaret bør anskaffe langtrekkende presisjonsvåpen som kan nå mål på dypet av Russland, sies det blant annet i rapporten. Det nevnes rekkevidde på 300 km. RAND har siden 1948 vært viktigste premissgiver for strategi- og doktrineutforming for USAs militærmakt, både for konvensjonell og kjernefysisk avskrekking og krigføring.

Siden 2017 har RAND arbeidet med en Grand Strategy of Restraint, altså et mer tilbaketrukket USA. Arbeidet ble initiert under innflytelse av Donald Trumps tilnærming til utenrikspolitikk; økonomisk og militær konfrontasjonspolitikk mer enn diplomati og samarbeid; tilbaketrekning fra internasjonalt samarbeid og – ikke minst – nøring oppunder høyreekstreme og rasistiske krefter i det amerikanske samfunn.

Les også:

Regjeringen går lenger i å avskrekke Russland enn den norske befolkningen ønsker

Dersom det republikanske partiet ikke tar et oppgjør med Donald Trump og det han står for politisk, kan vi etter noen år oppleve et USA som ikke lenger er det demokrati som vi kjenner. Et fungerende demokrati krever at mer enn ett politisk parti bekjenner seg til demokratiske ideer, prinsipper og spilleregler; det synes som om det republikanske partiet, The Grand Old Party (GOP) er på vei bort fra dette grunnlaget.

Forhindret rettssak

Republikanerne hindret riksrettssak mot Trump etter angrepet på Kongressen 6. januar, og den 28. mai fikk også et forslag om oppnevning av en uavhengig kommisjon for granskning av angrepet tommelen ned av republikanerne i Kongressens senat. Kommisjonens mandat ville være å få frem sannheten om det som skjedde og komme med forslag til tiltak som kan hindre at noe slikt kan gjenta seg i fremtiden. Den sannheten frykter åpenbart de republikanske toppolitikere.

Les også:

– Bedre sent enn aldri

Forsvarskommisjoner har bidratt til å skape og formidle hovedstrømningene i norsk forsvarspolitikk, skriver Magnus Håkenstad.

Konturene blir stadig synligere av krefter som motarbeider demokratiet. Det republikanske partiets velgerbase består i hovedsak av voksne hvite amerikanere uten særlig utdanning, som bor enten på landsbygdene eller i byer og tettsteder som lenge har sett økonomisk stagnasjon og tilbakegang - og som for veldig manges del tilhører evangeliske menigheter. De demografiske og kulturelle realiteter fører til færre hvite og færre kristne, og landets økonomiske realiteter til færre jobber for amerikanere uten høyere utdannelse eller etterspurt teknisk-faglig kompetanse.

Små marginer

Joe Biden benytter presidentordrer så mye han kan, men for å få igjennom de reformer som er påkrevd for å reparere et skakkjørt amerikansk samfunn må reformene forankres med lovvedtak i Kongressen. Der møter Biden steil motstand fra GOP. Det er slett ikke sikkert at de små marginer som nå er på demokratenes side i Kongressen fortsatt vil være der etter mellomvalgene i 2022. Det kan snu. De progressive i Kongressen, med senator Bernie Sanders som lederfigur vil sette Biden under dobbelt press. Summen av dette kan føre til at USA får en republikaner som president etter valget i 2024. Det kan sågar bli Donald Trump!

Nå må stortingsrepresentantene virkelig tenke seg om og be om hjelp til å gå i dybden med den avtalen de får tilsendt for behandling.

En ny forsvarskommisjon og våre kompetente juridiske og sikkerhetspolitiske fagmiljøer må få si sitt før beslutning treffes i Stortinget.

Et utfall kan bli at den godkjennes med nødvendige endringer som ivaretar de hensyn Norge bør ta i den viktige balanse mellom avskrekking og beroligelse i forholdet til Russland.