Meninger
GRENSEVAKT: Vi holder orden i eget bo ved hjelp av for eksempel kystvakt og grensevakt, skriver Elisabeth Natvig. Her ser vi grensejegere langs grensa til Russland.
Foto: Mats Grimsæth / Forsvaret
– Vi er ikke gratispassasjerer i Nato
Forsvaret er styrket gjennom de siste årene og vår forsvarsevne har blitt bedre siden 2018, skriver viseadmiral Elisabeth Natvig.
Delta i debatten?
Har du noe på hjertet og ønsker å delta i debatten?
Send oss en e-post på debatt@fofo.no.
La meg først konstatere at Heier og jeg er enige om at Norges forsvarsproblem ikke hovedsakelig ligger i landdomenet. Her har nok jeg latt meg forvirre av at han i intervjuet med TV2 sier at «Utfordringene er spesielt store på landsiden, men..» Og lengre ned i intervjuet sier han «Vekten legges på såkalte strategiske kapasiteter fremfor et bredere forsvar..»
Da var det rimelig å anta at Heier ikke var enig i at man prioriterer strategiske kapasiteter.
Jeg deler ikke Heiers oppfatning av at vi er gratispassasjerer i Nato, vi bidrar med etterretning og overvåkning hver eneste dag til alliansen. Vi ivaretar stående beredskap med F-16 (snart F-35) for nordområdene og vi holder orden i eget bo ved hjelp av for eksempel kystvakt og grensevakt.
Vi øver og trener med allierte i alle domener, på den måten sikrer vi samvirke og kan operere sammen med dem ute og hjemme.
Vi ønsker en bred debatt og det er en misforståelse dersom noen tror det er nødvendig å ha dekke i universitets- og høgskolelovgivning for å delta.
Dette mener jeg vi gjør bra innenfor de ressursrammene og de prioriteter Storting og regjering har gitt, selv om det alltid er rom for enda bedre oppdragsløsning.
En bred debatt
Når det gjelder medienes dekning av forsvarspolitikken tror jeg den er mer hemmet av at for få deltar i debatten enn den er av meg. Vi ønsker en bred debatt og det er en misforståelse dersom noen tror det er nødvendig å ha dekke i universitets- og høgskolelovgivning for å delta. Tiden da mediehusene kunne holde seg med journalister som kunne fordype seg i forsvar er i all hovedsak forbi. Dessuten må nok vi som er interessert i forsvarspolitikk innse at dette ikke opptar folk flest på samme måte.
Vi kunne gjerne ønske at forsvarsdebatten var mer sentral eller at betalingsviljen var større. Det er dog ikke realiteten.
Heier tar feil
Heier hevder det er svært usannsynlig at det har vært bedring i den operative evnen og især utholdenheten siden 2018. Der tar han også feil ifølge de årlige vurderingene av operativ evne som utarbeides hvert år av Forsvaret selv. Forsvaret er styrket gjennom de siste årene og vår forsvarsevne har blitt bedre siden 2018. Vår beredskap og utholdenhet er bedre, men det tar mange år å bygge den opp til et tilfredsstillende nivå.
Forsvaret er styrket gjennom de siste årene og vår forsvarsevne har blitt bedre siden 2018.
Heiers påstand om at jeg tar feil når jeg sier vi benytter nok til forsvar er gal på to måter. Jeg har for det første ikke sagt at vi bruker nok. Jeg har derimot sagt at vi bruker relativt sett mye.
Høyere enn snittet
Det er korrekt så lenge våre budsjetters andel av BNP er høyere enn gjennomsnittet i Nato.
At det ikke er «fagmilitær dekning» for å si at vi benytter nok har Heier selvfølgelig helt rett i – men det er fordi dette ikke er et fagmilitært spørsmål. Det er et spørsmål om hvilken risiko våre politikere vil leve med. Eller for å sitere hans kollega Paal Sigurd Hilde ved IFS:
«Det er i siste instans et politisk spørsmål som dreier seg om prioritering mellom ulike samfunnsformål.»
