– Drakamp om forsvarsmilliarder i USA

I mai skal USAs forsvarsbudsjett for 2022 vedtas i Kongressen. Konkurransen forsvarsgrenene imellom er skarpere enn vi har sett de senere årene, og uenigheten mellom republikanere og demokrater er stor og frontene steile. Det er også stor uenighet innad i den demokratiske leir. Drakampen gjelder både totalbudsjettets størrelse og fordelingen på forsvarsgrener. Inneværende års forsvarsbudsjett er på rundt 740 milliarder dollar, som er omtrent 40 prosent av verdens samlede utgifter til militært forsvar.

Det er en enorm kjøpekraft på det innenlandske amerikanske marked i et så stort budsjett, og tilsvarende store ringvirkninger for næringsliv og arbeidsplasser. Dette søkes utnyttet for politisk profilering for alt det er verdt av kongressmedlemmene, og kommer ofte til uttrykk som stillingtaking til konkrete programmer og prosjekter i forsvarsgrenene. Fra forsvarsgrenene kommer det ene policy-dokument etter det andre til Kongressen for å underbygge behov.

Ønsker mer

Republikanerne presser på for budsjettvekst på 3-5 prosent, mens venstrefløyen i det demokratiske partiet vil ha kutt. Ti prosent kutt er senator Bernie Sanders uttalte mål. Uansett hvor balansepunktet vil ligge for å få neste og kommende års forsvarsbudsjetter igjennom i Kongressen, vil det være misnøye i begge de dominerende politiske partier. Sanders-fløyen vil bruke innsparing på forsvar til å bedre kårene for de dårligst stilte i samfunnet. Republikanerne har ikke sans for slik politikk; skattelettelser synes å være et slags politisk universalmiddel i den leiren.

Selv i verdens største økonomi er det en grense for hvor langt strikken kan tøyes. De gigantiske støttepakkene til koronarelaterte tiltak og den nylig fremlagte plan fra president Joe Biden for opprusting av USAs nedslitte infrastruktur og satsing på klimavennlig omstilling kommer på toppen av en allerede meget anstrengt nasjonal økonomi. Det kan se ut til at drakampen om bevilgninger til ulike presserende formål vil ende med flate forsvarsbudsjetter i årene som kommer, noe som i praksis betyr kutt. US Army vil merke dette mest med inflasjonseffekten av ca én og en kvart million personer på lønningslistene. Moderniseringsprosjekter er blitt lidende de siste 10 -15 år som følge av kostbare kriger i Irak og Afghanistan.

Det verste eksempel er US Armys prestisjeprogram «Future Combat System» som kostet ca. 20 milliarder dollar før det ble terminert uten å ha kommet til anvendelse.

Ledelsen i US Army nærmest trygler nå om å få tre år med «solid budgets» for å kunne gjennomføre påkrevd modernisering og omstilling.

Kinas militære vekst

Les også:

– Vi er ikke gratispassasjerer i Nato

Det er primært veksten i Kinas militære kapasitet i alle domener; til sjøs, til lands, i luften og i verdensrommet – konvensjonelt og kjernefysisk – som er i fokus for alle forsvarsgrener. Arktis er også med, men ikke med samme vektlegging. Vi har sett hvordan de første omstillinger berører Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk, og mer vil komme. For oss er det omleggingen av det amerikanske marinekorpsets (USMCs) organisasjon og stridskonsept som meldte seg først. Det var den forutseende sjef for USMC, general David H. Berger som så tegningen og tok grep for å styrke forsvarsgrenens relevans inn i fremtiden innenfor en strammere økonomi.

Korpset skal slankes med 12.000 soldater de nærmeste årene, stridsvogner og tradisjonelt artilleri og bombekastere skal bort og antall kampfly i skvadronene reduseres; inn kommer langtrekkende presisjonsvåpen, droner, ubemannede fartøyer, avanserte kommunikasjons- og måloppdagelsessystemer, elektronisk krigføringskapasitet, samt multikompetente soldater i små enheter med evne til å skjule seg og sine våpen ved lav elektronisk profil. General Berger var ute i tide til å ligge noen hestehoder foran US Army som ønsker å satse på mye av det samme. Den 23. mars presenterte stabssjefen i US Army, general James McConville dokumentet «Army Multi-Domain Transformation». Der beskrives hvordan forsvarsgrenen skal moderniseres for til enhver tid å være overlegen de stater som utfordrer USAs militært (les: Kina og Russland), primært for å avskrekke, men også for å vinne om det kommer til krigshandlinger.

Innsidere

Les også:

Forsvarspublikasjon: F-35 tre ganger dyrere å fly enn Forsvaret anslår

Et viktig nytt element er å deployere små enheter, med samme kjennetegn som det USMC satser på, langt fremme som «inside force», konkret beskrevet som utplassering på øyer i en kjede fra Indonesia via Filippinene til Japan, innenfor en geografi som Kina har erklært som «Anti-Access/Area Denial» i sine forsvarsplaner.

Hvordan USA skal få det skisserte konsept til å virke i praksis, når de berørte land må antas å ikke ville provosere Kina med deltakelse i et slikt konsept, sies det ikke noe om i dokumentet. Sjefen for US Air Force Global Strike Command, general Timothy Ray har kritisert konseptet i sterke ordelag, gjengitt i «Defense News» 2. april. Han mener at konseptet er kostbart, overlappende og tåpelig («Honestly – I think the idea is stupid»). Adressen er nok Kongressen. Mens Army og Air Force i etterkant prøver å glatte over dette pinlige intermesso, sender sjefen for USMC et brev til sine politiske overordnede med en gjennomarbeidet plan for omstilling langs de linjer som er nevnt ovenfor. Det skal gjennomføres innen 2030, og uten behov for økte budsjettrammer. Elegant av general Berger.

Hvilken betydning det kan få for USMC at storebror US Army tar etter på den måten som er beskrevet, er ikke lett å forutsi. Det kan bety at US marines får en klarere og mindre diskutabel rolle på Natos nordlige flanke og i den arktiske region; men det kan også bety at den tøffe budsjettkrigen som utfolder seg i Washington D.C. vil føre til at USMC etter hvert taper terreng. Det kan peke i den retning når US Army 16. mars (US Army Public Affairs) la frem et annet policy-dokument med tittelen «Regaining Arctic Dominance». Her skisseres hvordan forsvarsgrenen skal «generate Arctic-capable forces ready to compete and win in extended operations in extreme cold weather and high-altitude environments».

Kina og Russland

Les også:

– Marginale endringer får konsekvenser

Det er særlig Russland, men også den tiltagende interesse og tilstedeværelse fra Kinas side i den arktiske region som skal konfronteres. Den første testen på hvordan forsvarsgrenene vil klare seg i et samspill i Arktis etter de nye retningslinjer kommer i øvelsen «Northern Edge» som starter 3. mai med ca. 10.000 soldater fra alle forsvarsgrener, 300 fly og enheter fra det ferske Space Force.

Om Forsvarsdepartementet kunne lette litt på sløret om hva man forhandler med amerikanerne om i den såkalte modernisering av våpenhjelpavtalen fra 1950, kunne vi kanskje fått vite noe om hvordan vårt eget forsvar kan og bør bli berørt. Det dreier seg om nye stridskonsepter med introduksjon av langtrekkende presisjonsvåpen, droner og ubemannede fly og fartøyer, nye navigerings- og kommunikasjonssystemer (uavhengig av GPS), robotikk og kunstig intelligens og mye mer. Mens det meste er pip åpent om slikt i USA, synes taushet og hemmelighold å være en viktig del av myndighetenes sikkerhetspolitiske strategi her hjemme.

På enkelte områder ligger både Kina og Russland foran USA når det gjelder anvendt militærteknologi, som hypersoniske missiler og kunstig intelligens.

Det vil skje mye i løpet av en tiårs periode som skaper endringer i det sikkerhetspolitiske landskap Norge befinner seg i. Utfordringen ligger klart i dagen for den nye forsvarskommisjonen.