– Oppsiktsvekkende fra Tormod Heier

Oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole sier i en kommentar til TV 2 at det er oppsiktsvekkende at Nato kommer med kritikk av Norge i forbindelse med «NATO Defence Planning Process (NDPP)». Det er vel mer oppsiktsvekkende at Heier, som bør være kjent med norsk og alliert forsvarsplanlegging, ikke er bedre kjent med NDPP prosessen og hvordan Natoutvikler styrkemål for medlemsnasjonene. I denne prosessen påpeker Nato konsekvent hvilke forbedringer alliansen ønsker ved det enkelte lands forsvar, det er prosessens hensikt.

Videre mener han at vekten legges på strategiske kapasiteter fremfor et bredere og mer utholdende forsvar som kan vise tilstedeværelse og synlighet over tid. Hva et bredere forsvar i denne sammenheng er uklart.

Stor bredde

Det er knapt noen småstat som har bevart den samme bredden i forsvarets kapabiliteter som Norge. Et mer utholdende forsvar har blitt bygget gjennom de siste årene ved å satse mer på personell, reservedeler og beredskap - altså en bedre dybde i Forsvaret.

Det er likevel en grense for hvor mye nasjonal utholdenhet Norge som allianseavhengig nasjon har bruk for. Får vi ikke alliert hjelp, spiller det liten rolle hva vi ellers gjør. Heier hevder at denne satsningen på strategiske kapasiteter medfører at Norge må ha hjelp av allierte styrker i fredstid. Da må det forstås slik at hvis vi ikke hadde satset på overvåkningsfly, ubåter eller kampfly, men heller satset på større landstyrker hadde vi ikke behøvd alliert aktivitet i Norge.

Ønske fra Nato

Det er i beste fall naivt. Situasjonsforståelse i våre nærområder er en absolutt forutsetning for å holde orden i eget bo og et meget viktig bidrag til våre allierte og Nato. Denne situasjonsforståelsen bygger vi blant annet ved hjelp av overvåkning og en god etterretningstjeneste. Vi ønsker å ha god kunnskap om det som skjer i våre områder, derfor er strategiske kapasiteter som overvåkingsfly og ubåter viktig. Det ønsker også Nato at vi skal ha. Den kritikken Norge får denne gangen er beskjeden, sammenlignet med hva vi ville fått ved å følge Heiers oppskrift.

Les også:

Bombefly på Ørland: – Føyer seg inn i et mønster

Det må heller ikke fremstå som om alliert tilstedeværelse er uønsket. Tvert imot. Vi ønsker at allierte styrker skal trene og øve i Norge. Det gir oss verdifull og helt nødvendig kompetanse. Samvirke med våre allierte gjør at vi blir bedre, de blir kjent i våre områder og vi utvikler prosedyrer og tester ut teknologi som virker i arktiske strøk. Uten denne gjensidige treningen og testingen vil forsterkningene være verdiløse den dagen det eventuelt blir bruk for dem.

Presisjonsvåpen

Teknologiutviklingen som gjør det mulig å levere våpen på lang avstand med stor presisjon utfordrer dessuten den tradisjonelle tankegangen rundt hvordan Norge og alliansen skal forsvares. Med dagens teknologi og implementering av den, vil ikke norsk territorium lengre være nødvendig for Russland for å beskytte egne strategiske kapasiteter. Det gjør at vi må evne til å forsvare oss på annen måte enn med bare bakkestyrker med enkle våpen.

Norge bruker relativt sett mye penger på forsvar. Vi som tjenestegjør her hver dag skal sørge for å få mest mulig effekt ut av de avsatte ressursene og bidra til en utvikling av forsvaret som er den best mulige.